Endringer i inntektssystemet for kommunene, har stått sentralt i budsjettarbeidet for den kommende planperioden. Forventninger om en endret kommunestruktur som følge av den pågående kommunereformen, er også tillagt vekt gjennom noen av endringene i inntektssystemet. Det mest sentrale planverket kommunestyret vedtar, er kommunens handlingsplan eller budsjett for det enkelte år samt den kommende økonomiplanperioden. Dette planverket beskriver de økonomiske rammene for all planlagt aktivitet i det kommende året, konsekvensene av disse og nye aktiviteter i den kommende økonomiplanperioden.

Innbyggerne i Molde kommune har et godt tilfang av gode kommunale tilbud og tjenester. Dette er tidligere bekreftet gjennom ulike nasjonale kartlegginger så som levekårsundersøkelser samt det forhold at Molde kommune gjennom inntektssystemet defineres som en rimelig kommune å drifte. Tilgangen på attraktive arbeidsplasser i Molde kommune er fortsatt stor trass i en svak økning i arbeidsledigheten som særlig rammer oljerelatert industri og beslektede næringer. Arbeidsinnpendlingen fra omkringliggende kommuner er som en følge av dette rekordstor. Videre har arbeidsinnvandringen over tid vært betydelig, men har som en følge av situasjonen på arbeidsmarkedet blitt kraftig redusert. Dette er sannsynligvis en medvirkende årsak til en negativ folketallsutvikling første halvår i 2016 kombinert med sviktende skatteinngang. Folketallsutviklingen i Molde kommune har vært positiv og de senere årene noe høyere enn for landet som helhet. Folketallet i Molde kommune har i perioden 1. januar 2012 til 1. januar 2016 vokst fra 25 488 til 26 732, eller med 4,9 pst. I landet som helhet vokste folketallet i samme periode med 4,6 pst. Mottak og bosetning av flyktninger har også vært en medvirkende årsak til folketallsveksten i kommunen de senere årene. Fra 1. januar til 1. oktober i år har folketallet i Molde blitt økt med 93 personer. Hele veksten kom i tredje kvartal.

Trygghet, gode sosiale nettverk, arbeid og familie er alle elementer som gjerne defineres inn i et velfungerende velferdssamfunn. Naturgitte skjønne omgivelser er også viktig for mange. Gjennom gode offentlige tjenester til barn, unge, eldre og funksjonshemmede, som er kommunens prioriterte målgrupper, ivaretas primærbehovene til alle disse gruppene. Derigjennom skapes trygghet som er så viktig i alle faser av livet, noe som gjør Molde kommune til en god kommune å tilbringe alle deler av livet i for det store flertallet av befolkningen.

De inntekstforutsetningene som fremkommer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017, danner i tillegg til egne forutsetninger grunnlaget for kommunens budsjett for 2017 og økonomiplan for perioden 2017–2020.

Enkelte områder er, som i budsjettet for 2016, synliggjort på en detaljert og tydelig måte. Dette kommer blant annet til uttrykk i forklaringen knyttet til tildelingen av rammetilskudd for 2017.

Molde kommunes budsjett for 2017 foreligger kun i elektronisk format noe som har vist seg å være en god løsning. Tilbakemeldingene fra brukerne av budsjettdokumentet for 2016, som også var i elektronisk format, har i all hovedsak vært positiv.

I 2016 er det som tidligere år gjennomført dialogmøter mellom politisk og administrativ ledelse. Formannskapet er dialogkomite på politisk side og møtene gjennomføres i forlengelsen av ordinære formannskapsmøter. Første møte i dialogprosessen ble avholdt 26. april, hvor rådmannens forslag til økonomiske rammer for 2017 ble drøftet. Formannskapet som dialogkomite gav sin tilslutning til rådmannens forslag som så ble utsendt til avdelinger, enheter og foretak. Skrivet som ble utsendt redegjorde for de økonomiske rammene den enkelte leder skulle forholde seg til i arbeidet med budsjettet. Enhetene meldte så endringer i ulike ressursbehov. Rådmannen gjennomførte møter med alle avdelinger, enheter og foretak i juni, hvor rammene for 2017 ble gjennomgått og drøftet. Også de hovedtillitsvalgte var invitert til disse møtene.

Med bakgrunn i at kommunen gav høringsuttale til forslaget om nytt inntektssystem i sitt møte den 23. februar 2016, og konsekvensene av revidert nasjonalbudsjett ble innarbeidet i budsjettrevisjonen som gikk til politisk behandling i juni, ble det i år ikke gjennomført dialogmøte med revidert nasjonalbudsjett for 2016 og kommuneproposisjon for 2017 som tema. Dialogmøte 2 ble derfor gjennomført i forlengelsen av formannskapsmøtet den 25. oktober hvor hovedtemaet var uløste økonomiske utfordringer som rådmannen ville ta stilling til i sin skisse til budsjett. Årets siste dialogmøte ble gjennomført den 15. november hvor rådmannens foreløpige skisse til budsjett for 2017 og økonomiplan for perioden 2017–2020 ble presentert og drøftet.

Fastsettingen av de økonomiske rammene i første dialogmøte med de politiske føringer som der ble lagt, de etterfølgende administrative drøftingene samt de politiske signalene som ble gitt ved behandlingen av rammesaken i kommunestyremøtet den 15. september, har så langt dette har vært mulig, vært styrende for rådmannens videre arbeid med budsjettet. Også under årets budsjettprosess har rådmannen hatt stort fokus på effektivisering og utgiftsreduksjoner. Dette skyldes ikke minst behovet for å bygge økonomiske buffere til å møte uforutsette økonomiske utfordringer, men også for å skape et nødvendig økonomisk handlingsrom.