I forslaget til statsbudsjett for 2017 konstateres en fortsatt stram kommuneøkonomi som vil kreve en betydelig grad av effektivisering for at tjenester skal produseres og leveres i nødvendig omfang og av tilfredsstillende kvalitet. Rettighetslovgivningen, som stadig øker i omfang, vanskeliggjør ofte en slik effektivisering og påfører kommunesektoren en stadig økende mengde klagesaker med en tiltagende byråkratisering som resultat. Dette er hverdagen kommunesektoren har å forholde seg til. Forslaget til statsbudsjett som ble fremlagt i oktober, løser ikke Molde kommunes utfordringer, men oppleves å være på linje med inneværende års statsbudsjett. Med de store globale utfordringene i verdensøkonomien som bakteppe, er Molde kommune innforstått med at regjeringen også denne gangen ser behovet for et stramt økonomisk grep rundt landets økonomi. I så måte kan kommuneopplegget for de senere årene fortone seg som langt bedre enn det man kunne forvente og for så vidt frykte. Når det er sagt, viser forslaget til kommunerammer for 2017 at det fortsatt satses på kommunene på tross av omfattende økonomiske problemer både i Europa og i store deler av verden for øvrig. Det forventes også at kommunene selv skaper økonomisk handlingsrom i 2017 ut over tilførsel av midler. Dette skal skje gjennom effektivisering av tjenesteproduksjonen. Forslaget til statsbudsjett for 2017 samsvarer for øvrig godt med det som ble skissert i kommuneproposisjonen i vår.

Kommunesektoren vil også i årene som kommer levere gode tjenester i et betydelig omfang til de av landets innbyggere som har de største behovene for hjelp og bistand. At viljen lokalt er større enn den økonomiske evnen, er noe sektoren må leve med.

I Molde kommune er helt nødvendige effektiviseringstiltak forutsatt å skulle gjennomføres mer planmessig og strukturert enn tidligere gjennom aktiv bruk av effektiviseringsverktøyet Lean i alle enheter. Bruken av Lean som effektiviseringsverktøy er like mye innføring av en kultur eller et tankesett hvor enhver operasjon må optimaliseres gjennom grundig vurdering av nødvendig ressursbruk. Medarbeiderinvolvering står sentralt i Lean og det er en kjensgjerning at det største effektiviseringspotensialet finnes i skjæringspunktet hvor tjenestene møter brukerne.

Kommunestyret reviderte i k-sak 63/16 kommunens driftsbudsjett for 2016 i den grad det økonomiske handlingsrommet gav anledning til dette. Videre ble investeringsbudsjettet revidert i k-sak 64/16. De av endringene som ble vedtatt i disse sakene, med konsekvenser for senere år, er innarbeidet i rådmannens skisse til budsjettrammer for 2017 og videreført i planperioden 2017–2020.

Selv om rammetrekkene som ble gjennomført i 2015 og 2016 ble tilbakeført gjennom rammesaken for 2017, videreføres en stramhet i de økonomiske rammene for de aller fleste områder. Det ble imidlertid gjennom vedtaket i rammesaken signalisert styrkinger innen de største tjenesteområdene så som skole, barnehage og pleie og omsorg. Rammene til de tjenesteproduserende enhetene ble i rammesaken samlet økt med netto 44,3 mill. kroner. Mye av dette var en videreføring av elementer fra budsjettrevisjonen for 2016. Noe av handlingsrommet som ville oppstå fra 2017, når kommunen var ferdig med underskuddsdekningen fra tidligere år, ble benyttet ved salderingen av rammesaken. Allikevel ble det i saken forutsatt avsatt 11,1 mill. kroner til kommunens disposisjonsfond i 2017.

Forslaget til statsbudsjett for 2017, gir Molde kommune en økning i anslaget på de frie inntektene i forhold til oppgavekorrigert budsjett for 2016 som dekker forventet lønns- og prisvekst, økte pensjonskostnader og noe av økningen i demografikostnader. Videre dekkes de politiske føringene i rammetilskuddet til tidlig innsats i skolen, opptrapping rus-området, helsestasjon og skolehelsetjeneste og opptrapping habilitering/rehabilitering. Etter nye beregninger, forventes skatteinntektene for kommunesektoren i år å øke med anslagsvis 3,8 mrd. kroner ut over det som ligger i vedtatt statsbudsjett. Denne veksten ser det ikke ut til at Molde kommune vil ta del i. Derfor settes eget skatteanslag for 2017 ned med 10,0 mill. kroner i forhold til anslaget i statsbudsjettet. Som tidligere nevnt er det også i forslaget til statsbudsjett for 2017 synliggjort et potensiale til å skape økonomisk handlingsrom i kommunesektoren gjennom et omstillings- og effektiviseringskrav på 0,5 pst. som vil gi et økt handlingsrom på 1,5 mrd. kroner.

Kommunestyret vedtok i sak 120/16 7,0 mill. kroner i økte skatteinntekter.

Renteutgifter er for 2017 regnet til gjennomsnittlig 1,75 pst. Dette er noe høyere enn budsjettet for 2016, men i samsvar med utviklingen i rentemarkedet den senere tiden med økte lange renter og økte marginpåslag. Det forutsettes i planperioden at renten vil holde seg på dette nivået. I dette ligger at rentebanen endres i forhold til gjeldende økonomiplan hvor det var forutsatt en årlig renteoppgang. Kommunens renterisiko de nærmeste årene er hovedsakelig knyttet til utviklingen i Norges Banks styringsrente som igjen har betydning for NIBOR-renten som kommunen har knyttet sine lånevilkår til.

For å komme i økonomisk balanse, er enkelte av de økte ressursbehovene som ikke kan velges bort og som er blitt synliggjort i årets budsjettrevisjon samt i rammesaken som ble behandlet av kommunestyret 15. september 2016, innarbeidet i driftsrammene. Rammesaken bygde i det vesentlige på signalene fra dialogmøtet i april, budsjettrevisjonen for 2016 og de innmeldte endringene i ressursbehov fra avdelinger, enheter og foretak. Det som fortsatt skaper utfordringer ved balanseringen av kommunens driftsbudsjett, er gjennomføring av kommunens helse- og omsorgsplan. Når kommunestyret hadde rammesaken for 2017 til behandling, fattet de følgende vedtak:

«Som utgangspunkt for rammene i driftsbudsjettet for 2017 og økonomiplanen for perioden 2017–2020, legges rammene i vedtatt økonomiplan, korrigert for vedtatte budsjettendringer og andre endrede forutsetninger til grunn. Dette i tråd med saksopplysningene i denne saken og i henhold til rammene som beskrives under det enkelte tjenesteområde.

Kommunestyret ber om at budsjettrammene for pleie og omsorg blir tilpasset innfasingen av Nobel-bygget som ny enhet for heldøgnsbemannet bofellesskap og eventuelt økt kapasitet for sykehjemsplasser på Råkhaugen.»

Dette er svart ut ved at driften av Nobel-bygget er innfaset med helårsvirkning fra 2018 med en betydelig rammeøkning. Ledig kapasitet ved Råkhaugen omsorgssenter vil gradvis tas i bruk ved at det overføres beboere fra Kirkebakken. I første omgang dreier dette seg om 8 plasser og skjer innenfor de økonomiske rammene til Kirkebakken og Råkhaugen.

Det som de senere årene har vært kommunens desidert største utfordring, er at utgiftene i noen år har vært større enn hva inntektene tillater. Dette medførte underskudd på 19,9 mill. kroner i 2013 og nytt underskudd for 2014 på 36,9 mill. kroner. Det ble derfor satt i verk tiltak allerede høsten 2014 som skulle gi effekter i de to årene hvor underskuddene skal dekkes inn (2015 og 2016). Akutte tiltak i kombinasjon med de langsiktige, bærekraftige og varige tiltakene av mer strategisk art er løpende blitt iverksatt. Det regnskapsmessige resultatet for 2015 viser at kommunen har lykkes med å snu en negativ utvikling. Ikke bare ble underskuddet fra 2013 dekket dette året, men regnskapet ble gjort opp med et udisponert mindreforbruk på 37,1 mill. kroner som ble avsatt til fond.

Kommunen har fortsatt utfordringer innenfor mange områder hvor det er behov for en enda større tjenesteproduksjon, noe som også er et tegn på at forventningene til den kommunale tjenesteproduksjonen er vesentlig større enn hva de økonomiske ressursene gir rom for. Selv om ulike tiltak som blir iverksatt i tiden fremover vil merkes når det gjelder omfang og til dels kvalitet på tjenesteleveransene, vil budsjett og økonomiplan for kommende år allikevel dekke de primære behovene for kommunens innbyggere. Selv om mye av fokuset ved utarbeidelsen av budsjett og økonomiplan ofte går på de tilpasningene som må gjøres, nedskjæringer og effektiviseringstiltak, må det aldri glemmes at kommunen innenfor en samlet økonomisk ramme på ca. 1,9 mrd. kroner, produserer svært omfattende tjenester av høy kvalitet til sine innbyggere og da spesielt til de som trenger det mest.

I Molde kommunes regnskap for 2016 skal underskuddet på 36,9 fra 2014 dekkes i sin helhet. Selv om økonomirapporteringen så langt i år har hatt en negativ prognose for året, tyder mye på at kommunen også for dette året vil nå sine ambisjoner om å skape en sunn økonomisk balanse mellom inntekter og utgifter. Prognosene har for øvrig bedret seg mot slutten av året noe som bekrefter en positiv utvikling. Den aller største ubalansen finnes fortsatt innenfor pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmede hvor prognostisert merforbruk for 2016 i økonomirapporten per 2. tertial er på samlet 11,5 mill. kroner. Ressurskrevende tjenester er hovedårsaken til de negative prognosene.

Balanseringen av driftsbudsjettet for 2017, skjer i stor grad gjennom videreføring av mye av stramheten i budsjettrammene for 2016. Den store forskjellen mellom disse to budsjettårene er at det i budsjettet for 2017 ikke skal dekkes inn tidligere underskudd, mens det i budsjettet for 2016 skal dekkes inn 36,9 mill. kroner. Ved videreføring av det meste av stramheten fra 2016, vil dette utgjøre et økonomisk handlingsrom som kan settes av for senere bruk eller benyttes til styrking av ulike tjenester. I tillegg er pensjonskostnaden redusert i forhold til opprinnelig budsjett 2016 med 10,0 mill. kroner, skatteinntektene økt med 12,0 mill. kroner samtidig som forslaget til statsbudsjett har gitt et handlingsrom på 12,0 mill. kroner. De økonomiske utfordringene for 2016 som fremkommer senest gjennom økonomirapporteringen for 2. tertial, prognostiserer et samlet forventet merforbruk for året på 5,7 mill. kroner. I den grad enhetene som rapporterer et forventet merforbruk på samlet 16,3 mill. kroner drar den forventede og prognostiserte ubalansen med seg inn i 2017, øker behovet for rasjonalisering og effektivisering tilsvarende. Dette ser i første rekke ut til å gjelde pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmede. Det er nå viktig at en samlet balanse mellom inntekter og utgifter, slik regnskapet for 2015 viste, videreføres inn i den kommende planperioden. Det må arbeides for å frigjøre et økonomisk handlingsrom som kan absorbere negative svingninger som vil komme i løpet av et budsjettår. Dette gjelder ikke minst en «buffer» som kan utligne noe av renterisikoen kommunen løper på et særdeles stort lånevolum. I budsjettet for kommende planperiode blir netto driftsresultat, som burde vært betydelig større (1,75 pst. av brutto driftsinntekter), avsatt til disposisjonsfond. Dette innebærer avsetning av samlet 22,7 mill. kroner i 2017, 14,7 mill. kroner i 2018, 8,4 mill. kroner i 2019 og 7,0 mill. kroner i 2020.

Driftsbudsjettet for 2016 er, som tidligere nevnt, gjennomgående et stramt budsjett på alle driftsområder. Et slikt budsjett krever en effektiv og aktiv økonomistyring. Med bakgrunn i dette utvider kommunen stadig bruken av det balanserte målstyringssystemet gjennom rapportering av nye nøkkeltall og produksjonsdata. Kontinuerlig forbedring er en målsetting innen all tjenesteproduksjon i Molde kommune. I den sammenhengen vil Lean-verktøyet fortsatt bli benyttet flittig i årene som kommer. Kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser i hele den kommunale tjenesteproduksjonen, vil være avgjørende for om kommunen skal lykkes med sitt pågående økonomiske omstillingsarbeid uten at tjenestene til innbyggerne blir for hardt rammet.

Molde kommune har de senere årene hatt store økonomiske utfordringer. Med store merforbruk og underskudd både i 2013 og 2014, ble bremsene satt på for alvor høsten 2014. Innføring av ansettelses- og innkjøpsstopp var av tiltakene som ble iverksatt og disse ble langt på vei videreført både i 2015 og 2016 hvor de tidligere underskuddene skulle dekkes. Dette blant annet for at kommunen skulle unngå å havne på ROBEK-listen og derigjennom bli underlagt en begrenset kontroll av Fylkesmannen. Tiltakene som ble iverksatt i 2014 og 2015 har gitt effekt og bidro til et udisponert mindreforbruk i regnskapet for 2015 på 37,1 mill. kroner som ved behandlingen av regnskapet for dette året ble avsatt til disposisjonsfond. Netto driftsresultat bedret seg fra 2014 til 2015 med hele 97,6 mill. kroner. Prognosene for inneværende år tyder så langt på at kommunen sliter med å dekke inn underskuddet fra 2014 på 36,9 mill. kroner i sin helhet. Den negative prognosen er imidlertid ikke større enn at den bør være håndterbar.

Forslaget til statsbudsjett for 2017 gir kommunen en viss økning i de frie inntektene som dekker en del av de nye tiltakene som må finne sin løsning. Med bakgrunn i den nasjonale handlingsregelen og behov for å stramme inn i økonomien, tyder imidlertid alle signaler på at Molde kommunes økonomiske utfordring i hovedsak må løses lokalt.

Kommunesektoren er fra statlig hold gitt tydelige utfordringer knyttet til gjennomføring av en kommunereform for gjennom denne blant annet å skape mer robuste kommuner. Kommunene Molde, Nesset og Midsund har hver for seg fattet vedtak i sine respektive kommunestyrer om å slå seg sammen til en samlet kommune fra 1. januar 2020. Det gjenstår at Stortinget før sommeren 2017 fatter endelig vedtak om fremtidige kommunegrenser. Interimsstyre for den nye kommunen er valgt og vil forberede det som skal skje etter at Stortinget har fattet sitt vedtak. Interimsstyret vil så bli erstattet av en fellesnemnd som skal forestå den videre planleggingen.

Oppreisingsordning for barnevernsbarn har vært til drøfting og politisk behandling ute i kommunene. Molde kommune har gitt sin tilslutning til ordningen som Fylkesmannen har foreslått. Det er uvisst når dette vil slå ut i økte utgifter og eventuelle økonomiske konsekvenser av en slik ordning er derfor ikke innarbeidet i den kommende planperioden.

Molde kommune skal i prinsippet forlange utbytte/forrentning av alle sine kapitalplasseringer. Dette gjelder kommunens kapital i egne selskaper (både AS og KF) og interkommunale selskaper. I foreliggende budsjettforslag, er dette bare delvis gjennomført. Samtidig har morselskapet i flere år dekt inn underskuddene til Moldebadet KF. Så også i budsjettet for 2017. Arbeidet med å maksimere uttak av avkastning vil bli prioritert i tiden fremover.

Eiendomsskattesatsen for 2017 er satt til 3,59 promille av takst og er beregnet med grunnlag i alle fakturerbare eiendommer innenfor kommunens grenser. Takstgrunnlaget for eiendomsskatten kunne med virkning fra 2013 endres enten ved årlig oppskriving av takstene med inntil 10 pst. eller gjennom ny-taksering. Ny-taksering ble vurdert som uaktuelt og det er derfor i årene 2013–2016 gjennomført takstøkning med årlig 10 pst. For 2017 økes takstene med bare 0,4 pst. Kombinert med en liten reduksjon i skattesatsen, vil derfor nivået på eiendomsskatten for 2017 være det samme som i 2016. For resten av planperioden er nivået for 2017 videreført gjennom en svak økning i takster kombinert med en svak reduksjon i skattesats.

Særbudsjett for Molde Havnevesen KF, Moldebadet KF, Molde Eiendom KF og Molde Vann og Avløp KF vil bli lagt frem for styrene i det enkelte foretak når kommunestyret har vedtatt drifts- og investeringsrammer i denne saken. Kommunestyrets behandling av foretakenes budsjetter begrenser seg derfor til denne saken.