Den 6. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2017 gjennom Proposisjon 1 S (2016-2017) til Stortinget. Forhandlinger vil bli gjennomført i november og endelig vedtak i Stortinget er foreløpig berammet til 5. desember. I det påfølgende vil det bli redegjort for innholdet i forslag til statsbudsjett.
Som tidligere blir anslag på realvekst i kommunenes inntekter i forslag til statsbudsjett, målt mot inntektsanslag fra revidert nasjonalbudsjett (RNB). Budsjettforslaget innebærer en realvekst i kommunenes samlede inntekter på 3,4 mrd. kroner.
Veksten i de frie inntektene er litt over det intervallet som ble varslet i kommuneproposisjonen. De totale inntektene ligger innenfor det intervallet som ble varslet i kommuneproposisjonen. Årsaken til at veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i de frie inntektene, er reduksjonen i øremerkede tilskudd. Av veksten i frie inntekter vil 3,6 mrd. kroner tilfalle primærkommunene og 0,5 mrd. kroner fylkeskommunene.
Realveksten viser økning i kommunesektorens inntekter etter at det er korrigert for lønns- og prisstigning og oppgaveendringer. Realveksten i de frie inntektene må også ses i sammenheng med økt folketall og endret alderssammensetning (demografi). Det er anslått at økte utgifter som følge av demografiske endringer vil utgjøre 2,5 mrd. kroner i 2017. Veksten i primærkommunene er anslått til knappe 2,4 mrd. kroner. Dette er i hovedsak knyttet til flere barn i grunnskolealder og flere innbyggere over 67 år. Det er videre anslått at 2,1 mrd. kroner av veksten i frie inntekter må dekke økte utgifter knyttet til demografi. Anslagsvis 2,0 mrd. kroner tilfaller primærkommunene. Det resterende beløpet forutsettes dekt av økte gebyrer og øremerkede tilskudd.
Videre må de frie inntektene også dekke deler av veksten i kommunenes pensjonsutgifter. For 2016 er det anslått at 0,9 mrd. kroner av økningen i pensjonsutgiftene må dekkes av veksten i kommunesektorens frie inntekter. Av dette må primærkommunene dekke knappe 0,8 mrd. kroner. Anslaget på økte pensjonsutgifter er beheftet med usikkerhet.
Videre er 600,0 mill. kroner av veksten i frie inntekter til primærkommunene begrunnet ut fra regjeringens satsinger:
Til slutt må veksten i frie inntekter også ses opp mot at kommunen vil få redusert kompensasjon gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester med knappe 330 mill. kroner i 2017. Dette med bakgrunn i at innslagspunktet per bruker øker med 50 000 kroner utover lønnsveksten.
For Molde kommune er anslaget på frie inntekter for 2017 satt til 1 339 317 000 kroner og består av rammetilskudd og skatteinntekter. Målt mot revidert nasjonalbudsjett for 2016 er dette en nominell, oppgavekorrigert økning på 3,4 pst. eller 44,4 mill. kroner.
Årslønnsveksten og prisveksten (deflator) i 2017 er anslått til samlet å bli 2,5 pst. Lønnsveksten er anslått til 2,7 pst. og prisveksten til 2,1 pst. Anslagsvis vil lønns- og prisstigning alene legge beslag på 32,4 mill. kroner av veksten i frie inntekter. Den reelle veksten blir da anslagsvis 12,0 mill. kroner. Dette skal i utgangspunktet dekke økte utgifter til demografi, pensjon og føringer i statsbudsjettet. I tillegg kommer effekten av oppgaveendringer lokalt og endring i øremerkede tilskudd. Det er dermed lite som tyder på at Molde kommune vil ha en vekst i sine inntekter i 2017 som kan gå til å styrke tjenesteproduksjonen utover de føringene som er lagt fra sentralt hold. Styrkinger av enkeltområder må derfor finansieres av enten egne omprioriteringer eller effektiviseringer.
Skatteøren for primærkommunene holdes uforandret på 11,8 pst. i 2017. Dette ut fra målsettingen om at skatteinntektene til kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. For Molde kommune er skatteinntektene (inkludert inntektsutjevning) anslått til 763,2 mill. kroner for 2017. Anslaget er beregnet med utgangspunkt i Molde kommunes skatteinntekter i 2015 og deretter fremskrevet med det nasjonale anslaget på skattevekst for 2016 og 2017 og folketall per 1. januar 2016. Skatteinntektene er anslått til å øke med 2,3 pst. for primærkommunene i 2017. Skatteanslaget bygger på en samlet vurdering av utviklingen i norsk økonomi, herunder 0,7 pst. sysselsettingsvekst og 2,7 pst. lønnsvekst. Skatteanslaget er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten for Molde kommune er spesielt stor i år. Dette skyldes at skatteinngangen per oktober 2016 har vært svakere i Molde enn i landet for øvrig og at utviklingen i innbyggertallet kan bli lavere i Molde kommune enn i landet for øvrig i 2016.
Det er også foreslått et nytt regionsentertilskudd knyttet til pågående kommunereform. Tilskuddet er foreslått til 100,0 mill. kroner, men vil først bli tildelt etter at nasjonale vedtak er fattet på Stortinget i 2017. Dette er halvårseffekt og tilskuddet vil øke til 200,0 mill. kroner i 2018. Kompensasjon for engangskostnader ved kommunesammenslåing vil også bli utbetalt i etterkant av nasjonale vedtak på Stortinget. Dette kan bli 35,9 mill. kroner for nye Molde kommune.
Regjeringen foreslår også å videreføre tiltakspakkene for de kommunene som er hardest rammet som følge av nedgangen i olje- og gassektoren på Sør- og Vestlandet. Kommuner som hadde en arbeidsledighet over 3,1 pst. per august vil få tilskudd til vedlikehold og rehabilitering. Molde kommune er ikke blant disse kommunene.
Regjeringen synliggjør et effektiviseringspotensial i kommunesektoren og fremhever av dette kan gi rom for bedre tjenester. Skal kommunene klare å gi bedre tjenester, i tillegg til å håndtere økt produksjon grunnet demografiutviklingen, må kommunene effektivisere egen drift i 2017.
De frie inntektene, som består av rammetilskudd og skatteinntekter, er beregnet på følgende måte:
Kommunestyret vedtok i sak 120/16 7,0 mill. kroner i økte skatteinntekter. Oppstillingen nedenfor er ikke oppdatert med dette.
Anslaget på skatteinntekter er det mest usikre når det gjelder kommunenes inntekter. For det første er det alltid knyttet noe usikkerhet til det samlede, nasjonale skatteanslaget. Tallet for 2017 baserer seg både på nytt anslag for 2016 og anslag for 2017. For 2017 er det anslått at skatteinntektene øker med 2,3 pst. Skatteveksten er begrunnet ut fra en forventet lønnsvekst på 2,7 pst. og forventet sysselsettingsvekst på 0,7 pst. Den kommunale skatteøren holdes uforandret på 11,8 pst. i 2017.
Når anslag for den enkelte kommune blir beregnet, tas det utgangspunkt i skatteinngangen til den enkelte kommune fra 2015. Skatteinntekter per innbygger i pst. av landsgjennomsnittet var i 2015 98,0 pst. for Molde kommune. Til slutt blir befolkningsandelen per 1. januar 2016 lagt til grunn for skatteanslag per kommune for 2017.
Skatteinngangen har per september 2016 vært på 96,1 pst. i Molde kommune. Dette er betydelig lavere enn det som ligger inne i anslaget. Videre har folketallet i Molde kommune blitt redusert så langt i 2016, mot en liten vekst nasjonalt. Det betyr at per dags dato er både skatteprosenten og befolkningsandelen som er lagt til grunn for skatteanslaget til Molde kommune, for høy.
Molde kommune velger derfor å redusere skatteanslaget i sitt budsjett i tråd med sist kjente skatteprosent og befolkningsandel per 1. juli 2017.
Skatteutjevning utjevner delvis forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner. Skatteutjevningen for kommuner omfatter inntekts- og formueskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.
Utjevningen er slik at kommuner med skatteinntekter per innbygger som overstiger landsgjennomsnittet, blir trukket 60,0 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet. Tilsvarende får kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert 60,0 pst. av differansen.
I tillegg får kommuner med skatteinntekter under 90,0 pst. av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon slik at de blir kompensert for 95,0 pst. av det de ligger under 90,0 pst. av landsgjennomsnittet. Denne tilleggskompensasjonen blir finansiert med et likt trekk per innbygger for alle kommunene.
I forslag til statsbudsjett er det lagt opp til at Molde kommune har en skatteprosent på 98,0 av landsgjennomsnittet. Det gir følgende inntektsutjevning:
| Per innbygger | Sum (avrundet) | |
|---|---|---|
| Skatteutjevning 60,0 pst. av forskjell mot landsgjennomsnittet | 351 | -9 114 000 |
| Finansiering tilleggskompensasjon | 354 | 9 466 000 |
| Sum effekt inntektsujevning | 352 000 |
Det betyr at i anslaget på inntektsutjevning skal Molde kommune få kompensert 60,0 pst. av differansen mot landsgjennomsnittet som er anslått til 29 131 kroner per innbygger. I tillegg må Molde kommune være med å finansiere tilleggskompensasjonen til de mest skattesvake kommunene.
I og med at Molde kommune har korrigert eget skatteanslag, er det også naturlig å korrigere anslaget for inntektsutjevning ut fra de samme forutsetningene. Redusert skatteprosent og befolkningsandel gir også utslag i inntektsutjevningen.
| Per innbygger | Sum (avrundet) | |
|---|---|---|
| Skatteutjevning 60,0 pst. av forskjell mot landsgjennomsnittet | 681 | -18 183 000 |
| Finansiering tilleggskompensasjon | 354 | 9 461 000 |
| Sum effekt inntektsutjevning | -8 722 000 |
Lavere skatteprosent gir lavere skatteinntekter. Gjennom inntektsutjevningen får Molde kommune kompensert 60,0 pst. av reduksjonen. Videre er det en liten korrigering i finansiering av tilleggskompensasjonen grunnet lavere befolkningsandel. Eget anslag på inntektsutjevningen gir en inntekt på 8,7 mill. kroner. Forskjellen mellom eget anslag og anslag i forslag til statsbudsjett blir knappe 9,1 mill. kroner.
Rammetilskuddet tar utgangspunkt i innbyggertilskuddet som er et likt beløp per innbygger. Beløpet for innbyggertilskuddet er 23 313 kroner i 2017 og tildeles etter folketallet per 1. juli 2016. Innbyggertilskuddet blir deretter korrigert og utjevnet etter den enkelte kommunes utgiftsbehov.
For Molde kommune utgjør innbyggertilskuddet for 2017:
23 313 kroner x 26 715 innbyggere = 622 801 000 kroner
Innbyggertilskuddet blir omfordelt gjennom utgiftsutjevningen. Dette har sammenheng med at utgiftsbehovet varierer mellom kommuner. I prinsippet skal kommunene få full kompensasjon for forskjellene i utgiftsnivå de selv ikke kan påvirke. Alderssammensetning, strukturelle og sosiale forhold er eksempler på dette.
Først blir det samlede utgiftsbehovet til kommunene beregnet. Dette anslaget sier hvor mye det vil koste for kommunene å gi velferdstjenester til sine innbyggere.
| Gjennomsnittlig utgiftsbehov per innbygger | = | samlet utgiftsbehov 260 400 000 000 | = | 49 738 |
| antall innbyggere 5 235 629 | ||||
For å komme frem til beregnet utgiftsbehov for den enkelte kommune, benyttes kostnadsnøkkelen. Denne består av et sett kriterier med vekter som gir en samlet kostnadsindeks/behovsindeks. Molde kommunes kostnadsindeks for 2017 er 0,9604
Dette betyr at produksjonen av velferdstjenester skal være knappe 4 pst. rimeligere i Molde kommune enn for gjennomsnittskommunen.
| Gjennomsnittlig utgiftsbehov per innbygger | 49 738 | x | kostnadsinndeks Molde | 0,9604 | = | 47 768 |
| Utgiftsbehov per innbygger for Molde kommune | 47 768 |
| - Utgiftsbehov per innbygger landsgjennomsnittet | 49 738 |
| Forskjell i utgiftsbehov | - 1 970 |
| Redusert utgiftsbehov per innbygger | -1 970 | x | innbyggere | 26 715 | = | -52 618 000 |
Reduksjonen av rammetilskuddet gjennom utgiftsutjevningen er en konsekvens av at Molde kommune samlet sett har et lavere beregnet utgiftsbehov enn gjennomsnittskommunen. Trekket på totalt 52,6 mill. kroner fordeles på de ulike utgiftskriteriene i tabellen under.
| Tall for | Vektet andel | Omfordelt utgiftsutjevning | ||
|---|---|---|---|---|
| Molde | landet | |||
| Folketall per 1. juli 2016 | 26 715 | 5 235 629 | ||
| Innbyggere 0-1 år | 568 | 119 509 | 93 % | -483 |
| Innbyggere 2-5 år | 1 215 | 249 420 | 95 % | -8 551 |
| Innbyggere 6-15 år | 3 109 | 629 357 | 97 % | -11 321 |
| Innbyggere 16-22 år | 2 501 | 464 714 | 105 % | 1 629 |
| Innbyggere 23-66 år | 15 094 | 3 015 909 | 98 % | -2 619 |
| Innbyggere 67-79 år | 2 972 | 535 842 | 109 % | 6 357 |
| Innbyggere 80-89 år | 1 009 | 176 414 | 112 % | 12 114 |
| Innbyggere over 89 år | 247 | 44 464 | 109 % | 4 466 |
| Gradert basiskriterium | 0,5807 | 329 | 35 % | -16 508 |
| Sonekriteriet (indeks) | 0,7675 | 1 | 77 % | -3 152 |
| Nabokriteriet (indeks) | 1,1647 | 1 | 116 % | 2 233 |
| Landbrukskriteriet (indeks) | 0,3434 | 1 | 34 % | -1 832 |
| Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia | 251 | 46 134 | 107 % | 628 |
| Psykisk utviklingshemmede 16 år og over | 77 | 19 079 | 79 % | -13 333 |
| Ikke-gifte 67 år og over | 1 759 | 335 234 | 103 % | 1 686 |
| Dødlighetskriteriet | 136 | 31 096 | 86 % | -8 505 |
| Uføre 18-49 år | 383 | 91 370 | 82 % | -1 495 |
| Flyktninger uten integreringstilskudd | 388 | 143 678 | 53 % | -5 133 |
| Opphopingsindeks | 0,4601 | 217,36 | 41 % | -7 231 |
| Aleneboende 30-66 år | 2 245 | 441 527 | 100 % | -88 |
| Barn 0-15 år med enslig forsørger | 639 | 126 898 | 99 % | -282 |
| Lavinntektskriteriet | 853 | 253 411 | 66 % | -4 567 |
| Barn 1 år uten kontantstøtte | 196 | 38 837 | 99 % | -282 |
| Innbyggere med høyere utdanning | 7 505 | 1 285 925 | 114 % | 3 649 |
| Sum utgiftsutjevning | 96,04 % | -52 618 | ||
Som tabellen over viser, gir de ulike kriteriene både reduksjoner og tillegg i rammetilskuddet. Molde kommune har relativt få barn i forhold til folketallet og trekkes 20,3 mill. kroner grunnet relativt få barn under 16 år. Tilsvarende har Molde kommune flere eldre innbyggere og får 22,9 mill. kroner grunnet relativt flere innbyggere som er 67 år eller eldre.
Gradert basiskriterie gir Molde kommune et trekk på 16,5 mill. kroner i 2017. Basiskriteriet blir fra 2017 gradert med strukturkriteriet. Dette for å skille mellom de kommunene som er ufrivillig og frivillig små. Vektingen av kriteriet har gått ned, men lavere verdi på kriteriet for Molde kommune øker trekket.
Sone- og nabokriteriet skal fange opp reiseavstander i kommunene. Store reiseavstander kan medføre behov for et mer desentralisert tjenestetilbud i den enkelte kommune. Sonekriteriet fanger opp reiseavstander innenfor ulike soner i den enkelte kommune, og nabokriteriet fanger opp reiseavstanden mellom sonene i en kommune. Molde kommune får et samlet trekk på 0,9 mill. kroner knyttet til relativt korte reiseavstander.
Landsbrukskriteriet skal fange opp kommunens utgifter til landbruk. Molde kommune får her et trekk på 1,8 mill. kroner.
Molde kommune ligger fremdeles lavt på de sosiale kriteriene målt mot gjennomsnittskommunen, men avstanden er redusert med 10 pst. i 2017. Det skyldes både endring i kostnadsnøklene og at Molde kommune får flere innbyggere i de ulike kriteriene. Samlet får Molde kommune et trekk på 25,0 mill. kroner knyttet til de sosiale kriteriene.
Videre har Molde kommune færre psykisk utviklingshemmede over 16 år enn gjennomsnittskommunene. Dette gir et trekk i rammetilskuddet på 13,3 mill. kroner.
De to siste kriteriene i tabellen skal fange opp etterspørsel etter barnehageplasser. Ut fra dette får Molde kommune økt rammetilskuddet med 3,4 mill. kroner.
| 247 personer | 44 464 personer | |||||
| Beregning av kriterieindeks over 89 år | = | kommunens andel av kriterium | / | landets andel av kriterium | = | 1,0898 |
| 26 715 personer | 5 235 629 personer | |||||
| kommunens andel av innbyggere | landets andel av innbyggere |
Molde kommunes trekk gjennom utgiftsutjevningen reduseres med 11,0 mill. kroner fra 2016 til 2017. Oppdatering av utgiftsutjevningen gjennom revisjonen av inntektssystemet, er naturlig nok en årsak til reduksjonen.
Utover endringer som følge av oppdaterte vekter og kostnadsnøkkel, er ikke endring i utgiftsutjevningen noe spesielt interessant tall. Endringer fra et år til et annet vil være avhengig av endringen i det enkelt kriteriums relative andel i Molde kommune målt mot endring i relativ andel i landet. For eksempel så vil indeksen for alle kriterier som ikke blir berørt ved en økning i innbyggertallet i Molde kommune bli redusert, og Molde kommune får økt utgiftsutjevning på disse kriteriene. Dette må da ses opp mot økt innbyggertilskudd og skatteinntekter. En økning i indeksverdien vil i utgangspunktet kun bety at en kommune får økte utgifter. Sånn sett finnes det ingen «tapere» eller «vinnere» i utgiftsutjevningen.
Den samlede inntektsrammen til kommunene blir justert etter antall elever i private og statlige grunnskoler før ramme- og innbyggertilskuddet beregnes. Dette med bakgrunn i at kommunen ikke har undervisningsutgifter til disse elevene. En økning i antall elever i private eller statlige grunnskoler vil redusere innbyggertilskuddet til kommunene. I 2017 blir rammetilskuddet trukket med 111,0 mill. kroner knyttet til dette.
I tillegg er det en korreksjonsordning innenfor rammetilskuddet. Korreksjonsordningen i rammetilskuddet gir ikke et ytterligere trekk for kommunene samlet sett. Det har kun som hensikt å fordele rammetilskuddet riktig etter hvor mange elever den enkelte kommune har i private eller statlige grunnskoler.
Omfordelingen gjøres i to operasjoner. Først får alle kommuner et trekk etter hvor mange elever de har i private og statlige grunnskoler. Molde kommune har 49 elever som får vanlig undervisning på privatskole per telletidspunktet (1. oktober 2015). Trekket for vanlig undervisning er 91 300 kroner per elev i 2017 og dette summerer seg til 4,5 mill. kroner for Molde kommune.
Videre må det samlede trekket fordeles ut igjen til kommunene ettersom kommunenes inntektsramme allerede er redusert gjennom innbyggertilskuddet. Det samlede trekket for kommunesektoren er 1,8 mrd. kroner i 2017. Dette blir fordelt ut igjen til kommunene etter samlet kostnadsnøkkel og befolkningsandel. Molde kommune får dermed tilbake 8,9 mill. kroner som følge av dette. Summen tilsvarer det Molde kommune allerede er trukket gjennom redusert innbyggertilskudd. Årsaken til at tilbakeføringen er større enn trekket, skyldes i realiteten at Molde kommune har færre elever i statlige og private skoler enn gjennomsnittskommunen.
Samlet effekt for korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler blir dermed et økt rammetilskudd på 4,4 mill. kroner som vist i tabellen under.
| Utregning | 2017 | |||
|---|---|---|---|---|
| Trekk for egne elever | Sats 91 300 | x | Antall elever 49 | 4 474 000 |
| Tilbakeføring | Molde kommunes andel av samlet utgiftsbehov = 0,0049 (kostnadsindeks x befolkningsandel) | x | Landssum 1 817 120 840 | -8 905 000 |
| Sum effekt | -4 431 000 | |||
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene fra brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Ordningen er slik at ingen kommune skal ha en endring i rammetilskuddet som er 300 kroner mindre per innbygger sammenlignet med endringen for landsgjennomsnittet. Veksten i rammetilskuddet fra 2016 til 2017 er 729 kroner i gjennomsnitt per innbygger. Det betyr at kommuner med lavere vekst i rammetilskuddet enn 429 kroner per innbygger blir kompensert gjennom INGAR.
Endringer som inngår i ordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata og endringer i regionalpolitiske tilskudd. Endringer i skjønnstilskudd, vektstilskudd og skatteinntekter eller skatteutjevning inngår ikke i ordningen.
Ordningen finansieres med et likt trekk per innbygger for alle landets kommuner og er dermed kun en omfordelingsordning.
Molde kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2016 til 2017 er 1 151 kroner per innbygger. Molde kommune får dermed ingen kompensasjon gjennom INGAR. Molde kommune må derimot bidra i finansieringen av INGAR som er en ren omfordelingsordning. Finansiering per innbygger er 101 kroner per innbygger i 2017. Dette gir Molde kommune en reduksjon i rammetilskuddet på 2,7 mill. kroner i 2017.
| Finansiering per innbygger | 101 kroner | x | Antall innbyggere | 26 715 | = | 2 695 000 |
En mindre del av innbyggertilskuddet blir tildelt etter særskilt fordeling når fordeling etter innbyggertall kan gi uønskede fordelingsvirkninger.
Molde kommune får, som vist i tabell under, tre tilskudd etter særskilt fordeling i 2017. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har kommunen fått siden 2014 etter særskilt fordeling. Dette tilskuddet har blitt økt årlig, også i 2017. Utdanning deltidsbrannpersonell har også vært gitt siden 2014 med særskilt fordeling. Dette tilskuddet har ikke økt i perioden. Nytt av året er frivilligsentralene som nå blir finansiert gjennom rammetilskuddet etter særskilt fordeling.
| Tilskudd | |
|---|---|
| Helsestasjon og skolehelsetjenesten inkludert jordmortjenesten | 3 687 000 |
| Utdanning deltidsbrannpersonell | 100 000 |
| Frivilligsentraler | 365 000 |
| 4 152 000 |
Det foreslås et samlet skjønnstilskudd til primærkommunene på 1,7 mrd. kroner i 2017. Dette er en nedgang på 153 mill. kroner fra saldert budsjett 2016.
Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet og blir fordelt av Fylkesmannen. Basisrammen er foreslått til knappe 1,2 mrd. kroner i 2017. Basisrammen er redusert med 100,0 mill. kroner og andelen til Møre og Romsdal er redusert med 10,6 mill. kroner i 2017. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har tildelt 30,0 av 90,4 mill. kroner i forslag til statsbudsjett. Molde kommune har ikke fått tildelt noe i skjønnstilskudd ennå. Tildeling av resterende sum vil skje i løpet av 2017.
Utover basisrammen er det satt av penger over skjønnstilskuddet som blir tildelt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Herunder kan nevnes 300 mill. kroner i kompensasjon til kommuner som skal slå seg sammen i 2020, men som midlertidig vil få redusert basistilskuddet som følge av endringen i inntektssystemet i 2017. Dette vil bli kompensert etter at nasjonale vedtak er fattet i 2017. Det er også samlet satt av knappe 200 mill. kroner til uforutsette hendelser og fornyingsprosjekter.
Molde kommune fikk tidligere tildelt 1,3 mill. kroner grunnet tap gjennom omleggingen av inntektssystemet i 2011. Dette faller bort i 2017 siden det er foretatt ny revidering eller omlegging av inntektssystemet.
I kommuneproposisjonen for 2017 ble det foreslått et nytt tilskudd til mellomstore kommuner som slår seg sammen, og som dermed vil utgjøre et sterkere tyngdepunkt i sin region. Dette blir fulgt opp i forslag til statsbudsjett med 100 mill. kroner i 2017. Tilskuddet vil dobles i 2018 da dette vil gi helårsvirkning.
Tilskuddet blir gitt til kommuner der det fattes et nasjonalt vedtak om sammenslåing i perioden for kommunereformen. Tilskuddet blir ikke utbetalt før det er fattet nasjonale vedtak. Videre må kommunene som skal slå seg sammen ha over 9 000 innbyggere og kommuner som allerede mottar storbysentertilskudd vil ikke få dette tilskuddet.
Det er foreslått en rekke korreksjoner og innlemminger også i 2017. De fleste korreksjoner er knyttet til endring i kommunenes oppgaver eller finansieringsansvar. Innlemming er når oppgaver, som tidligere har vært finansiert direkte gjennom øremerkede tilskudd, blir finansiert gjennom rammetilskuddet.
| Totaler for landet | Andel Molde kommune | |
|---|---|---|
| Innlemminger | ||
| Boligsosialt kompetansetilskudd | 5 700 | 24 |
| Tilskudd til boligsosialt arbeid | 10 000 | 41 |
| Tilskudd til frivilligsentraler | 131 000 | 365 |
| Korreksjoner | ||
| Gratis kjernetid i barnehage for treåringer, helårseffekt | 28 700 | 143 |
| Økte kommunale barnehageutgifter som følge av botidskrav for kontantstøtte | 2 000 | 10 |
| Ny naturfagstime, helårseffekt | 114 400 | 561 |
| Statlige og private skoler, økning i elevtallet | -111 000 | -523 |
| Øyeblikkelig hjelp rus og psykiatri | 86 500 | 434 |
| Avvikling av diagnoselisten for fysioterapi | -175 000 | -877 |
| Valgdirektoratet | 12 800 | 63 |
| Momskompensasjon borettslag og eierseksjonssameier | -35 000 | -172 |
| IKT-modernisering i Husbanken (SIKT) | 11 500 | 56 |
| Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år | 60 000 | 248 |
| Sum innlemminger og korreksjoner | 374 |
Det er foreslått to korreksjoner innenfor barnehageområdet i 2017. I 2016 ble det innført gratis kjernetid for treåringer for familier med lav inntekt. Denne endringer får helårseffekt i 2017 og rammetilskuddet økes med 28,7 mill. kroner. Molde kommunes andel er 143 000 kroner.
Videre er forslag om å innføre botidskrav på fem år for rett til kontantstøtte sendt på høring. Et slikt botidskrav kan gi økt etterspørsel etter barnehageplass, og rammetilskuddet økes med 2,0 mill. kroner som følge av dette. Molde kommunes andel er 10 000 kroner.
Samlet er kommunenes ramme økt med 30,7 mill. kroner knyttet til korreksjoner på barnehageområdet. Molde kommunes andel av økt rammetilskudd er 153 000 kroner.
Det er foreslått to korreksjoner innenfor skoleområdet. Det ble innført én uketime ekstra i naturfag fra høsten 2016. Dette som en del av regjeringens satsing på realfagene. Rammetilskuddet til kommunene vil øke med 114,4 mill. kroner som helårseffekt av dette i 2017. For Molde kommunes del utgjør dette 561 000 kroner i økt rammetilskudd i 2017.
Årlig blir rammetilskuddet til kommunene korrigert for endring i antall nye elever i private eller statlige skoler på landsbasis. Trekket her blir fordelt likt mellom kommunene og tar ikke hensyn til hvor mange nye elever den enkelte kommune har i private eller statlige skoler. Dette er derfor en teknisk justering. Trekk til den enkelte kommune etter faktisk antall elever i private og statlige skoler blir fanget opp i korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler i rammetilskuddet.
Molde kommunes ramme blir tilnærmet uforandret gjennom de to korreksjonene her, men Molde kommune får et økt trekk gjennom korreksjonsordningen for elever i private eller statlige skoler.
Det er foreslått to korreksjoner innenfor helse- og omsorgsområdet. Kommunene får fra 2017 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp, gjennom tilbud om døgnopphold, også for pasienter med problemer knyttet til psykisk helse eller rus. Fra tidligere har kommunene hatt plikt til slikt tilbud for pasienter med somatisk sykdommer. Rammetilskuddet til kommunene blir økt med 86,5 mill. kroner. Molde kommunes andel er 434 000 kroner.
Videre er det foreslått å avvikle diagnoselisten for fysioterapi. Dette vil gi kommunene høyere inntekter fra egenbetaling fra brukerne. Rammetilskuddet blir redusert med 175,0 mill. kroner. Dette utgjør et trekk for Molde kommune på 877 000 kroner.
Samlet er kommunenes ramme redusert med 88,5 mill. kroner innenfor helse- og omsorgsområdet. Molde kommunes andel er et trekk på 443 000 kroner.
Valgdirektoratets bevilgning i 2016 var finansiert ved omdisponering av rammetilskuddet. Summen, som var knyttet til engangsutgifter i 2016, tilbakeføres til rammetilskuddet i 2017. Samlet utgjør dette 12,8 mill. kroner og Molde kommunes andel er på 63 000 kroner.
Videre blir rammetilskuddet redusert med 35,0 mill. kroner som følge at det foreslås at borettslag og eierseksjonssameier skal få merverdikompensasjon for drift og oppføring av boliger med helse- eller sosiale formål. Molde kommunes andel blir et trekk på 172 000 kroner.
Samlet blir kommunenes ramme redusert med 22,2 mill. kroner. Molde kommune får et trekk på 109 000 kroner.
Her er det foreslått to innlemminger og to korreksjoner. I 2016 fikk kommunene et trekk på 11,2 mill. kroner som følge av innføring av eSøknad for startlån i Husbanken med tilhørende saksbehandlingssystem for kommunene. Bakgrunnen for trekket var at det vil gi redusert saksbehandling i kommunene. Dette var et engangstrekk og rammetilskuddet foreslås økt med 11,5 mill. kroner i 2017. Molde kommunes andel blir 56 000 kroner.
Videre tas det sikte på å innføre en aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år fra 2017. Kommunesektoren blir kompensert gjennom rammetilskuddet med 60,0 mill. kroner. Molde kommunes andel er 248 000 kroner.
Til slutt foreslås det to innlemminger innfor tjenesteområdet. Både boligsosialt kompetansetilskudd og tilskudd til boligsosialt arbeid foreslås innlemmet i rammetilskuddet med henholdsvis 5,7 og 10,0 mill. kroner. For Molde kommune utgjør dette samlet 65 000 kroner. Det legges opp til å innlemme ytterligere andel av disse tilskuddene i de kommende årene.Innenfor kulturområdet er det foreslått å innlemme tilskuddet til frivilligsentraler i rammetilskuddet til kommunene. Tilskuddet er i dag på 131,0 mill. kroner, og det foreslås å øke dette med 20,0 mill. kroner til 151,0 mill. kroner i 2017. Tilskuddet blir innlemmet i rammetilskuddet, men får en særskilt fordeling. Molde kommunes ramme øker med 365 000 kroner.
Regjeringen har lagt fire føringer for veksten i kommunesektorens frie inntekter. Det er lagt en føring på at 50,0 mill. kroner av veksten i de frie inntektene skal gå til å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenester. Denne føringen blir gitt gjennom en særskilt fordeling og følger opp tilsvarende føringer siden 2014. Molde kommune har så langt fulgt denne føringen med unntak av knappe 0,4 mill. kroner som ble gitt gjennom forliket til statsbudsjett for 2015. Økningen i forliket til statsbudsjett i 2015 måtte Molde kommune benytte til å dekke andre reduksjoner fra forliket. For 2017 utgjør økt tildeling til Molde kommune knappe 0,3 mill. kroner.
Den andre føringen er knyttet til opptrappingsplanen på rusfeltet med 300,0 mill. kroner i 2017. Denne satsingen startet regjeringen i 2016, og den vil gå frem til 2020 med en samlet styrking på 2,4 mrd. kroner. Denne veksten i frie inntekter blir fordelt etter sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet og Molde kommunes andel er drøye 1,2 mill. kroner i 2017.
Den tredje føringen er tidlig innsats i grunnskolen på 150,0 mill. kroner i 2017. Dette skal styrke arbeidet med tidlig innsats for å følge og fange opp utfordringer hos elever raskt. Regjeringen mener det trengs et helhetlig grep for å realisere prinsippet om tidlig innsats, og vil derfor sende et lovforslag om tidlig innsats ut på høring tidlig i 2017. Faglig svake elever skal få tilbud om tidsavgrenset intensivopplæring som ikke forutsetter sakkyndig vurdering eller omfattende saksbehandling. Dette for at elevene skal fullføre grunnskolen uten avvik fra kompetansemålene. Dette blir fordelt etter kostnadsnøkkelen for skole og tilsvarer drøye 0,7 mill. kroner for Molde kommune i 2017.
Den fjerde føringen er til opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Føringen er på 100,0 mill. kroner i 2017. Planen skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt og tilrettelagt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere, samt over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Føringen blir fordelt etter helsenøkkelen og gir Molde kommune knappe 0,5 mill. kroner i 2017.
Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet for refusjon til 1 157 000 kroner for 2017. Dette er en økning på 50 000 kroner ut over anslått lønnsvekst. Det betyr at kommunene reelt sett får redusert sin refusjon med 50 000 kroner per ressurskrevende tjenestemottaker i 2017. Forslaget om å øke innslagspunktet vil medføre at Molde kommunes refusjon anslagsvis vil bli redusert med 1,6 mill. kroner i 2017.
I årene som kommer vil det være behov for å øke antall heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Regjeringen foreslår derfor å endre investeringstilskuddet, slik at det kun gis støtte til investeringsprosjekt som øker det totale antall heldøgns omsorgsplasser i kommunene fra 2021. Frem til 2021 vil det være en gradvis innføring av ordningen der en stadig større andel av investeringstilskuddet vil være reservert nye heldøgns omsorgsplasser.
I forslag til statsbudsjett er det lagt inn 650,0 mill. kroner til kommuner på Sør- og Vestlandet som er hardest rammet av nedgangen i olje- og gassektoren. Tilskuddet går til kommuner som hadde høyere ledighet enn landsgjennomsnittet på 3,1 pst. per august 2016. Molde kommune er ikke blant kommunene som får dette tilskuddet.
I forbindelse med innføring av lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020, ble rekrutteringstilskuddet endret til et flatt, årlig tilskudd på 0,3 mill. kroner per psykologiårsverk som rekrutteres fra 2016. I 2017 legges det opp til å styrke ordningen med nye 20,0 mill. kroner. Dette skal kunne øke antall psykologer i kommunene med 65 årsverk i 2017. Tilskuddet blir gitt over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.
Regjeringen vil fremme et lovforslag slik at kommunene fra 2020 får plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Utbyggingen av tilbudet frem mot 2020 startet i 2016, og vil bli økt i 2017 med cirka 45 mill. kroner. Dette tilsvarer cirka 750 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens i 2017. Tilskuddet blir tildelt over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Alle kommuner kan søke om tilskudd som utgjør om lag 30,0 pst. av utgiftene. Molde kommune mottok tilskudd i 2016 og vil søke om tilskudd til ytterligere plasser i 2017.
Regjeringen foreslår å endre ordningen med refusjon av utgifter til kommunale barnevernstiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, til et fast tilskudd. Det faste tilskuddet slås sammen med det særskilte tilskuddet til enslige mindreårige flyktninger. Tilskuddet er differensiert etter alder og blir gitt per enslig mindreårig kommunen bosetter, uten krav om barnevernvedtak. Omleggingen vil, sammenlignet med 2016, gi en redusert inntekt på 4,1 mill. kroner for Molde kommune i 2017. Noe av bortfallet av inntekter vil løse seg ved at noen flytter ut fra døgnbemannet bofelleskap over til egen hybel etter fylte 17 år. Dette gir reduserte utgifter. Det resterende må dekkes av effektivisering eller omlegging av tjenesten.
Det vil i tillegg bli utbetalt et ekstratilskudd til kommunene som bosetter enslige mindreårige flyktninger i 2017. Målet med ekstratilskuddet er å øke bosettingene av denne gruppen flyktninger i kommunene og er på 0,1 mill. kroner per flyktning.
Satsene for integreringstilskudd blir i gjennomsnitt videreført på samme reelle nivå som i 2016. Men det er ulike justeringer i satsene for de ulike årene i den femårige integreringsperioden. Det er spesielt tilskudd for år 2 og 3 som øker, mens økningen i tilskudd for år 1, 4 og 5 økes marginalt. Det var samme utvikling i satsene i 2016, noe som følger opp at kommunene ofte har høyere utgifter i år 2 og 3 enn tidligere satser la opp til. Integreringstilskuddet skal dekke alle utgifter til kommunen knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Dette gjelder utgifter til et bredt spekter av kommunale tjenester som flyktningene har behov for, inkludert kommunes administrative utgifter knyttet til arbeidet.
Det er også lagt inn et ekstra tilskudd til kommuner som bosetter flere flyktninger innen september 2017 enn det som kommunen ble anmodet om i 2015. Ekstratilskuddet er 50 000 kroner per flyktning. I tillegg gis det et ekstratilskudd på 0,5 mill. kroner per person som bosettes fra institusjon.
Regjeringen foreslår å bevilge knappe 1,1 mrd. kroner til dekning av engangsutgifter til kommuner hvor det fattes nasjonale vedtak om kommunesammenslåing i 2017. Det er fattet lokale vedtak om nye Molde kommune, og dersom dette vedtas i Stortinget i 2017, vil de tre kommunene få 35,9 mill. kroner i tilskudd til å dekke engangskostnader. Det forutsettes at tilskuddet benyttes der kommunene finner det best, innenfor Stortingets intensjoner. Tidligere sammenslåinger har ofte hatt de største engangskostnadene rundt felles IKT-løsninger.
Reformstøtte knyttet til kommunereformen, vil først bli utbetalt når ny kommune er etablert.
Regjeringen foreslår å bevilge 887,5 mill. kroner til tilskudd til utleieboliger i 2017. Dette vil tilsvarer tilskudd til cirka 1 560 kommunale utleieboliger i 2017. Videre blir deler av det boligsosiale kompetansetilskuddet og tilskuddet til boligsosialt arbeidet innlemmet i rammetilskuddet i 2017.
Det er anslått at økte utgifter som følge av demografiske endringer vil utgjøre nesten 2,4 mrd. kroner i 2017 for primærkommunene. Av dette vil anslagsvis 2,0 mrd. kroner dekkes av veksten i de frie inntektene. Det resterende beløpet forutsettes dekt av økte gebyrer og øremerkede tilskudd. Dette er et grovt anslag på hvor mye forventet befolkningsøkning vil medføre i økte utgifter for kommunene, gitt tilsvarende tjenestenivå og kvalitet.
Molde kommunes demografi har de siste årene vist en relativt stor andel eldre og relativt få i de yngste aldersgrupper sammenlignet med landsgjennomsnittet. Diagrammet under viser Molde kommunes relative andel av de tre eldste aldersgruppene sammenlignet med landsgjennomsnittet per 1. juli det enkelte år. Diagrammet viser at Molde kommune har flere innbyggere enn gjennomsnittskommunen innenfor alle de tre aldersintervallene. Etter flere år med relativt mange i den eldste aldersgruppen, har denne blitt redusert og er nå på nivå med den relative andelen til aldersgruppen 67–79 år. Andelen 67–79 år har økt betydelig siste året i Molde kommune og viser at eldrebølgen er på vei. Andelen 80–89 år har blitt redusert siste år, men er fremdeles den aldersgruppen Molde kommune relativt sett har flest i sammenlignet med landsgjennomsnittet.
| Endring fra 1. juli 2016 til 1. juli 2016 | Molde | Landet | ||
|---|---|---|---|---|
| antall | pst. | antall | pst. | |
| Innbyggere 0–1 år | -23 | -3,89 % | 75 | 0,06 % |
| Innbyggere 2–5 år | -11 | -0,90 % | -3 447 | -1,36 % |
| Innbyggere 6–15 år | 42 | 1,37 % | 4 914 | 0,79 % |
| Innbyggere 16–22 år | -52 | -2,04 % | 1 154 | 0,25 % |
| Innbyggere 23–66 år | 43 | 0,29 % | 21 599 | 0,72 % |
| Innbyggere 67–79 år | 183 | 6,56 % | 21 013 | 4,08 % |
| Innbyggere 80–89 år | -21 | -2,04 % | -79 | -0,04 % |
| Innbyggere over 89 år | 4 | 1,65 % | 880 | 2,02 % |
| Sum | 165 | 0,62 % | 46 109 | |
Som tabellen viser, har Molde kommune hatt en prosentvis lavere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet fra juli 2015 til juli 2016. Endringene varierer stort mellom aldersgruppene, men den store endringen kommer i aldersgruppen 67–79 år. For Molde kommune er faktisk økningen i antall innbyggere for denne aldersgruppen større enn samlet vekst i folketallet. Denne aldersgruppen har også størst vekst i landet, men ikke så stor som i Molde kommune.
Det er en nedgang i innbyggertallet for de to yngste aldersgruppene i Molde kommune. Dette kommer etter noen år med vekst i disse aldersgruppene. Også for landet går folketallet ned i aldersgruppen 2–5 år. Barn i grunnskolealder har økt i Molde og prosentvis økt mer enn i landet for øvrig. Dette følger av flere år med vekst i de to yngste aldersgruppene, og denne aldersgruppen øker for andre år på rad. Molde kommune har videre hatt en nedgang i innbyggere 16–22 år og 80–89 år.
Det er anslått at kommunesektorens pensjonsutgifter vil øke med 850 mill. kroner i 2017. Anslagene er beheftet med usikkerhet. For primærkommunene er det anslått at 750 mill. kroner av veksten i de frie inntektene vil gå til å dekke økte pensjonsutgifter i 2017.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har de siste årene strammet inn på de økonomiske forutsetningene for beregning av de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dette for å få redusert akkumulert premieavvik på lang sikt gjennom å få bedre samsvar mellom den årlige pensjonspremien og den årlige regnskapsmessige pensjonskostnaden. Det vedvarende lave rentenivået gjør at departementet også vil stramme inn de økonomiske forutsetningene i 2017. Parameteren for avkastning på pensjonsmidlene reduseres med ytterligere 0,1 pst. i 2017. Dette anslås å øke pensjonskostnadene med 500 mill. kroner for kommunesektoren.
Videre vil amortiseringskostnadene øke i 2017 som følge av anslått premieavvik i 2016. Dette er anslått til 350 mill. kroner for kommunesektoren samlet.