Som tidligere år ble det også i 2016 gjennomført en dialogprosess mellom politisk og administrativt nivå. Også i år hadde formannskapet rollen som politisk dialogkomitè. Møtene ble gjennomført i forlengelsen av åpne formannskapsmøter med siste møte den 15. november.

Samlet ble det for året gjennomført 3 dialogmøter hvor følgende tema har blitt gitt særlig fokus:

• Møte 1 den 26. april: Rammer for den kommunale tjenesteproduksjonen i 2017.
• Møte 2 den 25. oktober: Uløste økonomiske utfordringer i budsjettskissen for 2017.
• Møte 3 den 15. november: Presentasjon av rådmannens budsjettskisse.

Foruten formannskapets faste medlemmer, deltok rådmannen og deler av hans stab i alle dialogmøtene. Hovedtillitsvalgte var også inviterte til å delta i møtene gjennom ordinær innkalling til formannskapsmøtene.

Med bakgrunn i denne dialogprosessen og igangsettingen av den administrative budsjettprosessen for 2017 i mai/juni 2016, ble rammesaken som tok for seg budsjettrammene for 2017 og planperioden 2017–2020 lagt frem for kommunestyret til behandling den 15. september.

Det vises til kapitlet om statlige rammebetingelser hvor kommunens inntektsforutsetninger hva gjelder statsbudsjettet er beskrevet. I dette kapitlet for rammebetingelser, beskrives de totale inntektsanslag for Molde kommune. Med bakgrunn i disse totale inntektsanslagene, er det beregnet driftsrammer for den enkelte avdeling, enhet og kommunalt foretak.

De økonomiske rammene for avdelinger, enheter og kommunale foretak i 2017 er i hovedsak basert på gjeldende økonomiplans forutsetninger samt rammesaken som ble behandlet og vedtatt i kommunestyret den 15. september. Vedtatte endringer ved budsjettrevisjon i juni 2016, er innarbeidet i rammene for 2017 i den grad det er naturlig at de videreføres. Rammesaken synliggjorde behovene ute i avdelinger, enheter og foretak som de økonomiske rammene for 2017 bare delvis var i stand til å dekke. Fokus på de udekte behovene og tiltakene kommunen ikke hadde ressurser til å dekke, var i all hovedsak fraværende i rammesaken.

Kompensasjon for økte lønnsutgifter i 2017, ut over det som skal dekkes gjennom indeksregulering av avdelingenes/enhetenes egne inntekter, er lagt i en felles lønnspott med unntak av lønnsoverhenget fra sentralt oppgjør i 2016 som er tillagt rammene til den enkelte avdeling/enhet. Den totale økningen i lønnsutgifter er beregnet lavere enn statsbudsjettets forutsetninger som tilsier en årslønnsvekst på 2,7 pst. fra 2016 til 2017. Ferdigforhandlede rammer for årslønnsveksten tilsier en vekst på 2,2 pst. Differansen tilsvarende 5,4 mill. kroner avsettes til disposisjonsfond.

Det er i rammen for 2017 budsjettert med 14,1 pst. arbeidsgiveravgift. Arbeidsgivers andel av pensjonskostnaden i Molde Kommunale Pensjonskasse og KLP er budsjettert med 15,2 pst., og for pedagogisk personell budsjetteres det med 11,2 pst. pensjonskostnad i Statens Pensjonskasse. Det vises til eget avsnitt som omhandler pensjoner.

Det er i rammene gitt kompensasjon for generell prisstigning fra 2016 til 2017 med 1,4 pst. på utvalgte arter, noe som er lavere enn den samlede prisveksten i forslaget til statsbudsjett. Differansen utlignes ved at det er lagt inn kompensasjon for spesiell prisvekst der dette er meldt. Samlet er derfor prisveksten på 2,1 pst. som samsvarer med anslaget i forslaget til statsbudsjett. Når eget anslag for lønnsvekst er på 2,2 pst. tilsier dette en kommunal deflator for 2017 på 2,2 pst. mot statsbudsjettets anslag på 2,5 pst.

Regjeringens forslag til skattevedtak, medfører ingen endring i forhold til dagens skattøre. Skattøret blir derfor i budsjettet for 2017 stående på 11,8 pst. Med dette holdes skatteinntektenes andel av de totale frie inntektene fortsatt på ca. 40 pst. Statsbudsjettets forutsetninger med et fradrag på cirka 10 mill. kroner er lagt til grunn for Molde kommunes anslag på skatteinntekter for 2017 og for øvrige år i planperioden.

Kommunestyret vedtok i sak 120/16 7,0 mill. kroner i økte skatteinntekter.

I økonomiplanperioden er driftsnivået i 2017 i det alt vesentlige videreført, men korrigert for nye tiltak og kjente endringer i inntekter og utgifter.

De såkalte frie inntektene kommunen mottar i form av skatteinntekter og rammetilskudd, er i statsbudsjettet kompensert for forventet lønns- og prisvekst (deflatoren). Det aller meste av kommunens utgifter må justeres minst tilsvarende lønns- og prisveksten. Det er derfor en klar forutsetning at alle inntekter ut over de frie inntektene må justeres tilsvarende. Konsekvensen av ikke å gjøre dette er at prisen på tjenester med videre går ned. Ved avsetning til lokal lønnspott forutsettes det derfor at disse inntektene justeres opp med 2,2 pst. som tilsvarer forventet kommunal deflator. Beløpet er trukket i enhetenes rammer og tillagt den sentrale lønnspotten. Avdelinger, enheter og foretak forpliktes dermed til å sørge for at nødvendig indeksregulering av inntektene i form av betalingssatser med videre blir gjennomført.

Kommunestyret vedtok i sak 120/16 7,0 mill. kroner i økte skatteinntekter.

Lokale skjønnsmidler

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har holdt tilbake en andel av kommunenes skjønnsmidler som er tiltenkt blant annet ressurskrevende tjenester til brukere over 67 år. For 2016 fikk Molde kommune ingen skjønnsmidler til dette formålet med bakgrunn i kommunens utgifter i 2015 mens tilskuddet i 2015 basert på kommunens utgifter i 2014 var 1,2 mill. kroner. Kommunen ble tilkjent ekstra skjønnsmidler for 2016 på 0,7 mill. kroner til dekning av ulike formål. Dette er hele 2,1 mill. kroner mindre enn budsjettert. Økte utgifter til ressurskrevende tjenester tilsier imidlertid at tilskuddet økes neste år. Det legges derfor inn en forventet inntekt på 1,0 mill. kroner for i budsjettet for 2017 og den kommende økonomiplanperioden.

Overført rammetilskudd til Tøndergård skole

Tøndergård skole og ressurssenter er et interkommunalt samarbeid lokalisert i Molde. Tilbake i 2003 og 2004 ble Molde kommunens rammer justert for endringer i pensjonspremien for lærere og innføring av momskompensasjon for kommunene. Dette skjedde gjennom daværende overgangsordning. Som følge av dette fikk Molde kommune også kompensasjon for økt pensjonspremie for lærere på Tøndergård skole og oppvekstsenter. På samme måte fikk Molde kommune trekk i rammen, som følge av innføring av momskompensasjon, der også Tøndergård skole og oppvekstsenter inngikk i grunnlaget. Med bakgrunn i dette har Molde kommune overført en del av rammetilskuddet til Tøndergård skole og oppvekstsenter knyttet til økt pensjonspremie og hentet inn momskompensasjon fra det interkommunale samarbeidet.

Inntektssystemet har blitt endret flere ganger siden 2004, og den gamle overgangsordningen er ikke lenger en del av inntektssystemet. Molde kommune får ikke lenger noen særskilt kompensasjon knyttet til Tøndergård skole og oppvekstsenter. Årsaken til at Molde kommune tidligere ble kompensert, skyldes at det fra statlig hold er registrert som en del av Molde kommune, og ikke egen juridisk enhet. Det interkommunale samarbeidet opptrer som egen juridisk enhet rundt økonomiske forhold, og det er i gang et arbeid med å få ryddet opp i det juridisk rundt samarbeidet.

I og med at Molde kommune ikke får noe ekstra rammetilskudd knyttet til Tøndergård skole og oppvekstsenter, blir tidligere overføring fjernet i 2017. Tilsvarende vil heller ikke Molde kommune trekke inn momskompensasjonene som tilfaller det interkommunale samarbeidet. Dette reduserer Molde kommunes utgifter med netto 0,4 mill. kroner. Molde kommune forutsetter at Tøndergård skole og oppvekstsenter dekker dette selv, uten økt bidrag fra eierkommunene, med bakgrunn i overskudd avsatt til fond over flere år.

Eiendomsskatt

Det forutsettes oppkrevd 93,3 mill. kroner i eiendomsskatt i 2017. Dette med bakgrunn i en skattesats for dette året som er satt ned fra 3,60 promille til 3,59 promille. Skattetakstene for 2017 blir oppskrevet med 0,4 pst. Dette kommer i stedet for en eventuell omtaksering som også hadde vært en mulighet, men svært lite ønskelig. Eiendomsskatten holdes med dette på samme nivå som i 2016. Små takstøkninger de kommende årene i planperioden motsvares av en svak reduksjon i skattesatsen for derved å holde et konstant skattenivå. Inntektsøkningen utover i planperioden skyldes utelukkende økning i antall skatteobjekt. Forutsetningen om at eiendomsskatt kan skrives ut i hele kommunen, ligger til grunn for budsjettet.

Investeringsbidrag R-97

Dette er kompensasjon av renter og avdrag til investeringer knyttet til 6-årsreformen, og behovet for utvidelse av skolebygg i den forbindelse.

Kompensasjonstilskudd

Tilskuddsordningen for bygging av omsorgsboliger og omsorgssenterplasser har, foruten oppstartingstilskuddet, et eget kompensasjonstilskudd for renter og avdrag. Tilskuddet utbetales over 30 år og inkluderer en rentegodtgjørelse tilsvarende Husbankens til en hver tids flytende rente.

På denne posten er det også budsjettert et beløp som gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg. Molde kommune hadde tidligere en investeringsramme på 62,0 mill. kroner til dette formålet som ble benyttet fullt ut. I statsbudsjett for 2009 ble det lansert en ny skolepakke. Kommunens andel av en ramme på totalt 15,0 mrd. kroner fordelt over 8 år ble på 59,7 mill. kroner som i sin helhet er benyttet ved byggingen av nye Bekkevoll ungdomsskole. I budsjettet for 2016 er det lagt inn full kompensasjon etter denne ordningen. Det er også innført en egen rentekompensasjonsordning for kirkebygg. Ved utgangen av regnskapsåret 2015, var grunnlaget for Molde kommunes rentekompensasjon knyttet til investeringer i kirkebygg på totalt 18,8 mill. kroner. Kompensasjonen tilsvarer renter for et serielån i Husbanken med 20 års løpetid med den til en hver tid gjeldende flytende rente.

Det er budsjettert med kompensasjonstilskudd knyttet til Glomstua bofellesskap og Tollero omsorgsboliger. Dette er prosjekter som i sin tid ble gjennomført av Molde Utleieboliger KF. Rammene til nye Molde Eiendom KF er for 2017 kompensert tilsvarende den kompensasjonen kommunen mottar fra Husbanken for disse to prosjektene.

Toppfinansiering ressurskrevende tjenester

Staten har en tilskuddsordning til kommunene når det gjelder å dekke utgifter til ressurskrevende tjenester. Tidligere var dette noe som ble vurdert skjønnsmessig av Fylkesmannen. Ressurskrevende tjenester i 2017 er definert som pleietjenester gitt til en enkeltperson med et ressursbehov ut over 1 157 000 kroner. Innslagspunktet i 2016 var på 1 081 000 kroner. Gjennom ordningen dekker staten 80,0 pst. av kommunens utgifter ut over innslagspunktet. Med bakgrunn i en kraftig utgiftsvekst de senere årene, er innslagspunktet (kommunal egenandel) økt med 50 000 kroner ut over lønns- og prisvekst. Dette gir Molde kommune anslagsvis 1,6 mill. kroner i redusert tilskudd allerede i 2016.

Det er i hovedsak sterkt funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser under 67 år som utgjør brukergruppen som omfattes av tilskuddsordningen. Bruttoutgiftene til tiltakene budsjetteres på den enkelte enhet mens statstilskuddet budsjetteres som en kommunal fellesinntekt. I budsjettforslaget for 2017 er det lagt til grunn en inntekt på 52,6 mill. kroner. Tilskuddet videreføres på dette nivået i resten av planperioden.

Integreringstilskudd flyktninger

Flyktningtjenesten har siden 2015 vært organisert som en egen enhet. Kommunestyret forutsetter et bredt samarbeid mellom ulike kommunale virksomheter ved bosetting av nye flyktninger. Sentrale aktører i dette arbeidet er Molde Eiendom KF, Molde voksenopplæringssenter, skolene, barnehagene, sosialtjenesten NAV, helsetjenesten og barneverntjenesten. I budsjettet for 2017 og resten av planperioden er det forutsatt at kommunens samlede utgifter til bosetting og integrering av flyktninger er 13,6 mill. kroner mindre enn integreringstilskuddet. I dette ligger at de største utgiftene til integrering av flyktninger må tilskrives mottaksårene, mens de siste årene av integreringsperioden på 5 år vil gi et positivt økonomisk bidrag.

Aksjeutbytte fra Istad AS

I årets generalforsamling i Istad AS, ble det vedtatt å ikke dele ut utbytte med bakgrunn i selskapets regnskapsresultatet for 2015. I kommunens budsjett for 2016 var det lagt inn en forventning om 10,0 mill. kroner i utbytte. I gjeldende økonomiplan ligger det forventninger om årlig utbytte fra Istad AS med 5,0 mill. kroner i årene 2017–2019. Denne forventningen ligger til grunn for budsjettert utbytte i 2017 og videreføres for den kommende økonomiplanperioden.

Kalkulatoriske posteringer

Kalkulatoriske posteringer er den delen av kommunens finanskostnader som belastes enhetene på de selvfinansierende områdene (parkering, bibliotek med videre). Disse budsjetteres som driftskostnader på enhetene og inntekter i driftsbalansen sentralt. Kostnadene er i hovedsak budsjettmessig justert etter eksisterende rentenivå.

Konsesjonskraft

Dette er Molde kommunes andel av konsesjonskraftsinntekter i Istad-vassdraget. Det forventes ingen utbetalinger til kommunen i den kommende økonomiplanperioden.

Etter kommuneloven skal det utarbeides et årsbudsjett og en økonomiplan i balanse. I dette ligger å synliggjøre de inntekter og utgifter kommunen genererer i løpet av perioden og ut i fra disse vise at kommunen har økonomiske muligheter til å gjennomføre planlagte oppgaver.

Molde kommune bør ha en langsiktig strategi for å bygge opp reserver for å takle uforutsette hendelser i driften og for å ha egenkapital til investeringer. Med den økonomiske «snuoperasjonen» som ble startet høsten 2014, er strategien lagt for at denne målsettingen kan realiseres i løpet av den kommende planperioden. Regnskapet for 2015 bidro med en samlet avsetning til disposisjonsfond på 40,2 mill. kroner. Det er selvsagt fortsatt en økonomisk utfordring å få regnskapet for 2016, med inndekning av underskuddet for 2014 på 36,9 mill. kroner, i balanse eller bedre. Med den begrensede negative prognosen per 2. tertial, skulle målsetningen være innen rekkevidde.

Netto driftsresultat er den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Indikatoren er lett å tolke i og med at negativt netto driftsresultat innebærer at formuen reduseres. Et netto driftsresultat lik null, vil også over tid redusere kommunens formue i den forstand at en økende andel av realkapitalen etter hvert vil bli lånefinansiert. Samtidig vil det være viktig å vurdere utviklingen i netto driftsresultat over en periode på flere år. Teknisk Beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har beregnet hva netto driftsresultat bør utgjøre i pst. av totale driftsinntekter. Utvalgets beregninger indikerer at netto driftsresultat bør utgjøre minst 1,75 pst. av totale driftsinntekter i kommunene dersom kommunesektorens formue skal bevares. Et positivt resultat i denne størrelsesorden er nødvendig for å oppnå en sunn og god økonomi over tid. Et slikt resultat har som mål at kommunen kan egenfinansiere en større del av sine investeringer og bedre møte svingninger og uforutsette hendelser i årene som kommer. Dette vil si at Molde kommune bør ha et positivt netto driftsresultat på cirka 30,0 mill. kroner i 2017. Kommunen lyktes med å nå dette målet med klar margin (3,1 pst.) i 2015 og har budsjettert med 1,88 pst. i 2016. Selv om målsetting om et netto driftsresultat på minimum 1,75 pst. av totale driftsinntekter for den kommende planperioden ikke nås, er dette fortsatt et fremtidig mål for Molde kommune.

Av særlige utfordringer i kommende planperiode som vil kunne bety betydelige merutgifter for kommunen kan nevnes:

• Utskrivningsklare pasienter har påført kommunen store budsjettoverskridelser de siste årene. I budsjettrammene for 2017 og kommende planperiode, er utgiftene videreført på samme nivå som for 2016. Dette betyr at det for 2017 er innlagt drøyt 2,0 mill. kroner til formålet. Oppholdsbetaling til helseforetaket har variert gjennom året og har sannsynligvis ført til økte utgifter i det kommunale mottaksapparatet. Eventuelle innsparinger overfor helseforetaket må derfor ses i sammenheng med utgiftene kommunen blir påført ved tidligutskriving fra spesialisthelsetjenesten.
• Oppreisingsordning for barnevernsbarn har vært til drøfting og politisk behandling ute i kommunene. Molde kommune har gitt sin tilslutning til ordningen som Fylkesmannen har foreslått. Det er uvisst når dette vil slå ut i økte utgifter og eventuelle økonomiske konsekvenser av en slik ordning er derfor ikke innarbeidet i den kommende planperioden utover utgifter til sekretariatsfunksjonen.
• Økningen i omfanget av ressurskrevende tjenester ser fortsatt ut til å være økende med stort press på tjenestene og til de økonomiske rammene som er til disposisjon. Det er i kommende planperiode ikke tatt høyde for økt ressursbruk ut over det som er signalisert gjennom budsjettrevisjonen i 2016 og som det bare delvis er gitt økonomisk kompensasjon for.
• Hvorvidt dommen i høyesterett, som omhandlet kravet til fast ansettelse for avlastere og støttekontakter, kan få økonomiske konsekvenser også for andre kommuner enn Ålesund som tapte rettsaken, er svært sannsynlig. Konsekvenser for Molde kommune er ikke avklart.
• Moldebadet ble satt i drift i april 2010. Morselskapet dekker nå kapitalutgiftene på foretakets lån. Samtidig er det i budsjettet for 2017 forutsatt at morselskapet dekker foretakets underskudd for 2015 med 1,9 mill. kroner i tillegg til forventet underskudd for 2016 på samme beløp. Det har sommeren/høsten 2016 blitt utført en total ekstern gjennomgang av Moldebadet KF for å bringe på det rene om det i foretaket er potensiale for balansert økonomisk drift. Mulighetene for betydelige innsparinger er synliggjort, men det vil sannsynligvis ta noe tid å få effektuert disse. Det legges derfor inn et ekstraordinært driftstilskudd til foretaket i 2017 på 1,0 mill. kroner. For resten av planperioden forventes det at gjennomføringen av tiltak vil skape økonomisk balanse uten slikt tilskudd.
• Bygging av rundkjøring på Kringstad for å få tilgang til deler av byggefeltet, er en investering som forutsetter «deltagelse» fra fylkeskommunen for å kunne lånefinansieres. Dette vil uansett bety en betydelig driftsutgift for Molde kommune i årene investeringen skal nedbetales. Nedbetalingen er forutsatt å skulle skje over 5 år.

Det som er nevnt over, bare understreker stramheten også i budsjettopplegget for 2017. Det vil bli særdeles viktig å holde igjen og unngå økning i utgifter dersom mulighetene skulle by seg. Budsjettet bygger også på målsetningen om å bygge økonomiske buffere og handlingsrom gjennom avsetning til disposisjonsfond.

Driftstilskuddet til Molde Eiendom KF behandles på lik linje med enheter i Molde kommune. Se tabell i kapitlet Molde Eiendom KF drift. Foretaket vil også i de kommende årene være særdeles avhengig av at rentenivået forblir lavt i med tanke på deres utleievirksomhet.

Driftstilskudd til Moldebadet KF

Det ligger nå inne forutsetning om at morselskapet skal dekke samlede kapitalkostnader på foretakets lånegjeld samt forskutterte spillemidler. I tillegg er det i 2017 lagt inn forutsetning om at morselskapet gir et tilskudd til foretaket på 4,8 mill. kroner som foretaket skal benytte til å dekke sitt underskudd for 2015 på 1,9 mill. kroner, forventet underskudd for 2016 på 1,9 mill. kroner og et ekstraordinært driftstilskudd for 2017 på 1,0 mill. kroner. Det forutsettes at foretaket selv dekker alle kapitalkostnader av nye investeringer som gjennomføres ved anlegget ut over den opprinnelige investeringen ved realiseringen av bygget. Dette innebærer at foretaket selv må sørge for driftsmessig balanse ut over det som kommunen dekker av kapitalutgifter, underskuddsdekning samt ekstraordinært tilskudd.

Lokal lønnsreservepott

Det er beregnet en sentral lønnsreservepott som skal dekke lønnsoppgjøret som kommer i 2017. Rammen for oppgjøret er allerede fremforhandlet og gir en årslønnsvekst fra 2016 til 2017 på 2,2 pst. For ordens skyld gjøres oppmerksom på at dette er et mellomoppgjør i kommunal sektor. I forslaget til statsbudsjett, er lønnsveksten anslått til 2,7 pst. Det utelukkes ikke at «overkompensasjonen» kan medføre trekk i kommunenes rammer gjennom salderingen av statsbudsjettet i desember, eventuelt i revidert nasjonalbudsjett til våren. Differansen på 5,4 mill. kroner settes derfor av til kommunens disposisjonsfond som en reserve. Det er også lagt inn forutsetning om at ulike kommunale gebyrer, brukerbetalinger, avgifter med videre justeres for forventet lønns- og prisvekst for på denne måten å delfinansiere økningen i lønnsutgifter. Dette bidraget er trukket i enhetenes rammer. Dette betyr at resultatet av lønnsoppgjøret for 2017 fullt ut vil bli kompensert i enhetenes rammer. Beregnet lønnsoverheng fra 2016 til 2017, er allerede delvis kompensert i enhetenes rammer.

Pensjonskostnader – avtalefestet pensjon

Kommunens pensjonskostnader er for 2017 budsjettert i alle avdelinger og enheter med 15,2 pst. av all pensjonsgivende inntekt med unntak av pensjon for lærere som er tilsluttet Statens Pensjonskasse hvor pensjonskostnaden er satt til 11,2 pst. Molde kommune etablerte fra 1. januar 2008 egen kommunal pensjonskasse. Sykepleierne er fortsatt pliktige medlemmer i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Storebrand er forretningsfører for Molde Kommunale Pensjonskasse.

I kommende planperiode legges følgende forutsetninger til grunn for budsjettert pensjonskostnad.

Tabellen over tar utgangspunkt i pensjonskostnader for 2016 i samsvar med budsjettrevisjonen i juni og videreføres på samme nivå i planperioden. Det som imidlertid kommer som en økt kostnad i 2017, er anslaget for primærkommunenes vekst i pensjonskostnad på 0,8 mrd. kroner ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Molde kommunes andel av denne kostnadsveksten anslås til 3,9 mill. kroner. Ved budsjetteringen av lokal lønnspott, tas det hensyn til deflatoren. Økningen i pensjonskostnad som følge av lønnsøkninger i 2017 er derfor tatt hensyn til. Endelige aktuarberegninger vil gi den endelige pensjonskostnaden for kommunen det enkelte år.

Pensjonspremien som har vært innbetalt siden ordningen med premieavvik ble innført, har frem til utgangen av 2015 vært 121,1 mill. kroner større enn regnskapsført kostnad. Dette beløpet har derfor ikke hatt resultateffekt i kommunens regnskap enda, men er en vesentlig likviditetsbelastning. For kommunesektoren samlet, er det totale bokførte premieavviket ca. 30,0 mrd. kroner. Dette er et betydelig beløp som etter hvert skal belastes kommunens regnskaper og vil medføre en vesentlig kostnadsvekst de kommende årene.

Dersom det også i fremtiden er mulighet for oppskriving av eiendommene Molde Kommunale Pensjonskasse har overtatt fra kommunen, vil dette bidra til å redusere Molde kommunes pensjonskostnader på sikt. De kommunale regnskapsreglene medfører at økt avkastning, oppskriving av eiendom med videre vil manifestere seg langsomt i kommunens regnskap. Effektene på kommunens økonomi må derfor ses i et langsiktig perspektiv.

Føring av investeringsmoms i investeringsregnskapet

Fra 2014 skal all momskompensasjonen på investeringer føres direkte i investeringsbudsjettet. Det er derfor naturlig at denne refusjonen bidrar i finansieringen av de ulike investeringene og derigjennom reduserer behovet for låneopptak. Kompensasjonsbeløpene som budsjetteres i morselskapet, Molde Eiendom KF og Moldebadet KF kommer derfor direkte til fradrag på kommunens låneopptak og reduserer derved investeringskostnaden og belastningen av renter/avdrag i driftsbudsjettet.

Dekning av underskudd

Moldebadet KF avla regnskap for 2015 med et underskudd på 1,9 mill. kroner. Kommunestyret vedtok ved behandlingen av regnskapet for 2015 at foretaket selv skulle dekke dette underskuddet i 2016. Dette ser imidlertid ikke ut til å være oppnåelig med henvisning til foretakets økonomirapport for 2. tertial 2016, som foruten mangel på inndekning av denne utgiften, rapporterer et sannsynlig underskudd på nye 1,9 mill. kroner. Det er derfor lite sannsynlig at underskuddet dekkes av foretaket i 2015, og beløpet sammen med forventet underskudd for 2016 er tillagt tilskuddet fra morselskapet for 2017.

Til å gjennomføre nødvendig arbeid og prosesser frem mot endelig budsjettsak, har rådmannen benyttet den administrative budsjettkomitèen bestående av økonomisjef Kurt Magne Thrana, seksjonsleder for budsjett, økonomi og controll Terje Tveeikrem Sæter og utviklingssjef Randi Myhre. Kommunalsjef Ann-Mari Abelvik har deltatt i de fleste av komiteens møter og representert rådmannsnivået. Også rådmannen, personal- og organisasjonssjefen og kommunalsjef for plan og utvikling har deltatt på noen av møtene. Arbeidet komiteen har utført, har i hovedsak basert seg på de rammeutfordringene som ble presentert av enhetene i budsjettmøtene i juni, rammesaken vedtatt av kommunestyret i september samt etterfølgende drøftinger av nye behov eller endringer i tjenester hos de enkelte enheter, fagområder og foretak.

I budsjettet for 2017, er det på den enkelte enhet beskrevet mer nøyaktig hva som er endret av tjenester innenfor rammen. Det er fokusert på en mer detaljert oversikt over tjenester enn tidligere. I tillegg synliggjøres behovet for å få en samlet oversikt på enkelte områder slik som skole, pleie og omsorg og barnehager. Det er derfor i dette dokumentet, i tillegg til rammer for den enkelte enhet, satt opp en oversikt over disse områdene samlet. Når det gjelder fagområdene skole, barnehage og pleie og omsorg, så er personellressursen med tilhørende utgifter beholdt under plan- og utviklingsavdelingen, mens øvrige utgiftsrammer er lagt til et eget fellesområde under det enkelte fagområde.

Samlet er det en resultatforventning til avdelinger, enheter og foretak som omfatter følgende:

• Levere i henhold til sentralt lov- og forskriftsverk på området.
• Følge lokale bestemmelser, rundskriv og prosedyrer.
• Utføre tjenester og oppgaver i samsvar med kommunestyrets vedtak i budsjett og økonomiplan.
• Oppnå grønt resultat (ønsket resultat) i målekortet i balansert målstyring.

Netto driftsutgifter i planperioden

Tabellen nedenfor viser oversikt over budsjetterte netto driftsutgifter i planperioden 2017–2020. Hvordan den enkelte enhets driftsramme er beregnet, samt en beskrivelse av aktiviteten, fremkommer i den enkelte enhets driftskapittel.

Budsjettet vedtas som bindende ramme for avdelinger/enheter

Rammene i planperioden fremkommer etter følgende forutsetninger:

• Rådmannen har hatt som et overordnet mål å få til så riktige rammer som mulig. Det vil likevel være områder som vil oppleve at rammen ikke står i forhold til de tjenester som det forventes blir utført. Rådmannen vil kontinuerlig følge opp enhetene gjennom rapporteringene slik at tjenesteproduksjonen best mulig tilpasses rammene som er gitt.
• Driftsrammer for de enkelte avdelinger/enheter er i hovedsak basert på revidert budsjett 2016 og økonomiplan for 2016 - 2019. Videre er rammene i rammesaken, som ble behandlet 15. september justert i forhold til tiltak/saker som kommunen ikke kommer utenom.
• Rammene er kompensert for helårsvirkning av lønnsoppgjøret i 2016 (overheng). Resterende del av årslønnsveksten vil bli fordelt ved bruk av lønnsreservepotten i 2017.
• Gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 2016 til 2017 anslås til 2,2 pst. og er i hovedsak budsjettert på en felles lønnspott.
• Det budsjetteres med en pensjonskostnad i KLP og Molde Kommunale Pensjonskasse på 15,2 pst. i 2015. For pedagogisk personell budsjetteres med 11,2 pst. pensjonskostnad i Statens Pensjonskasse.
• Arbeidsgiveravgiften budsjetteres med 14,1 pst.
• Som det vil fremkomme på den enkelte avdeling/enhet, er det en del kostnader man ikke vil komme utenom og disse er kompensert i rammene til de berørte avdelinger/enheter og beskrevet der.