Strategisk plan for barnehageområdet «Fremtidens barnehage i Molde. Barnehageplan 2016–2026» ble vedtatt i Molde kommunestyre i november 2016. Planen inneholder informasjon om dagens barnehagetilbud og viser kommunens strategiske føringer for barnehagetilbudet fremover. Kapasitet, lokalisering, eierstrategi og kvalitet er sentrale stikkord for innholdet i planen. I tråd med tiltak i barnehageplanen og nasjonale føringer, er sentrale oppgaver i 2018 implementering av ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, planlegging og realisering av nye Hatlelia barnehage, å øke andel barnehagelærere og redusere antall barn per voksen i barnehagene.
Kommunen som barnehagemyndighet
På barnehageområdet har kommunen to sentrale roller. Den ene som barnehageeier og den andre som barnehagemyndighet. Rollen som barnehagemyndighet ivaretas i fagseksjon barnehage i plan- og utviklingsavdelingen. Myndighetens oppgaver omfatter all barnehagevirksomhet i kommunen, både den kommunale og den private. Viktige oppgaver er å påse at lov- og regelverk i barnehagesektoren følges, sikre helhetlig utvikling, kvalitet og kapasitet i tråd med sentrale og lokale føringer. Herunder føre tilsyn, godkjenne barnehager og gi veiledning.
Kommunen som eier
Rollen som barnehageeier for kommunale barnehager ivaretas primært gjennom driftslinjen. Barnehageeier skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lov- og regelverk herunder fastsette barnehagens vedtekter. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Eier skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Eier skal sikre barn og foreldre et tilbud i tråd med barnehagelov og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Enhetsleder i de kommunale barnehagene har fag-, personal- og økonomiansvar for sin enhet.
Kvalitet i barnehagene
Barnehagene skal gi et kvalitativt godt pedagogisk barnehagetilbud i tråd med barn og foreldres behov, lover, forskrifter og retningslinjer, nyere forskning og kommunens strategier.
Store endringer i sektoren har ført til endringer i lovverket som har betydning for kvaliteten i barnehagetilbudet:
- retten til plass er utvidet og innbefatter nå alle barn som fyller ett år i løpet av november
- ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
- lovendringer i forhold til barn med særskilte behov
- ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjoner i barnehager
- forslag til minimumsnorm, skjerpet pedagogisk bemanning og overgang mellom barnehage og skole (høring til behandling i Storting)
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft høsten 2017. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven og innholdet i planen har stor betydning for hvordan kvaliteten i sektoren skal sikres. Det gode faglige samarbeid i barnehagesektoren i Molde fortsetter. Gjennom mange år har kommunale og private barnehager i fellesskap gjennomført flere store prosjekter for å styrke kompetanse og kvalitet. Etter prosjektet «Vennskap på ramme alvor – kompetanseutvikling i Moldebarnehagene», er sektoren i full gang med ny satsing «Til topps med kunnskap og kompetanse – implementering av ny rammeplan i Moldebarnehagene».
Kunnskapsdepartementets strategi «Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020» er et annet sentralt dokument. Målet for strategien er å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetansestrategien skal bidra til at:
- andelen barnehagelærere i barnehagen øker
- andelen barne- og ungdomsarbeidere i barnehagen øker
- alle ansatte i barnehagen får mulighet til videreutdanning
- flere barnehagelærere i barnehagen har kompetanse på masternivå
- alle barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling
Innholdet i den sentrale kompetansestrategien implementeres i Molde kommunes strategiske kompetanseplan.
Barn med særskilte behov
Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling for alle barn. Noen barn har behov for tettere oppfølging enn andre og det arbeides kontinuerlig med å sikre barn med særskilte behov et godt tilbud.
Stortinget vedtok i juni 2016 en rekke endringer i barnehageloven som gjelder barn med særskilte behov. Endringene fastsetter blant annet flytting av rettigheter fra opplæringsloven til barnehageloven, nye rettigheter for barn og foreldre, PPTs rolle i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling i barnehagene og bestemmelser om sakkyndig vurdering og vedtak.
Kommunen erfarer at omfanget og alvorlighetsgraden av tiltak for barn i barnehagealder øker. Behovet for spesialpedagoger er økende og saksbehandlingen øker, både i omfang og kompleksitet. Det er behov for økte ressurser til disse tiltakene. Gjennom statsbudsjettet er kommunen tildelt midler til tidlig innsats. Denne satsingen vurderes benyttet til tiltak for barn med særlige behov. Det kan bedre situasjonen noe.
Det arbeides kontinuerlig for å øke kompetanse og utnytte ressursene på best mulig måte. Det er iverksatt tverrfaglig samarbeid mellom spesialpedagogene og aktuelle samarbeidsparter som pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), fysioterapeuter, ergoterapeuter, helsesøstre, barnevern og andre. Det er sterkt fokus på faglig kvalitet både i kommunen og i et samarbeid mellom spesialpedagoger i Møre og Romsdal.
Etter invitasjon fra Fylkesmannen, deltar Molde kommune ved PPT, to barnehager og fagseksjon barnehage i et pilotprosjekt med StatPed. Målet for prosjektet er blant annet å prøve ut nye systemrettede tiltak i barnehager og styrke koordinering og samordning av tiltak som følge av endringer i barnehageloven.
Bemanning og utdanning i barnehagene
Barnehageloven setter rammer for hvilken bemanning barnehagene skal ha. Barnehagene skal ha forsvarlig pedagogisk bemanning og administrativ ledelse. For styrer og pedagogisk leder er det fastsatt utdanningskrav som barnehagelærer. For pedagogbemanningen er det fastsatt normtall for hvor mange barn en pedagog kan ha ansvar for. Det skal minimum være én pedagogisk leder per 14–18 barn over 3 år og én pedagogisk leder per 7–9 barn under 3 år. For barnehagens øvrige personale må bemanningen være tilstrekkelig til at personalet kan drive en pedagogisk virksomhet. Det er ikke fastsatt utdannings- eller erfaringskrav for øvrig bemanning i lovverket. Hovedtyngden av øvrige ansatte er assistenter eller barne- og ungdomsarbeidere.
Forslag til endringer i barnehageloven om minimumsnorm og pedagogisk bemanning er forventet iverksatt fra august 2018. Dersom endringene i barnehageloven blir vedtatt, vil det bli nasjonale standarder, hvor både antall barn per voksen fastsettes (6 barn over 3 år, 3 barn under 3 år per voksen) og andel pedagoger skjerpes (14 barn over 3 år, 7 barn under 3 år). Molde kommune støtter endringsforslaget, men ifølge Molde kommunes beregninger er ikke ordningen fullfinansiert, slik det kommer frem i høringen fra Kunnskapsdepartementet.
I følge rapporteringen den 15. september 2017 er det for de fleste barnehagene i Molde nå cirka 6 barn (omregnet til barn over 3 år) per voksen. Dette er i tråd med den foreslåtte minimumsnormen. Både kommunale og private barnehager i Molde har imidlertid fortsatt utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig antall barnehagelærere.
Kapasitet
Rett til barnehageplass har gradvis blitt utvidet. Fra og med høsten 2016 omfattet retten alle barn som fyller ett år innen utgangen av oktober, fra høsten 2017 også alle novemberbarna.
Det er svært viktig for barn, foreldre, privat og offentlig næring at ventelistene holdes så lave som mulig. Ideelt sett burde det vært økonomisk rom for å sette av økonomisk buffer slik at kapasiteten kan økes eller reduseres etter behov.
Per oktober 2017 er det 10 barn uten rett til plass som ikke har fått barnehagetilbud. For våren 2018 er det ytterligere 34 søkere på venteliste. 26 av barna på venteliste er født etter 1. desember 2016.
Finansiering av private barnehager
Kommunen finansierer i hovedsak all barnehagedrift, både den kommunale og den private.
Ny forskrift for finansiering av private barnehager ble iverksatt 1. januar 2016: «Kommunen skal gi driftstilskudd til alle private ordinære barnehager. Tilskuddet beregnes ut fra gjennomsnittlig ordinære driftsutgifter i tilsvarende kommunale barnehager fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Videre gis det kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår.»
For 2018 er tilskuddssatsen 195 527 kroner per heltidsplass for barn 0–2 år, og 93 176 kroner per heltidsplass for barn 3–6 år. Private barnehager får utbetalt tilskudd for 2018 etter antall barn per 15. desember 2017
Kommuner som gir barnehageplass til barn som er folkeregistrert i en annen kommune, har rett til refusjon for barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert.
Utbetalinger av tilskudd til private barnehager og refusjoner til/fra kommuner for gjestebarn, følger av lov og forskrift. Dersom det blir vesentlige endringer fra budsjettforutsetningene for 2018 i forhold til private barnehager, vil rådmannen komme tilbake til dette i budsjettrevisjonen.
Foreldrebetaling
Foreldrebetalingen i kommunale og private barnehager er regulert i egen forskrift og med en fastsatt maksimalpris. I statsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen å øke maksimalprisen til 2 910 kroner per måned, en realvekst på 110 kroner. Regjeringen vil videreføre det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling for familier som ble innført 1. mai 2015. Regjeringen foreslår også å videreføre ordningen med gratis kjernetid for alle tre-, fire- og femåringer fra familier med lav inntekt. Så langt har moderasjonsordningene samlet sett vært finansiert gjennom statsbudsjettet. Kommunen registrerer imidlertid en økning i antall søknader og ordningen har ført til vesentlig økt saksbehandling i fagseksjon barnehage.
Endringer av tjenester og oppgaver i rammen
Med bakgrunn i statsbudsjettet for 2018 er følgende områder styrket i budsjettet på barnehageområdet:
- tilskudd til flere barnehagelærere
- tilskudd til tidlig innsats
- overgang mellom barnehage og skole
- økt inntektsgrense for gratis kjernetid
Budsjettet er redusert som følge av:
- forventet redusert etterspørsel på barnehageplasser i forbindelse ordninger for kontantstøtte
- økt maksimalsats for foreldrebetaling reduksjon kompensert gjennom økt foreldrebetaling
Dersom minimumsnorm for bemanning og skjerpet krav til pedagogbemanning blir vedtatt som foreslått, er dette ifølge kommunens beregninger ikke fullfinansiert fra staten. For 2018 er merutgifter anslått til 1,2 mill. kroner.
Økt saksbehandling som følge av lovendringer og økt behov er heller ikke finansiert.