Skoleområdet

• 7 barneskoler
• 2 ungdomsskoler
• 3 kombinerte barne- og ungdomsskoler
• Molde voksenopplæringssenter

Grunnskole

I grunnskolen i Molde er det i 2017 cirka 245 årsverk undervisningspersonale. I tillegg er 20,02 årsverk definert til administrative og pedagogiske lederoppgaver, samt at to skoler har økt administrasjonsressursen til pedagogisk ledelse på teamnivå.

Fagseksjon

Fagområdet følges opp i samsvar med nasjonale føringer og lokale prioriteringer. Seksjonen skal være en aktiv medspiller for kvalitetsutvikling i grunnskolen og i samhandling med Molde voksenopplæringssenter.

Seksjonen har også ansvar for administrasjon med personal- og økonomiansvar, for Cap Clara, en alternativ opplæringsarena for elever på ungdomstrinnet.

Leksehjelp

Tilbudet om leksehjelp for 2. – 7. trinn ble iverksatt fra august 2010. Per 1. oktober 2017 deltar 504 elever i ordningen, hovedsakelig fra 2. 3. 4. og 5. årstrinn.

Skolefritidsordning

Skolefritidsordningen (SFO) skal gi elever i grunnskolen muligheter for positive aktiviteter på skolen i og utenom ordinær skoletid. Skolefritidsordningen er åpen for alle elever fra 1. - 4. trinn. Det skal legges til rette for funksjonshemmede elever fra 1. - 7. trinn. Totalt er 906 elever med i ordningen høsten 2017.

Basis og spesialundervisningsressurs

Skoleåret 2017/2018 har Molde kommune et elevtall på 3 050, 11 elever mer enn forrige skoleår. Totalt er det 138 klasser, samme klassetall som skoleåret 2016/2017. I tillegg kommer 20 elever ved Tøndergård skole og ressurssenter og 13 fosterhjemsplasserte elever i andre kommuner. Samlet har Molde kommune økonomisk ansvar for 3 083 grunnskoleelever. I tillegg har kommunen økonomisk ansvar, etter gjeldende regelverk, for elever med spesielle behov og skoleskyss ved Molde friskole.

Kartlegging av behov for spesialundervisning våren 2017 viser et tilnærmet like stort behov som de siste årene.Høsten 2017 har 257 elever vedtak om spesialundervisning, noe som utgjør 8,4 pst. av elevgruppen mot 8,1 pst. forrige skoleår. Skolene registrerer at det er mange elever med store og sammensatte vansker. Som en konsekvens av dette er det iverksatt omfattende tiltak ved flere skoler, og det er et vedvarende høyt elevtall ved Tøndergård skole og ressurssenter.

Lærertettheten i ordinær undervisning (G2), det vil si antall elever per lærer, har utviklet seg negativt fra forrige skoleår sammenlignet med kommunegruppe 13. Økningen gjelder hovedsakelig på barnetrinnet (5.–7.trinn). Utviklingen henger sammen med økt ressursbruk til spesialundervisning. Av samlet timetall gikk 19,4 pst i forrige skoleår til spesialundervisning. Foreløpige GSI-tall for høsten 2017 viser en mer positiv utvikling, med noe redusert gruppestørrelse.

Skoleområdet skal følge opp nasjonale og lokale prioriteringer i grunnopplæringen i kommende periode. Kommunen har og vil ha et sterkt fokus på oppfølging av grunnleggende ferdigheter på 1.–4. trinn. Fagseksjonen forventer at skolene arbeider systematisk med oppfølging av kartlegging/dokumentasjon av læringsarbeidet som utgangspunkt for videreutvikling av praksis.

I statsbudsjettet for 2017 ble det gitt øremerkede midler til tidlig innsats med vekt på leseopplæring og tallforståelse. I rammefordelingen for skoleåret 2017/2018 er det lagt inn en økning i statstilskuddet på 3,9 mill. kroner, noe som utgjør 6,1 årsverk. Til sammen er det nå lagt ut 14,7 årsverk til tidlig innsats på 1.–4. trinn. Styrkingen forventes å bidra til praksisutvikling og forbedring av elevresultatene.

Noen skoler har spesielle utfordringer inn mot læringsmiljøet. Ofte er det snakk om psykiske vansker. Dette er en utvikling som har blitt forsterket de senere årene. Kommunen har satt i gang et gjennomgående oppfølgingsarbeid i samarbeid med helsetjenesten. Zippys venner, som er et skoleprogram for 1.–4 trinn, bidrar til økt mestring og bedre skolemiljø og på den måten fremmer barn og unges psykiske helse. Videre planlegging og oppfølging i forhold til 5.–10. trinn er iverksatt, i nært samarbeid mellom skoleområdet, helsetjenesten og PPT.

Endringer av tjenester og oppgaver i rammen

Innføringstilbud, flerspråklige

Siden skoleåret 2009/2010 har nyankomne elever fått tilbud om språkopplæring i egen innføringsklasse. Våren 2017 var 42 elever i innføringstilbudet 1.–10. trinn, dette er en nedgang med cirka 30 elever fra forrige år. Dersom nivået videreføres, eventuelt blir ytterligere redusert, må organiseringen av tilbudet vurderes. Det vil være aktuelt med en samordning av det kommunale tilbudet, der deler av dagens ressurser blir lagt ut i den ordinære undervisningen. Slik kan oppfølging av elever med behov for ekstra opplæring i grunnleggende norsk styrkes.

Overgang barnehage – skole

I statsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen en videre styrking av tidlig innsats i barnehage og skole. Økningen inkluderer blant annet en samarbeidsplikt for overgangen mellom barnehage, skole og SFO og en tilskuddsordning for å øke barnehagedeltakelsen blant minoritetsspråklige barn. Dette er tiltak som vil være positive for elevenes læringsarbeid i læringsløpet barnehage-skole. En eventuell søknad om språkkommune i 2018, vil følge opp denne satsingen på en god måte.

Nye kompetansekrav for undervisning i basisfag og behov for videre-/etterutdanning

Stortinget vedtok 15. juni 2015 endring av opplæringsloven § 10.2. For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må læreren ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag. På ungdomstrinnet er tilsvarende krav 60 studiepoeng.

Inneværende skoleår ble det godkjent 21 søknader om videreutdanning i det nasjonale programmet, hvorav noen er finansiert av kommunestyrets bevilgning på 2,5 mill. kroner til oppfølging av kvalitetsmeldingen for 2016. Kommunen bør ha mellom 15–20 deltakere i programmet frem til 2025 for å følge opp kompetansebehovet. Kunnskapsnett Romsdal har inngått en intensjonsavtale med NTNU om regionale tilbud. Dette vil redusere kommunens utgifter noe, da 30 studiepoeng gjennom regionalt tilbud kommer på cirka 75 000 kroner per deltaker mens de nasjonale tilbudene kommer på cirka 0,1 mill. kroner. Molde kommune har forpliktet seg til å delta med 10 deltakere per år i det regionale tilbudet. En konsekvens av økt formell kompetanse blant personalet medfører økte lønnsutgifter. Blant annet som følge av bestemmelser i strategisk kompetanseplan for Molde kommune.

Kunnskapsdepartementet har gjennom Stortingsmelding 21 (2016–2017) «Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen» presentert en ny modell for etterutdanning. Kommunene vil få tilført statlige midler med utgangspunkt i lærerårsverk for oppfølging av nasjonale og kommunale prioriteringer. Tiltaket setter krav om kommunal delfinansiering, og det er lagt midler inn i rammen for hele planperioden.

Behov for styrking læremidler/IKT

IKT er en av de grunnleggende ferdighetene som inngår i alle fag. Strategiplanen «IKT for Moldeskolen» setter klare mål for PC-tetthet i grunnskolen. Det er fortsatt utfordringer knyttet til at standard utrustning som prosjektorer og interaktive tavler må fornyes ved flere av skolene. Læreplanene i sentrale fag, som matematikk, engelsk og norsk, har blitt revidert de senere årene. Dette er gjennomgående fag hvor det er spesielt viktig å ha oppdaterte læremidler. Stramme driftsrammer de siste årene har medført et etterslep på innkjøp av læremidler.

I budsjettvedtaket for 2017, fikk skoleområdet styrket sin ramme for læremidler/IKT med 2,5 mill. kroner. På skoleområdet er det utarbeidet en rulleringsplan for oppfølging av vedtatte måltall. Skoleområdet har for 2017 fått tilsagn om 1,3 mill. kroner fra kommunens digitaliseringsmidler (driftsbudsjettet) til datautstyr til elevene. Innkjøpene anses som en løpende driftsutgift, og finansieringen videreføres i hele planperioden.

Følgende er planlagt brukt årlig til læremidler/IKT over en 3 års periode.

• 3,8 mill. kroner til oppfølging av læremidler/IKT
• 2,6 mill. kroner til prosjektet «Digitalisering i klasserommet 1.4. trinn»

Skoleområdet har fra og med høsten 2017 fått godkjent oppstart av prosjekt «Digitalisering av klasserommet 1.–4.trinn», med en årlig ramme på 2,6 mill. kroner over 3 år. Prosjektet anses som investering, og finansieres med 2,0 mill. kroner årlig fra kommunens investeringsprosjekt «IKT-investeringer i Molde kommune». De resterende 0,6 mill. kroner årlig finansieres av skoleområdets driftsramme, hvorav 0,4 mill. kroner overføres investeringsbudsjettet mens 0,2 mill. kroner dekker løpende lønnsutgifter til prosjektleder.

Skolesvømming, ny modell for hele kommunen

Høsten 2014 ble det iverksatt en kommunal modell med periodeundervisning høst og vår for 4. og 7. årstrinn. Revidert læreplan i kroppsøving, med økte krav til måloppnåelse, er iverksatt fra høsten 2015. Fra skoleåret 2017/2018 innføres en obligatorisk ferdighetsprøve for 1.–4. årstrinn.

De nye kravene i læreplanen er utfordrende, og bedre måloppnåelse forutsetter flere læringsøkter i basseng. Det anslås at det er behov for å doble dagens omfang av svømmeundervisningen, noe som medfører økte utgifter til pedagogressurs og skyss på 0,6 mill. kroner samt en økning av bassengleie ved Moldebadet kf på 0,5 mill. kroner. Skoleområdets ramme styrkes med 1,1 mill. kroner i kommende planperiode.

Videreutvikling av samarbeidet mellom grunnskolen og videregående opplæring

Molde kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har det siste året arbeidet med å få frem en samarbeidsavtale. En viktig målsetting er å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Avtalene skal bidra til å sikre et hensiktsmessig og systematisk samarbeid mellom grunnskoler og videregående skole ved å tilrettelegge for god sammenheng i grunnopplæringen. Av felles tiltak som er skissert, er fag på videregående nivå, fagnettverk på tvers av ungdomstrinn og videregående opplæring, sterkere fokus på forebyggende arbeid på tvers av nivåene, felles forståelse/praktisering av overgangsrutiner for ulike elevgrupper og vurdering rundt tilbud om praksisbrevordning og felles opplæring av flerspråklige. I rammesaken for budsjett 2018 og kommende økonomiplanperiode, har rådmannen lagt inn økt ramme til samarbeid med videregående opplæring.

Effektivisering og videreutvikling av tjenestetilbudet

Skoleområdet er inne i en omfattende endring i forhold til digitalisering. På systemnivå står oppfølging av Office 365 og FEIDE. Visma flyt regnes nå som operativ. Gjennomgang av infrastruktur på IKT- feltet, utskifting av elev-PCer og satsing på IPAD på småskoletrinnet indikerer at kommunen styrker satsingen på dette i skolen.

På skoleområdet ser en for seg ressursbesparelser på følgende områder:

• bedre oversikt knyttet til elevoppfølging og administrativt arbeid
• underveisvurdering innen ett system for området og den enkelte skole
• direkte overføring mot arkiv ved at systemene «snakker sammen»
• forenkling for administrasjon og oppfølging av SFO
• god og rutinemessig bruk av min Timeplan

Frigjorte ressurser skal legges inn i det pedagogiske utviklingsarbeidet, og dermed oppnå bedre kvalitet i opplæringen for å få enda bedre elevresultat.

Finansiering av grunnleggende norsk i ordinær undervisning

Per 1. oktober 2017 er det 175 elever i grunnskolen som har enkeltvedtak om opplæring i grunnleggende norsk. Dette er en økning på 27 elever fra forrige år. Skoleåret 2016/2017 ble det lagt ut 65 lærertimer i uken. I inneværende skoleår er det lagt ut 80 lærertimer i uken til bruk i ordinære klasser. Deler av økningen ble finansiert av kommunestyrets bevilgning på 2,5 mill. kroner til oppfølging av kvalitetsmeldingen for 2016. Skoleområdet har som mål å ytterligere øke lærertimene for å kunne gi bedre tilpasset opplæring til disse elevene. Av de som har vedtak om opplæring i grunnleggende norsk, er det tilnærmet like mange bosatte flyktninger som arbeidsinnvandrere.

Spesialundervisning i grunnskole

Kommunen har de siste årene hatt store utfordringer med oppfølging av spesialundervisningsfeltet. Høsten 2013 hadde 9,3 pst. av kommunens elever vedtak om spesialundervisning. I 2014 var tallet 8,6 pst. og i 2015 8,1 pst. Foreløpige GSI tall for 2017 viser at antall elever med enkeltvedtak har stabilisert seg på cirka 8,0–8,4 pst. Flere elever har større og sammensatte vansker som fordrer mer ressurser, noe som har resultert i en prosentvis økning av samlet timetall til spesialundervisning siste året. En målsetting er videreutvikling av pedagogisk praksis, med kvalitativt bedre opplæring for elevene som resultat.

Plikt til intensiv opplæring

Tidlig innsats innebærer at skolene iverksetter tiltak for elever med en gang det er behov. For at skolene bedre skal lykkes med prinsippet om tilpasset opplæring og tidlig innsats, vil regjeringen innføre en plikt til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn. Regelverket gir kommunene og fylkeskommunene et handlingsrom når det gjelder grensen mellom hva som er ordinær opplæring og hva som er spesialundervisning. Departementet vurderer også å innføre krav om faglig fordypning i spesialpedagogikk på barnetrinnet.

Lærer PC

PCer til lærerne ble samlet kjøpt inn i 2012. Det har blitt foretatt suppleringsinnkjøp de senere år, men nå står skoleområdet foran en større utskifting. I løpet av de kommende par årene bør det vesentligste av gammelt utstyr skiftes ut. En rulleringsplan må ta utgangspunkt i avskrivingstid for PCer.

Standardutstyr i læringsareal

I perioden 2007–2008 ble flere skoler utstyrt med interaktive tavler og videokanoner. Dette utstyret er nå i ferd med å bli skiftet ut grunnet alder og manglendefunksjonalitet. Skoleområdet må vurdere nærmere hvilke utstyr og hjelpemidler som skal være i de ulike læringsareal. Ulike skoleslag kan også ha behov for noe forskjellig utstyr.

Skolevurdering

Skolevurdering skal sikre samsvar mellom læreplanens mål og skolens mål. Som et ledd i kommunestyrets bevilgning til oppfølging av kvalitetsmeldingen for 2016, ble administrasjonsressursen ved skolene styrket med 1,7 mill. kroner i 2017. Denne ressursen skal benyttes til pedagogisk ledelse. Skolene skal vektlegge skolevurdering, der skolevandring (observasjon av praksis) er sentralt. Skoleutvikling er en krevende prosess der det kollektive læringsarbeidet skal styrkes og innarbeides i skolens praksis og kultur. Dette er ledelsen ved rektor sitt ansvar. Skolelederne ønsker og ser behovet for å kunne gå nærmere inn i skolens læringsarbeid.