Brann- og redningstjenesten

Enhetens oppgaver og arbeidsområder er i hovedsak definert i brann- og eksplosjonsvernloven.

Brannvesenets generelle oppgaver

• gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann og forebygging av brann
• gjennomføre tilsyn og ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods
• være innsatsstyrke ved brann og andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse
• etter anmodning, yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder
• utføre feiing og tilsyn med fyringsanlegg
  

Beredskapsavdelingen

Ansvarsområde: Molde, Aukras fastlandsdel og deler av Fræna kommune. I tillegg har avdelingen fagansvar for Aukra, Eide, Midsund og Nesset kommuner. Avdelingen utfører oppgaver i forbindelse med brann, trafikk- og arbeidsulykker og uhell på sjø. Molde kommune er også vertskommune for RIUA (Romsdal Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning). Brannvesenet i Molde administrerer denne ordningen sammen med et valgt styre. Avdelingen innbefatter også alarmsentralen som har Molde kommune som ansvarsområde, samt stor satsing på eksterne kurs med egen kursansvarlig.

Forebyggende avdeling

Ansvarsområde: Aukra, Eide, Midsund, Molde og Nesset kommuner, samt deler av Fræna kommune. Hovedoppgaven er risikobasert forebyggende arbeid, tilsyn i særskilte brannobjekt, saksbehandling, samt å drive med motivasjons- og informasjonsarbeid for å forebygge brann.

Avdelingen innbefatter også feiervesenet som har ansvar for Aukra, Midsund, Nesset og Molde kommuner med omtrent 13 150 skorsteiner.

Videre utfører brannvesenet følgende tilleggsoppgaver

• restverdiredningstjeneste (RVR) etter branner, vannskader og andre ulykker for alle kommunene i Romsdal og Nordmøre etter inngått avtale med forsikringsselskapene
• oppfølging av samarbeidsavtaler med Eide, Midsund, Aukra, Nesset og Fræna kommuner
• alarmsentral for Molde kommune med følgende tjenester
• overvåking av parkeringshuset
• mottak og formidling av trygghetsalarmer, brann- og tekniske alarmer og boligalarmanlegg
• heldøgns sentralbordtjeneste for enheten
• lokal operasjonssentral ved brann, ulykker og lignende
• diverse salgs- og servicetjenester
• kurs og øvelser både eksternt og internt, blant annet kurs i regi av Norges brannskole
• ansvaret for drift og vedlikehold av egne bygninger, uteområder, biler, pumper og annet materiell

Endringer av tjenester og oppgaver i rammen

De fleste av brannvesenets tjenester og oppgaver er i dag enten lovpålagte eller etablert som følge av funn gjort i risiko- og sårbarhetsanalyse. Videre er det også flere tilleggsoppgaver som gir enheten inntekter. Med bakgrunn i dette vil man ikke kunne gjøre store endringer i tjenester og oppgaver.

Det er gjennomført tiltak i enheten for å minimere utgiftene, samt å øke inntektene. Dette er fokusområder som man fortsatt må ha for å greie å holde tildelt ramme.

En av utfordringene og mulige konsekvenser ved å drive mye med inntektsbringende arbeid / tilleggsoppgaver er at tid og muligheter for øvelser og trening for beredskapspersonellet reduseres.

I 2016 kom det nye forskrifter om hvordan forebyggende avdeling skal arbeide for å utnytte ressursene bedre og mer målrettet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har nå også under utarbeidelse forslag til ny «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesenet». Også i den forskriften vil det sannsynligvis bli lagt opp til en mer helhetlig måte å arbeide systematisk med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) som skal danne grunnlag for en analyse av beredskapen og det forebyggende arbeidet i en kommune. Dette skal til slutt ende i gode og forebyggende beredskapsplaner for brannvesenet. For at dette skal fungere, må også arbeidet evalueres og analysene revideres med jevne mellomrom. Denne typen systematisk arbeid vil kunne øke kvaliteten og effektiviteten til tjenesten som helhet uten at det er stort behov for tilførsel av nye ressurser. En slik måte å arbeide på krever allikevel at det blir satt av tid og ressurser med rett kompetanse, og at det finnes et fagmiljø. Dette kan være krevende selv for et relativt stort brannvesen. For mindre brannvesen som står alene og som ikke har noe fagmiljø å lene seg på, vil det nærmest kunne bli en umulig oppgave. Troen er derfor stor på at det i fremtiden vil være fornuftig å etablere mer og tettere samarbeid mellom brannvesenene i regionen.

I 2022 forventes det at nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal er tatt i bruk på Hjelset. Dette betyr at brannberedskapen må vurderes opp mot fremtidig risikobilde i området. Dagens bistasjon på Kleive med 10 deltidsmannskaper uten vaktordning, vil ikke dekke kravene til innsatstid og innsatsstyrke. Det er derfor under planlegging bygging av ny brannstasjon på Hjelset i perioden 2019–2020 slik at den også er operativ i byggetiden. Videre må antallet mannskaper og eventuell vaktordning vurderes med hensyn til krav om organisering og dimensjonering av brannvesen.

Molde brann- og redningstjeneste gjennomfører årlig tester og øvelser av egne mannskaper på sitt øvingsanlegg i Årødalen. Dette anlegget blir også brukt i forbindelse med salg av tjenester til nabokommuner og eksterne. Anlegget gir derfor brannvesenet gode inntekter. Etablering av «bilbyen», samt planer om omlegging av vegen/kryss i Årødalen, medfører at øvingsanlegget må flyttes. Øvingsanlegget er svært viktig for brannvesenets drift og det haster å finne gode løsninger på dette.