Drift

Som tidligere år, ble det også i 2017 gjennomført en dialogprosess mellom politisk og administrativt nivå. Også i år hadde formannskapet rollen som politisk dialogkomitè. Møtene ble gjennomført i forlengelsen av åpne formannskapsmøter med siste møte den 7. november.

Samlet ble det for året gjennomført 6 dialogmøter hvor følgende tema har blitt gitt særlig fokus:

• Møte 1 den 18. april: Presentasjon av forslag til rammer for den kommunale tjenesteproduksjonen i 2018
• Møte 2 den 2. mai: Drøfting og politiske signaler til foreslåtte budsjettrammer
• Møte 3 den 30. mai: Revidert nasjonalbudsjett for 2017 og kommuneproposisjonen for 2018 med konsekvenser for Molde kommune
• Møte 4 den 5. september: Investeringsutfordringer og lånebelastning
• Møte 5 den 24. oktober: Konsekvenser av forslaget til statsbudsjett for Molde kommune
• Møte 6 den 7. november: Presentasjon av rådmannens foreløpige budsjettskisse for 2018 og planperioden 2018–2021

Foruten formannskapets faste medlemmer, deltok rådmannen og deler av hans stab i alle dialogmøtene. Hovedtillitsvalgte var også inviterte til å delta igjennom ordinær innkalling til formannskapsmøtene.

Med bakgrunn i denne dialogprosessen og igangsettingen av den administrative budsjettprosessen for 2018 i mai/juni 2017, ble rammesaken som tok for seg budsjettrammene for 2018 og planperioden 2018–2021 lagt frem for kommunestyret til behandling den 14. september.

Det vises til kapitlet om statlige rammebetingelser hvor kommunens inntektsforutsetninger hva gjelder statsbudsjettet er beskrevet. I dette kapitlet for rammebetingelser, beskrives de totale inntektsanslag for Molde kommune. Med bakgrunn i disse totale inntektsanslagene, er det beregnet driftsrammer for den enkelte avdeling, enhet og kommunalt foretak.

De økonomiske rammene for avdelinger, enheter og kommunale foretak i 2018 er i hovedsak basert på gjeldende økonomiplans forutsetninger samt rammesaken som ble behandlet og vedtatt i kommunestyret den 14. september. Vedtatte endringer ved budsjettrevisjon i juni 2017, som også tok opp i seg endringer i revidert nasjonalbudsjett for 2017, er innarbeidet i rammene for 2018 i den grad det er naturlig at de videreføres. Rammesaken synliggjorde behov ute i avdelinger, enheter og foretak som de økonomiske rammene for 2018 bare delvis var i stand til å dekke. Fokus på de udekte behovene og tiltakene kommunen ikke hadde ressurser til å dekke, var som tidligere år i all hovedsak fraværende i rammesaken.

Kompensasjon for økte lønnsutgifter i 2018, ut over det som skal dekkes gjennom indeksregulering av avdelingenes/enhetenes egne inntekter, er lagt i en felles lønnspott med unntak av lønnsoverhenget fra sentralt oppgjør i 2017 som er tillagt rammene til den enkelte avdeling/enhet. Den totale økningen i lønnsutgifter er beregnet i samsvar med statsbudsjettets forutsetninger som tilsier en årslønnsvekst på 3,0 pst. fra 2017 til 2018.

Det er i rammen for 2018 budsjettert med 14,1 pst. arbeidsgiveravgift. Arbeidsgivers andel av pensjonskostnaden i Molde Kommunale Pensjonskasse og KLP er budsjettert med 15,2 pst., og for pedagogisk personell budsjetteres det med 11,2 pst. pensjonskostnad i Statens Pensjonskasse. Det vises til eget avsnitt som omhandler pensjoner.

Det er i rammene gitt kompensasjon for generell prisstigning fra 2017 til 2018 med 1,6 pst. på utvalgte arter, noe som er lavere enn den samlede prisveksten i forslaget til statsbudsjett. Differansen utlignes ved at det er lagt inn kompensasjon for spesiell prisvekst der dette er meldt. Samlet er derfor prisveksten på 1,9 pst. som samsvarer med anslaget i forslaget til statsbudsjett. Når anslaget for lønnsvekst er på 3,0 pst. tilsier dette en kommunal deflator for 2018 på 2,6 pst. i samsvar med statsbudsjettets anslag.

Regjeringens forslag til skattevedtak, medfører ingen endring i forhold til dagens skattøre. Skattøret blir derfor i budsjettet for 2018 stående på 11,8 pst. Med dette holdes skatteinntektenes andel av de totale frie inntektene fortsatt på cirka 40 pst. Egne beregninger av skatteinntekter basert på folketall per 1. juli 2017 samt andel skatteinntekter i forhold til gjennomsnittet for landet, gir skatteinntekter for 2018 som er 1,2 mill. kroner høyere enn anslaget i statsbudsjettet. I tillegg er kommunestyrets vedtak (k-sak 120/16) i gjeldende økonomiplan om en merskattevekst på 7,0 mill. kroner for alle år i planperioden videreført da tiltakene som skulle finansieres også er videreført.

I økonomiplanperioden er driftsnivået i 2018 i det alt vesentlige videreført, men korrigert for nye tiltak og kjente endringer i inntekter og utgifter.

De såkalte frie inntektene kommunen mottar i form av skatteinntekter og rammetilskudd, er i statsbudsjettet kompensert for forventet lønns- og prisvekst (deflatoren). Det aller meste av kommunens utgifter må justeres minst tilsvarende lønns- og prisveksten. Det er derfor en klar forutsetning at alle inntekter ut over de frie inntektene må justeres tilsvarende. Konsekvensen av ikke å gjøre dette er at prisen på tjenester med videre går ned. Ved avsetning til lokal lønnspott, forutsettes det derfor at disse inntektene justeres opp med 2,6 pst. som tilsvarer forventet kommunal deflator. Beløpet er trukket i enhetenes rammer og tillagt den sentrale lønnspotten. Avdelinger, enheter og foretak forpliktes dermed til å sørge for at nødvendig indeksregulering av inntektene i form av betalingssatser med videre blir gjennomført.

Lokale skjønnsmidler

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har holdt tilbake en andel av kommunenes skjønnsmidler som er tiltenkt blant annet ressurskrevende tjenester til brukere over 67 år. For 2017 fikk Molde kommune på generelt grunnlag 1,9 mill. kroner i ekstra skjønnsmidler. For 2018 er fylkesmannens ramme redusert betydelig og kommunen har fått skjønnsmidler på generelt grunnlag innlagt i rammetilskuddet for 2018 med 1,1 mill. kroner. Det legges allikevel inn en forventet inntekt på 1,0 mill. kroner i budsjettet for 2018 og den kommende økonomiplanperioden.

Overført rammetilskudd til Tøndergård skole

Tøndergård skole og ressurssenter er et interkommunalt samarbeid lokalisert i Molde. I og med at Molde kommune ikke får noe ekstra rammetilskudd knyttet til Tøndergård skole og oppvekstsenter, ble tidligere overføring fjernet i 2017. Tilsvarende trekker heller ikke Molde kommune inn momskompensasjonen som tilfaller det interkommunale samarbeidet. Det interkommunale samarbeidet opptrer som egen juridisk enhet rundt økonomiske forhold, og det er i gang et arbeid med å få ryddet opp i det juridisk rundt samarbeidet.

For 2018 vil Molde kommune ta seg betalt for administrative tjenester som ytes til dette samarbeidet. Dette gjelder tjenester innen regnskapsføring, innkjøp, lønn, personaltjenester, IKT med videre.

Eiendomsskatt

Det forutsettes oppkrevd 94,0 mill. kroner i eiendomsskatt i 2018. Dette med bakgrunn i en skattesats for dette året som er satt ned fra 3,59 promille til 3,58 promille. Skattetakstene for 2018 blir oppskrevet med 0,41 pst. Dette kommer i stedet for en eventuell omtaksering som også hadde vært en mulighet, men svært lite ønskelig. Eiendomsskatten holdes med dette på samme nominelle nivå som i 2017. Små takstøkninger de kommende årene i planperioden motsvares av en svak reduksjon i skattesatsen for derved å holde et konstant skattenivå. Inntektsøkningen utover i planperioden skyldes utelukkende økning i antall skatteobjekt. Forutsetningen om at eiendomsskatt kan skrives ut i hele kommunen, ligger til grunn for budsjettet.

Det er nå fremsatt forslag fra regjeringen om å endre eiendomsskatten for verker og bruk ved at maskiner/utstyr blir tatt ut av takstgrunnlaget. Endringen vil, dersom den blir vedtatt, gjelde fra 2019 med en gradvis innføring over 5 år. Samlet eiendomsskatt fra verker og bruk i Molde kommune er for 2018 beregnet til 4,0 mill. kroner. Det er anslått en utgift til omtaksering av verker og bruk i 2018 på 0,2 mill. kroner, men med den usikkerheten dette forslaget er omfattet av, er dette ikke lagt inn i rammene i planperioden verken når det gjelder omtaksering eller inntektsreduksjon.

Investeringsbidrag R-97

Dette er kompensasjon av renter og avdrag til investeringer knyttet til 6-årsreformen, og behovet for utvidelse av skolebygg i den forbindelse.

Kompensasjonstilskudd

Tilskuddsordningen for bygging av omsorgsboliger og omsorgssenterplasser har, foruten oppstartingstilskuddet, et eget kompensasjonstilskudd for renter og avdrag. Tilskuddet utbetales over 30 år og inkluderer en rentegodtgjørelse tilsvarende Husbankens til enhver tids flytende rente.

På denne posten er det også budsjettert et beløp som gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg. Molde kommune hadde tidligere en investeringsramme på 62,0 mill. kroner til dette formålet som ble benyttet fullt ut. I statsbudsjett for 2009 ble det lansert en ny skolepakke. Kommunens andel av en ramme på totalt 15,0 mrd. kroner fordelt over 8 år ble på 59,7 mill. kroner som i sin helhet er benyttet ved byggingen av nye Bekkevoll ungdomsskole. I budsjettet for 2016 er det lagt inn full kompensasjon etter denne ordningen. Det er også innført en egen rentekompensasjonsordning for kirkebygg. Ved beregning av rentekompensasjon for 2018, er grunnlaget for Molde kommunes rentekompensasjon knyttet til investeringer i kirkebygg på totalt 24,0 mill. kroner. Kompensasjonen tilsvarer renter for et serielån i Husbanken med 20 års løpetid med den til enhver tid gjeldende flytende rente.

Det er budsjettert med kompensasjonstilskudd knyttet til Glomstua bofellesskap og Tollero omsorgsboliger. Dette er prosjekter som i sin tid ble gjennomført av Molde Utleieboliger KF. Rammene til Molde Eiendom KF er for 2018 kompensert tilsvarende den kompensasjonen kommunen mottar fra Husbanken for disse to prosjektene.

Toppfinansiering ressurskrevende tjenester

Staten har en tilskuddsordning til kommunene når det gjelder å dekke utgifter til ressurskrevende tjenester. Tidligere var dette noe som ble vurdert skjønnsmessig av Fylkesmannen. Ressurskrevende tjenester i 2018 er definert som pleietjenester gitt til en enkeltperson med et ressursbehov ut over 1 235 000 kroner. Innslagspunktet i 2017 var på 1 157 000 kroner. Gjennom ordningen dekker staten 80,0 pst. av kommunens utgifter ut over innslagspunktet. Med bakgrunn i en kraftig utgiftsvekst de senere årene, er innslagspunktet (kommunal egenandel) økt med 50 000 kroner ut over lønns- og prisvekst. Dette gir Molde kommune anslagsvis 2,0 mill. kroner i redusert tilskudd allerede i 2017.

Det er i hovedsak sterkt funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser under 67 år som utgjør brukergruppen som omfattes av tilskuddsordningen. Bruttoutgiftene til tiltakene budsjetteres på den enkelte enhet mens statstilskuddet budsjetteres som en kommunal fellesinntekt. I budsjettforslaget for 2018 er det lagt til grunn en inntekt på 60,8 mill. kroner. Tilskuddet videreføres på dette nivået i resten av planperioden.

Integreringstilskudd flyktninger

Flyktningtjenesten har siden 2015 vært organisert som en egen enhet. Kommunestyret forutsetter et bredt samarbeid mellom ulike kommunale virksomheter ved bosetting av nye flyktninger. Sentrale aktører i dette arbeidet er Molde Eiendom KF, Molde voksenopplæringssenter, skolene, barnehagene, sosialtjenesten NAV, helsetjenesten og barneverntjenesten. I budsjettet for 2018 og resten av planperioden er det forutsatt at kommunens samlede utgifter til bosetting og integrering av flyktninger på flyktningtjenesten er 13,6 mill. kroner mindre enn integreringstilskuddet. Disse midlene dekker utgifter ute i ulike enheter knyttet til flyktningene som ikke dekkes gjennom refusjoner fra flyktningtjenesten. De største utgiftene til integrering av flyktninger må tilskrives mottaksårene, mens de siste årene av integreringsperioden på 5 år kan gi et positivt økonomisk bidrag.

Aksjeutbytte fra Istad AS

I årets generalforsamling i Istad AS, ble det vedtatt å dele ut 5,0 mill. kroner i utbytte med bakgrunn i selskapets regnskapsresultat for 2016. Dette var i samsvar med kommunens forventninger i budsjettet for 2017. I gjeldende økonomiplan ligger det forventninger om årlig utbytte fra Istad AS med 5,0 mill. kroner. Denne forventningen ligger til grunn for budsjettert utbytte i 2018 og videreføres for den kommende økonomiplanperioden.

Kalkulatoriske posteringer

Kalkulatoriske posteringer er den delen av kommunens finanskostnader som belastes enhetene på de selvfinansierende områdene (parkering, bibliotek med videre). Disse budsjetteres som driftskostnader på enhetene og inntekter i driftsbalansen sentralt. Kostnadene er i hovedsak budsjettmessig justert etter eksisterende rentenivå.

Konsesjonskraft

Dette er Molde kommunes andel av konsesjonskraftsinntekter i Istad-vassdraget. Det forventes ingen utbetalinger til kommunen i den kommende økonomiplanperioden.

Etter kommuneloven skal det utarbeides et årsbudsjett og en økonomiplan i balanse. I dette ligger å synliggjøre de inntekter og utgifter kommunen genererer i løpet av perioden og ut i fra disse vise at kommunen har økonomiske muligheter til å gjennomføre planlagte oppgaver.

Molde kommune bør ha en langsiktig strategi for å bygge opp reserver for å takle uforutsette hendelser i driften og for å ha egenkapital til investeringer. Med den økonomiske «snuoperasjonen» som ble startet høsten 2014, er strategien lagt for at denne målsettingen kan realiseres i løpet av den kommende planperioden, noe den langt på vei er ved inngangen til 2017. Regnskapet for 2015 bidro med en samlet avsetning til disposisjonsfond på 40,2 mill. kroner mens resultatet for regnskapsåret 2016 er vedtatt avsatt til disposisjonsfond med 59,2 mill. kroner. Det er fortsatt en økonomisk utfordring å få regnskapet for 2017 i balanse eller bedre, men med den begrensede negative prognosen per 2. tertial, er mulighetene absolutt tilstede for å nå denne målsetningen.

Netto driftsresultat er den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Indikatoren er lett å tolke i og med at negativt netto driftsresultat innebærer at formuen reduseres. Et netto driftsresultat lik null, vil også over tid redusere kommunens formue i den forstand at en økende andel av realkapitalen etter hvert vil bli lånefinansiert. Samtidig vil det være viktig å vurdere utviklingen i netto driftsresultat over en periode på flere år. Teknisk Beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har beregnet hva netto driftsresultat bør utgjøre i pst. av totale driftsinntekter. Utvalgets beregninger indikerer at netto driftsresultat bør utgjøre minst 1,75 pst. av totale driftsinntekter i kommunene dersom kommunesektorens formue skal bevares. Et positivt resultat i denne størrelsesorden er nødvendig for å oppnå en sunn og god økonomi over tid. Et slikt resultat har som mål at kommunen kan egenfinansiere en større del av sine investeringer og bedre møte svingninger og uforutsette hendelser i årene som kommer. Dette vil si at Molde kommune bør ha et positivt netto driftsresultat på cirka 35,2 mill. kroner i 2018. Kommunen lyktes med å nå dette målet med klar margin i 2015 (3,1 pst.) og i 2016 (4,7 pst.). I opprinnelig budsjett for 2017 er imidlertid prosenten redusert til 1,12 pst. Målsetting om et netto driftsresultat på minimum 1,75 pst. av totale driftsinntekter for den kommende planperioden bør allikevel være innen rekkevidde.

Av særlige utfordringer i kommende planperiode som betyr eller vil kunne bety betydelige merutgifter for kommunen kan nevnes:

• Utskrivningsklare pasienter har påført kommunen store budsjettoverskridelser de siste årene. I budsjettrammene for 2018 og kommende planperiode, er utgiftene videreført på samme nivå som for 2017. Dette betyr at det for 2018 er innlagt drøyt 2,0 mill. kroner til formålet. Oppholdsbetaling til helseforetaket har variert gjennom året og har sannsynligvis ført til økte utgifter i det kommunale mottaksapparatet. Eventuelle innsparinger overfor helseforetaket må derfor ses i sammenheng med utgiftene kommunen blir påført ved tidligutskriving fra spesialisthelsetjenesten.
• Molde kommune har gitt sin tilslutning til oppreisingsordningen for barnevernsbarn som administreres av Fylkesmannen. Det er uvisst om dette vil slå ut i økte utgifter og eventuelle økonomiske konsekvenser av en slik ordning er derfor ikke innarbeidet i den kommende planperioden utover utgifter til sekretariatsfunksjonen.
• Omfanget av ressurskrevende tjenester ser fortsatt ut til å være økende med stort press på tjenestene og til de økonomiske rammene som er til disposisjon. Det er i kommende planperiode bare delvis tatt høyde for økt ressursbruk ut over det som ble signalisert ved budsjettrevisjonen i 2017. Delvis kompensasjon betyr allikevel en betydelig tilførsel av kommunale midler allerede i 2018.
• Moldebadet KF ble satt i drift i april 2010. Morselskapet dekker nå kapitalutgiftene på foretakets opprinnelige lån. Samtidig er det i budsjettet for 2017 forutsatt at morselskapet dekker foretakets akkumulerte regnskapsmessige underskudd per 31. desember 2016. I kommunens reviderte budsjett for 2017 ligger det derfor inne en overføring til foretaket på 4,8 mill. kroner. Videre er det i budsjettet for 2017 lagt inn et ekstraordinært driftstilskudd for dette året på 1,0 mill. kroner. Denne bevilgningen er ikke videreført. Økonomirapporteringen fra foretaket i 2017 varsler betydelig underskudd også for dette året og foretaket melder behov for økte tilskudd fra morselskapet også for 2018 og den kommende planperioden. Det er ikke lagt inn økt tilskudd i 2018 eller resten av planperioden da det forventes at gjennomføringen av ulike tiltak i foretaket vil skape økonomisk balanse uten slik tilskuddsøkning.
• Bygging av rundkjøring på Kringstad for å få tilgang til deler av byggefeltet, er en investering som forutsettes gjennomført av fylkeskommunen med økonomisk bidrag fra kommunen til finansieringen. Når tiltaket skal gjennomføres, er ikke endelig avklart. Tiltaket vil bety en betydelig driftsutgift for Molde kommune i de tre årene investeringen skal nedbetales. Budsjettrammene for 2019 - 2021 er belastet for dette.
• Renovering og tilpasninger som skal gjennomføres på tidligere hotell Nobel, er hensyntatt i planperioden med anslåtte bemanningsmessige utgifter fra innflytting i august 2018. Hva prosjektet eventuelt vil utløse av utgifter, som ikke dekkes gjennom husleie fra beboerne, er ennå ikke vurdert.
• Økt lånegjeld vil medføre en betydelig økning i kapitalutgifter fra 2018 til 2019. Dette skyldes i hovedsak beregning av minsteavdrag som er avhengig av at prosjektene er ferdigstilte og gjenstand for ordinære avskrivninger.

Det som er nevnt over, bare understreker stramheten også i budsjettopplegget for 2018. Det vil bli særdeles viktig å holde igjen og unngå økning i utgifter dersom mulighetene skulle by seg. Budsjettet bygger også på målsetningen om å bygge økonomiske buffere og handlingsrom gjennom avsetning til disposisjonsfond.

Lokal lønnsreservepott

Det er beregnet en sentral lønnsreservepott som skal dekke lønnsoppgjøret som kommer i 2018. Rammen for oppgjøret, i samsvar med forslaget til statsbudsjett for 2018, gir en årslønnsvekst fra 2017 til 2018 på 3,0 pst. Det er som tidligere år, lagt inn forutsetning om at ulike kommunale gebyrer, brukerbetalinger og avgifter med videre justeres for forventet lønns- og prisvekst for på denne måten å delfinansiere økningen i lønnsutgifter. Dette bidraget er trukket i enhetenes rammer. Dette betyr at resultatet av lønnsoppgjøret for 2018 fullt ut vil bli kompensert i enhetenes rammer. Beregnet lønnsoverheng fra 2017 til 2018, er allerede delvis kompensert i enhetenes rammer.

Pensjonskostnader – avtalefestet pensjon

Kommunens pensjonskostnader er for 2018 budsjettert i alle avdelinger og enheter med 15,2 pst. av all pensjonsgivende inntekt med unntak av pensjon for lærere som er tilsluttet Statens Pensjonskasse hvor pensjonskostnaden er satt til 11,2 pst. Molde kommune etablerte fra 1. januar 2008 egen kommunal pensjonskasse. Sykepleierne er fortsatt pliktige medlemmer i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Storebrand er forretningsfører for Molde Kommunale Pensjonskasse.

I kommende planperiode legges følgende forutsetninger til grunn for budsjettert pensjonskostnad.

Tabellen over tar utgangspunkt i pensjonskostnader i revidert budsjett for 2017 og videreføres på samme nivå i planperioden. Det som imidlertid kommer som en økt kostnad i 2018, er anslaget for primærkommunenes vekst i pensjonskostnad på 350 mill. kroner ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Molde kommunes andel av denne kostnadsveksten anslås til 1,8 mill. kroner. Ved budsjetteringen av lokal lønnspott, tas det hensyn til deflatoren. Økningen i pensjonskostnad som følge av lønnsøkninger i 2018 er derfor tatt hensyn til. Endelige aktuarberegninger vil gi den endelige pensjonskostnaden for kommunen det enkelte år.

Utgifter kommunen vil få til tidligere ansatte som har tatt ut AFP (avtalefestet pensjon), er for 2018 og resten av planperioden beregnet til 6,0 mill. kroner basert på forventet utgift i 2017. Dette er en vesentlig økning fra budsjettet for 2017 som var på 4,7 mill. kroner.

Pensjonspremien som har vært innbetalt siden ordningen med premieavvik ble innført, var per utgangen av 2016 hele 133,8 mill. kroner større enn regnskapsført kostnad. Dette beløpet har derfor ikke hatt resultateffekt i kommunens regnskap enda, men er en vesentlig likviditetsbelastning. For kommunesektoren samlet, er det totale bokførte premieavviket cirka 30,0 mrd. kroner. Dette er et betydelig beløp som etter hvert skal belastes kommunens regnskaper og vil medføre en vesentlig kostnadsvekst de kommende årene.

Dersom det også i fremtiden er mulighet for oppskriving av eiendommene Molde Kommunale Pensjonskasse har overtatt fra kommunen, vil dette bidra til å redusere Molde kommunes pensjonskostnader på sikt. De kommunale regnskapsreglene medfører at økt avkastning og oppskriving av eiendom med videre, vil manifestere seg langsomt i kommunens regnskap. Effektene på kommunens økonomi må derfor ses i et langsiktig perspektiv.

Driftstilskudd til Molde Eiendom KF

Driftstilskuddet til Molde Eiendom KF behandles på lik linje med enheter i Molde kommune. Se tabell i kapitlet Molde Eiendom KF drift. Foretaket vil også i de kommende årene være særdeles avhengig av at rentenivået forblir lavt i med tanke på deres utleievirksomhet.

Driftstilskudd til Moldebadet KF

Det ligger nå inne forutsetning om at morselskapet skal dekke samlede kapitalkostnader på foretakets opprinnelige lånegjeld. I tillegg er det i 2017 lagt inn forutsetning om at morselskapet gir et tilskudd til foretaket på 5,8 mill. kroner som foretaket skal benytte til å dekke sitt akkumulerte underskudd per 31. desember 2016 på 4,8 mill. kroner mens resterende tilskudd på 1,0 mill. kroner skal bidra til driftsmessig balanse i 2017. Det forutsettes at foretaket selv dekker alle kapitalkostnader av nye investeringer som gjennomføres ved anlegget ut over den opprinnelige investeringen. Dette innebærer at foretaket selv må sørge for driftsmessig balanse ut over det som kommunen dekker av kapitalutgifter, underskuddsdekning samt ekstraordinært tilskudd. Ekstratilskuddet på 1,0 mill. kroner er ikke videreført i 2018 eller resten av planperioden.

Driftstilskudd til kirkelig fellesråd

Kommunen yter årlige tilskudd for å finansiere driften av kirkelig fellesråd. Tilskuddet for 2018 er beregnet til 10,9 mill. kroner og er videreført i planperioden.

Tilskudd til fellesnemnda

I Molde kommunes rammetilskudd for 2018, er skjønnstilskuddet oppjustert med 1,0 mill. kroner som gjelder dekning av utgifter til prosjektleder for nye Molde kommune. Midlene ble tidligere tildelt av fylkesmannen med Molde kommune som mottaker på vegne av Molde, Midsund og Nesset kommuner. Beløpet overføres til fellesnemnda som disponerer midlene i eget budsjett.

Kommunereformen

Gjennom avtalen som er inngått mellom kommunene Molde, Midsund og Nesset, skal Midsund kommune frem til sammenslåingen i 2020 kunne investere for inntil 125,0 mill. kroner. Ut ifra opplysninger fra Midsund kommune, forventes kapitalkostnader av gjennomførte investeringer i 2017 og 2018 å gi utgifter for Molde kommune gjennom tilskudd for å dekke disse. Det forventes gjennomført investeringer i 2017 på 5,0 mill. kroner og ytterligere 20,0 mill. kroner i 2018.

Føring av investeringsmoms i investeringsregnskapet

Fra 2014 skal all momskompensasjonen på investeringer føres direkte i investeringsbudsjettet. Det er derfor naturlig at denne refusjonen bidrar i finansieringen av de ulike investeringene og derigjennom reduserer behovet for låneopptak. Kompensasjonsbeløpene som budsjetteres i morselskapet, Molde Eiendom KF og Moldebadet KF kommer derfor direkte til fradrag på kommunens låneopptak og reduserer derved investeringskostnaden og belastningen av renter/avdrag i driftsbudsjettet.

Dekning av underskudd

Moldebadet KF har gjennom budsjettrevisjonen i juni 2017 fått dekket akkumulerte underskudd per 31. desember 2016. Eventuelt underskudd i 2017 er ikke lagt inn til dekning i morselskapet.

Molde Eiendom KF hadde underskudd i 2016 på 3,5 mill. kroner som kommunestyret ved behandling av regnskapssaken i mai besluttet at foretaket selv skulle dekke innenfor foretakets økonomiske ramme i årets budsjett. Det er fortsatt håp om at dette skal la seg gjøre og det er derfor ikke lagt inn økt tilskudd til foretaket i rammene for 2018.

Til å gjennomføre nødvendig arbeid og prosesser frem mot endelig budsjettsak, har rådmannen frem til rammesaken ble ferdigstilt, benyttet den administrative budsjettkomitèen bestående av økonomisjef Kurt Magne Thrana, seksjonsleder for budsjett, økonomi og controll Terje Tveeikrem Sæter og utviklingssjef Randi Myhre. Kommunalsjef Ann-Mari Abelvik har deltatt i de fleste av komiteens møter og representert rådmannsnivået. Også rådmannen, personal- og organisasjonssjefen og kommunalsjef for plan og utvikling har deltatt på noen av møtene. Arbeidet med rådmannens budsjettskisse, har i hovedsak basert seg på de rammeutfordringene som ble presentert av enhetene i budsjettmøtene i juni, rammesaken vedtatt av kommunestyret i september samt etterfølgende drøftinger av nye behov eller endringer i tjenester hos de enkelte enheter, fagområder og foretak.

I budsjettet for 2018, er det på den enkelte enhet beskrevet mer nøyaktig hva som er endret av tjenester innenfor rammen. Det er fokusert på en detaljert oversikt over tjenestene. I tillegg dekkes behovet for å få en samlet oversikt på enkelte områder slik som skole, pleie og omsorg og barnehager. Det er derfor i dette dokumentet, i tillegg til rammer for den enkelte enhet, satt opp en oversikt over disse områdene samlet. Når det gjelder fagområdene skole, barnehage og pleie og omsorg, så er personellressursen med tilhørende utgifter beholdt under plan- og utviklingsavdelingen, mens øvrige utgiftsrammer er lagt til et eget fellesområde under det enkelte fagområde.

Samlet er det en resultatforventning til avdelinger, enheter og foretak som omfatter følgende:

• levere i henhold til sentralt lov- og forskriftsverk på området
• følge lokale bestemmelser, rundskriv og prosedyrer
• utføre tjenester og oppgaver i samsvar med kommunestyrets vedtak i budsjett og økonomiplan
• oppnå grønt resultat (ønsket resultat) i målekortet i balansert målstyring

Netto driftsutgifter i planperioden

Tabellen nedenfor viser oversikt over budsjetterte netto driftsutgifter i planperioden 2018–2021. Hvordan den enkelte enhets driftsramme er beregnet, samt en beskrivelse av aktiviteten, fremkommer i den enkelte enhets driftskapittel.

Budsjettet vedtas som bindende ramme for avdelinger/enheter

Rammene i planperioden fremkommer etter følgende forutsetninger:

• Rådmannen har hatt som et overordnet mål å få til så riktige rammer som mulig. Det vil likevel være områder som vil oppleve at rammen ikke står i forhold til de tjenester som det forventes blir utført. Rådmannen vil kontinuerlig følge opp enhetene gjennom rapporteringene slik at tjenesteproduksjonen best mulig tilpasses rammene som er gitt.
• Driftsrammer for de enkelte avdelinger/enheter er i hovedsak basert på revidert budsjett 2017 og økonomiplan for 2017/2020. Videre er rammene i rammesaken, som ble behandlet 14. september, justert i forhold til tiltak/saker som kommunen ikke kommer utenom.
• Rammene er kompensert for helårsvirkning av lønnsoppgjøret i 2017 (overheng). Resterende del av årslønnsveksten vil bli fordelt ved bruk av lønnsreservepotten i 2018.
• Gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 2017 til 2018 anslås til 3,0 pst. og er i hovedsak budsjettert på en felles lønnspott.
• Det budsjetteres med en pensjonskostnad i KLP og Molde Kommunale Pensjonskasse på 15,2 pst. i 2018. For pedagogisk personell budsjetteres med 11,2 pst. pensjonskostnad i Statens Pensjonskasse.
• Arbeidsgiveravgiften budsjetteres med 14,1 pst.
• Som det vil fremkomme på den enkelte avdeling/enhet, er det en del kostnader man ikke vil komme utenom og disse er kompensert i rammene til de berørte avdelinger/enheter og beskrevet der.