Strategisk plan for barnehageområdet «Fremtidens barnehage i Molde. Barnehageplan 2016–2026», ble vedtatt i kommunestyret i november 2016. Planen inneholder informasjon om dagens barnehagetilbud og viser kommunens strategiske føringer fremover. Kapasitet, lokalisering, eierstrategi og kvalitet er sentrale stikkord for innholdet i planen. I tråd med barnehageplanen og nasjonale føringer, er sentrale oppgaver i 2019:
- arbeid med kvalitetsutvikling gjennom implementering av ny rammeplan
- nye Hatlelia barnehage ferdigstilles høsten 2019
- nye Lillekollen barnehage, fortsette planlegging
- øke andel barnehagelærere
- sikre nasjonal minimumsnorm for grunnbemanning
Kommunen som barnehagemyndighet
På barnehageområdet har kommunen to sentrale roller. Den ene som barnehageeier og den andre som barnehagemyndighet. Rollen som barnehagemyndighet ivaretas i fagseksjon barnehage i plan- og utviklingsavdelingen. Myndighetens oppgaver omfatter all barnehagevirksomhet i kommunen, både den kommunale og den private. Viktige oppgaver er å påse at lov- og regelverk følges, sikre helhetlig utvikling, kvalitet og kapasitet i tråd med sentrale og lokale føringer. Herunder føre tilsyn, godkjenne barnehager og gi veiledning.
Kommunen som eier
Rollen som barnehageeier for kommunale barnehager ivaretas primært gjennom driftslinjen. Barnehageeier skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lov- og regelverk. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Eier skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Eier skal sikre barn og foreldre et tilbud i tråd med barnehagelov og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Enhetsleder i de kommunale barnehagene har fag-, personal- og økonomiansvar for sin enhet.
Kvalitet i barnehagene
Barnehagene skal gi et pedagogisk tilbud med høy kvalitet. Tilbudet skal være i tråd med barn og foreldres behov, lover, forskrifter og retningslinjer, nyere forskning og kommunens strategier.
Store endringer i sektoren har ført til endringer i lovverket som har betydning for kvaliteten i barnehagetilbudet:
- retten til plass er innbefatter alle barn som fyller ett år i løpet av november
- ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
- lovendringer i forhold til barn med særskilte behov
- ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjoner i barnehager
- innføring av minimumsnorm, skjerpet pedagogisk bemanning og overgang mellom barnehage og skole
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, trådte i kraft høsten 2017. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven og innholdet i planen har stor betydning for kvaliteten i sektoren. Det gode faglige samarbeidet i barnehagesektoren i Molde fortsetter. Gjennom mange år har kommunale og private barnehager i fellesskap gjennomført flere store prosjekter for å styrke kompetanse og kvalitet. Den nye satsingen «Til topps med kunnskap og kompetanse – implementering av ny rammeplan i Moldebarnehagene» er i full gang. I forbindelse med implementering av den nye rammeplanen, arbeides det med mange tiltak og det er lagt til rette for nye arenaer for samarbeid og erfaringsutveksling mellom kommunale og private barnehager:
- Temacafe er nettverk og grupper for samtlige assistenter og fagarbeidere, til sammen cirka 220 ansatte. Målet for temacafeene er veiledning, faglig refleksjon og videreutvikling. Temacafeene ledes av pedagogiske ledere i kommunale og private barnehager.
- Pedagogisk forum er nettverk for samtlige styrere, assisterende styrere, pedagogiske ledere, barnehagelærere, PPT, spesialpedagoger, HTV – til sammen cirka 170 ansatte. Målet for pedagogisk forum er pedagogisk ledelse, faglig refleksjon, faglig utvikling, erfaringsdeling. Pedagogisk forum gjennomføres fire ganger per år.
Målet med arbeidet er stadig kvalitetsutvikling til beste for barnehagebarna i Molde. Samarbeid på kryss og tvers gir nye ideer, bidrar til felles kultur, øker forståelse for hverandre og oppleves generelt som en stor styrke for barnehagesektoren i Molde.
Kunnskapsdepartementets «Revidert kompetansestrategi kompetanse og rekruttering 2018-2022» gir føringer fra nasjonale myndigheter. Målet for strategien er å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet. Kompetansestrategien skal bidra til at:
- andelen barnehagelærere i barnehagen øker
- andelen barne- og ungdomsarbeidere i barnehagen øker
- alle ansatte i barnehagen får mulighet til videreutdanning
- flere barnehagelærere i barnehagen har kompetanse på masternivå
- alle barnehager utvikler sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling
Innholdet i den sentrale kompetansestrategien implementeres i Molde kommunes strategiske kompetanseplan.
Barn med særskilte behov
Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling for alle barn. Noen barn har behov for tettere oppfølging enn andre og det arbeides kontinuerlig med å sikre disse barna et godt tilbud.
Professor Thomas Nordahl har ledet et ekspertutvalg som har vurdert dagens tilbud til barn med særlige behov og foreslått tiltak for hvordan hjelpen kan gis på bedre måter. I rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge», konkluderer ekspertutvalget blant annet med at dagens spesialpedagogiske system er ekskluderende fordi organiseringen og innholdet fører til en manglende tilhørighet i fellesskapet av andre barn og unge.
Denne kunnskapen er det viktig å ta med i planlegging og organisering av tilbudet. Omfanget og alvorlighetsgraden av tiltak for barn i barnehagealder i Molde øker. I tråd med ekspertutvalgets anbefalinger, er det viktig at fagkompetansen er der barna er; tett på. Disse barna har behov for tilrettelegging og styrking ut over det ordinære tilbudet, men det er avgjørende at kompetansen styrkes også i grunnbemanningen, slik at alle barn integreres og inkluderes så langt som mulig i det ordinære tilbudet. Høy kompetanse og god grunnbemanning bør føre til at behovet for særskilte styrkingstiltak reduseres. Det arbeides kontinuerlig for å øke kompetanse og utnytte ressursene best mulig. Det er godt tverrfaglig samarbeid mellom spesialpedagogene og aktuelle samarbeidsparter som pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), fysioterapeuter, ergoterapeuter, helsesøstre, barnevern og andre. Det er sterkt fokus på faglig kvalitet både i kommunen og i et samarbeid mellom spesialpedagoger i Møre og Romsdal.
Flerkulturelle barn
Andelen barn med flerkulturell bakgrunn er sterkt økende. I følge rapportering fra barnehageeiere den 15. september 2018, er det 148 minoritetsspråklige barn i kommunale barnehager, 82 i private, totalt 230 barn. Dette er en økning på 85 barn siden 2016. Barna representerer 39 ulike språk. De største språkgruppene er tigrinja, arabisk og somali. Det er viktig at alle barn inkluderes i fellesskapet. For å lykkes, kreves god og inkluderende holdning, kunnskap, kompetanse, og ressurser. For noen av disse barna er situasjonen svært vanskelig og det kreves god bemanning for å ivareta deres særskilte behov. Språk og kommunikasjon er helt sentralt for integrering. Her er kommunens satsing som språkkommune et godt tiltak.
Bemanning og utdanning i barnehagene
Barnehageloven setter rammer for
hvilken bemanning barnehagene skal ha. Barnehagene skal ha forsvarlig
pedagogisk bemanning og administrativ ledelse. For styrer og pedagogisk leder
er det fastsatt utdanningskrav som barnehagelærer. For pedagogbemanningen er
det fastsatt normtall for hvor mange barn en pedagog kan ha ansvar for. Det
skal minimum være én pedagogisk leder per 14 barn over 3 år og én pedagogisk
leder per 7 barn under 3 år. Det er ikke fastsatt utdannings- eller
erfaringskrav for øvrig bemanning i lovverket. Hovedtyngden av øvrige ansatte
er assistenter eller barne- og ungdomsarbeidere.
Fra august 2018 er det fastsatt
nasjonal minimumsnorm med grense på 6 barn over 3 år og 3 barn under 3 år per
voksen.
Nasjonal og lokal satsing har
ført til bedre bemanningsressurs i barnehagene i Molde. Per 15. september 2018 er
det en bemanning på 5,4 barn per voksen i de kommunale barnehagene og 5,6 barn
per voksen i de private barnehagene. Barn som begynner i oktober og november er
ikke regnet med her, men det ligger med det an til at barnehagene greier å
innfri den lovpålagte minimumsnormen for bemanning innenfor budsjettrammen. Det
er i tråd med satsningen og svært viktig for kvalitet og tidlig innsats. God og
tilstrekkelig bemanning i barnehagene er tidlig innsats i praksis.
Stor mangel på barnehagelærere
Både kommunale og private barnehager i Molde har store utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig antall barnehagelærere. Det er mangel på denne arbeidskraften i regionen. Det er flere ansatte som er under utdanning, men det tar tid før disse er uteksaminert. Pedagognormen i barnehagene har økt, og dette er bra for kvaliteten og tilbudet til barna. Samtidig fører dette til at antall dispensasjoner fra utdanningskravet øker. Det er svært bekymringsfullt. For høsten 2018 er det så langt gitt dispensasjon fra utdanningskravet for 22,6 stillinger (28,5 pst.) i private barnehager og for 13,6 stillinger (22,0 pst.) i kommunale barnehager. Total utgjør det cirka 25,0 pst. av pedagogbemanningen. Dette får konsekvenser for kvaliteten i barnehagene.
Barnehageeierne må fortsette arbeidet med å motivere ansatte til å ta utdanning. I tillegg må det arbeides videre med nyrekruttering.
Kapasitet
Rett til barnehageplass har gradvis blitt utvidet og den gjelder nå alle barn som fyller ett år innen utgangen av november det året de starter i barnehage.
Det er svært viktig for barn, foreldre, private og offentlige virksomheter at ventelistene holdes så lave som mulig. Barnehagedekningen i Molde er per dato god. Det er imidlertid tre kommunale barnehager som bygningsmessig er i dårlig forfatning. Dette er Lillekollen, Banehaugen og St. Sunniva barnehager. Molde formannskap vedtok i møte den 3. juli 2018 at det videre planleggings- og prosjekteringsarbeidet knyttet til nye Lillekollen barnehage legger til grunn at eksisterende bygg, med unntak av Bjørsito, rives og erstattes med nybygg. Ved økt kapasitet på Lillekollen, kan driften ved Banehaugen og St. Sunniva legges ned ved styrt avvikling. Det vises for øvrig til investeringsbudsjettet.
Finansiering av private barnehager
Kommunen finansierer i hovedsak all barnehagedrift, både den kommunale og den private.
Kommunen skal gi driftstilskudd til alle private ordinære barnehager. Tilskuddet beregnes ut fra gjennomsnittlig ordinære driftsutgifter i tilsvarende kommunale barnehager fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Videre gis det kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår.
For 2019 er tilskuddssatsen 212 867 kroner per heltidsplass for barn 0–2 år, og 102 244 kroner per heltidsplass for barn 3–6 år. Private barnehager får utbetalt tilskudd for 2019 etter antall barn per 15. desember 2018.
Utbetalinger av tilskudd til private barnehager og refusjoner til/fra kommuner for gjestebarn, følger av lov og forskrift. Dersom det blir vesentlige endringer fra budsjettforutsetningene for 2019 i forhold til private barnehager, vil rådmannen komme tilbake til dette i budsjettrevisjonen.
Foreldrebetaling
Foreldrebetalingen i kommunale og private barnehager er regulert i egen forskrift og med en fastsatt maksimalpris. I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å øke maksimalprisen med ordinær prisvekst fra januar og ytterligere 50 kroner fra august. Ordning for redusert foreldrebetaling for barn i lavinntektsfamilier videreføres og inntektsgrensen for gratis kjernetid økes. Regjeringen foreslår også å utvide ordningen med gratis kjernetid til å omfatte to-åringene. I dag gjelder ordningen for tre-, fire- og femåringer fra familier med lav inntekt. Det er stadig flere familier i Molde som har rettigheter innenfor disse moderasjonsordningene.
Endringer av tjenester og oppgaver i rammen
Det er nå en nedgang i barnetallet. De kommunale barnehagene har derfor fått en rammereduksjon på 2,0 mill. kroner.
Med bakgrunn i statsbudsjettet for 2019 er følgende områder styrket i budsjettet på barnehageområdet:
- økt inntektsgrense for gratis kjernetid, helårseffekt
- gratis kjernetid utvidet til å omfatte to-åringer i familier med lav inntekt
Budsjettet er redusert som følge av redusert etterspørsel som følge av økt foreldrebetaling med 110 kroner utover prisvekst i 2018 og økt foreldrebetaling i barnehage med 50 kroner per måned fra 1. august 2019 (totalt 3 040 kroner per måned).
Effektiviseringstiltak
Barnehageområdet skal i 2019 synliggjøre effektiviseringstiltak på kr 1,0 mill. kroner.
Barnehageområdets viktigste effektiviseringstiltak er å videreutvikle tilbudet i tråd med strategiene i «Fremtidens barnehage i Molde. Barnehageplan 2016-2026». Realisering av nye Hatlelia og nye Lillekollen barnehager og utfasing av St. Sunniva og Banehaugen, er avgjørende for å få mest mulig effekt. Nye barnehager gir kommunen mulighet til driftsoptimalisering på ulike måter så som maksimal utnyttelse av bemanningsressurs, ledelsesstruktur, stordriftsfordeler og effektive og gode bygninger. Videre unngås bruk av ressurser til småskaladrift og vedlikehold av gamle og lite hensiktsmessige bygg. Effektiviteten i kommunale barnehager har betydning for tilskuddsberegning til private barnehager.
Økt kapasitet ved Hatlelia og Lillekollen bidrar også til at behovet for ny, stor barnehage i Molde øst kan flyttes lenger frem i tid.
Ulike digitaliseringstiltak vil føre til effektivisering og gevinst. Den viktigste satsingen i 2019 vil være å få på plass nytt barnehageadministrativt program for kommunene i ROR. Kommunen som barnehagemyndighet, samtlige kommunale og private barnehager bruker løsningen. Dagens løsning er utdatert, mangler digitale muligheter og krever mye manuelt arbeid. Kommunen ser frem til å få på plass ny løsning, hvor også foreldrekommunikasjon og registreringer i barnehagen kan digitaliseres og effektiviseres. Ny sak/arkivløsning har også stor betydning for effektivisering. Gevinstrealisering kan imidlertid ikke hentes ut før de digitale løsningene er på plass. Det vises til IKT-strategiplan for oppvekst og kulturskole ROR-IKT 2017–2021.
Sykefraværsproblematikken er kompleks, men kommunen håper satsingen i prosjektet «NED med sykefraværet» og annet gjennomgående arbeid for å øke nærvær, fører til stadig reduksjon i fraværet. Barnehagene benytter muligheter og kompetanse som gis gjennom ulike tiltak fra NAV.
Fortsatt LEAN-arbeid, tverrfaglig samarbeid i tråd med barne- og ungdomsplan, innføring av Min vakt, gode rutiner for innleie av vikar og samarbeid på tvers vil også gi gevinst.