Kommunene og norsk økonomi
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS belyser i en serie publikasjoner utviklingen i norsk økonomi med særlig vekt på betydningen for kommunene. I det etterfølgende gjengis innledningen i organisasjonens siste rapport (2/2018) med benevnelsen “Mer utfordrende tider i sikte" som også har et blikk på den økonomiske utviklingen i verden forøvrig noe som i stor grad påvirker den norske økonomien. Lenke til hele rapporten følger under.
Norsk økonomi har lagt oljenedturen bak seg. I nesten to år har det vært oppgang med en vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) Fastlands-Norge på over to pst. årlig. En betydelig del av verdiskapingen i Norge foregår i kommunesektoren og aktivitetsutviklingen i sektoren har bidratt til oppgangen. Det er en stor økning i antall utførte timeverk i kommunesektoren i første halvår 2018 sammenlignet med halvåret før ifølge de siste nasjonalregnskapstallene. Den tilsvarende økningen i investeringene er enda større. Dette tyder på at kommunesektoren har bidratt til at den norske konjunkturoppgangen har fortsatt i år.
Det positive vekstbidraget må ses i sammenheng med en god økonomisk utvikling i sektoren. Tre år med klar realvekst i frie inntekter, har bidratt til et større økonomisk handlingsrom. Inntektsutviklingen i 2018 blir imidlertid neppe like god for sektoren under ett, og realverdien av frie inntekter kan komme til å bli mindre enn i 2017. Dermed vil driftsresultatet bli dårligere i år enn i fjor, men vil trolig likevel ligge over det anbefalte nivået.
Ikke alle vil kjenne seg igjen i hovedbilde av en god kommuneøkonomi. Det er slett ikke uvanlig, men i år er det en spesiell faktor som bidrar til forskjeller. Kommuner og fylkeskommuner med et betydelig nivå på oppdrettsaktiviteten, får et betydelig engangsløft i inntektene. Store inntekter fra salg av nye tillatelser, har gjennom en relativt ny ordning/mekanisme ført til utbetalinger fra havbruksfondet på 2,7 mrd. kroner.
Den relativt gode inntektsveksten frem til fjoråret, har ikke vært i tråd med anslagene i statsbudsjettene. Det har dermed ikke vært en «villet politikk», men et resultat av at skatteinngangen har vært undervurdert. I år vil de beregnede merutgiftene av endringene i befolkningens størrelse og sammensetning bli mindre enn lagt til grunn i budsjettet. Den svake inntektsutviklingen i år skulle dermed i prinsippet bli lettere å bære enn det statsbudsjettet la opp til.
Som økonom vil man alltid bekymre seg. Den «overraskende» høye inntektsveksten i årene som har gått, har medført generelt gode økonomiske resultater i kommunesektoren. Erfaringer viser imidlertid at det kan svekke budsjettdisiplinen. Dette vil være uheldig, særlig med tanke på at landet er inne i ett tidsskille, hvor veksten i behovene går opp og veksten i inntektene går ned.
Veksten i kommunesektorens bruttogjeld har siden starten av 2016 kommet ned på det laveste nivået på 15 år, men vokser fremdeles rundt 5 pst. årlig og dermed om lag i takt med inntektene. Netto renteeksponert gjeld på sin side, har vokst mindre og klart mindre enn driftsinntektene. Dette er spesielt kjærkomment nå som rentene begynner å øke. Det er imidlertid stor variasjon i kommunenes gjeldsgrad og det er hevet over tvil at renteoppgangen vil bli krevende for en del kommuner.
Oppgangen i norsk økonomi ser ut til å være sterkest der kapasitetsutnyttelsen har vært svakest. Dette har pågått en stund og har medført en betydelig utjevning av arbeidsledigheten mellom fylkene. I løpet av det siste året, har ledigheten falt eller vært uforandret i alle fylker, men gjennomgående har nedgangen vært størst i fylkene der ledigheten var høyest. I det siste ser det ut til at nedgangen i ledigheten har stoppet opp eller sågar økt litt. Trolig dreier det seg om en pause, men det illustrerer at den inneværende oppgangen fortsatt kan beskrives som skjør.
En fortsettelse av den inneværende norske konjunkturoppgangen, er økonomisk gunstig for de fleste av innbyggerne. Oppgangen vil imidlertid i liten grad redusere kommunesektorens utfordringer, som på flere områder snarere vil øke. Inntektsutviklingen kan bli svakere fremover ettersom behovet for kortsiktige stimulanser av økonomien er redusert og det er heller ikke særlig rom for økt underliggende bruk av oljeinntekter i tiden som kommer. Rentene er nettopp satt opp og det er signalisert videre oppgang gjennom de tre kommende årene. Utfordringene med å rekruttere arbeidskraft med riktig kompetanse vil øke. Utgiftsbehovene vil øke i en lengre fremtid med bakgrunn i flere eldre. Nye dyre helseteknologiske muligheter, og klimautfordringene som trolig vil kreve stadig mer ressurser til bekjempelse av utslipp, reduksjon av konsekvensene av klimaforverringen og reparasjon av naturskader.
Tilgang til den totale rapporten fra KS fås ved å benytte følgende lenke: Kommunene og norsk økonomi