Skoleområdet

Skoleområdet i Molde kommune består av

• 7 barneskoler
• 2 ungdomsskoler
• 3 kombinerte barne- og ungdomsskoler
• Molde voksenopplæringssenter

Grunnskole

I grunnskolen i Molde kommune er det 251 årsverk disponert til undervisning. I tillegg er 19,8 årsverk definert til administrative og pedagogiske lederoppgaver (GSI per 1. oktober 2018).

Fagseksjon

Fagområdet følges opp i samsvar med nasjonale føringer og lokale prioriteringer. Seksjonen skal være en aktiv medspiller for kvalitetsutvikling i grunnskolen og i samhandling med Molde voksenopplæringssenter. Seksjonen har et særlig ansvar for oppfølging og videreutvikling av pedagogisk praksis ved skolene. Videre kommer rapportering og koordinering av overordnet planlegging og ressursdisponering på området.

Seksjonen har også personal- og økonomiansvar for Cap Clara, en alternativ opplæringsarena for elever på ungdomstrinnet.

Leksehjelp

Tilbudet om leksehjelp for 2. – 7. trinn ble iverksatt fra august 2010. Per 1. oktober 2018 deltar 477 elever i ordningen, hovedsakelig fra 2. – 5. årstrinn. Dette er 27 elever færre enn siste skoleår.

Skolefritidsordning

Skolefritidsordningen (SFO) skal gi elever i grunnskolen muligheter for positive aktiviteter på skolen i og utenom ordinær skoletid. Skolefritidsordningen er åpen for alle elever fra 1. – 4. trinn. Det skal legges til rette for funksjonshemmede elever fra 1. – 7. trinn. Totalt er 827 elever med i ordningen høsten 2018, en nedgang på 79 elever fra høsten 2017.

Basis og spesialundervisningsressurs

Skoleåret 2018/2019 har Molde kommune et elevtall per 1. oktober 2018 på 3 122 elever, 72 flere elever enn forrige skoleår. Skolene har fått tildelt rammer for 139 klasser, en klasse mer enn forrige skoleår. En ekstra klasse utløser et behov på 1,5 pedagogstilling i snitt. Folkeregisterets prognoser for 2019 viser en ytterligere økning i elevtallet med 31 elever fra høsten 2019. I tillegg kommer 22 elever ved Tøndergård skole og ressurssenter og 15 fosterhjemsplasserte elever i andre kommuner. Samlet har Molde kommune økonomisk ansvar for 3 159 grunnskoleelever. I tillegg har kommunen økonomisk ansvar, etter gjeldende regelverk, for elever med spesielle behov og skoleskyss ved Molde friskole.

Skoleåret 2018/2019 har 299 elever vedtak om spesialundervisning, mot 257 elever høsten 2017, en økning på 42 vedtak. Videre er det en vesentlig økning i antall elever som har høy assistentressurs, som en del av vedtaket om spesialundervisning.

Utviklingen for barn under skolepliktig alder som har sosialpedagogiskhjelp i barnehagen, viser også en økende tendens. I 2014 var tallet 22 barn, høsten 2017 var det 45 barn og høsten 2018 er det 46 barn som har slik oppfølging.

Et annet forhold som påvirker den generelle kostnadsutviklingen for området:

• flere pedagoger med master som grunnutdanning
• flere lærere får tilbud om videreutdanning som i neste runde utløser økt grunnlønn

G2 1. – 10. trinn viser at gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. – 10. trinn i ordinær undervisning har gått ned fra 18,9 i 2016 til 17,7 i 2017.

Innføringstilbud, minoritetsspråklige

Målet med innføringstilbudet er at elevene så raskt som mulig skal lære seg tilstrekkelig norsk til å følge den ordinære opplæringen i norsk skole og nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Målgruppen er nyankomne elever med mindre enn to års botid.

Innføringstilbudet har skoleåret 2018/2019 vesentlig flere deltagere enn forutsett. Spesielt på barnetrinnet, både ved Sellanrå og Langmyra skoler. I 2017 var snitttallet for elever i tilbudet 49. Per oktober 2018 er elevtallet 99, en økning på 50 elever. Klassene består av både nyankomne elever og elever i siste del av tilbudet. For elever som har vært en tid i innføringsklassen vil mer av undervisningen foregå i ordinære klasser. For elever som er nyankomne foregår i hovedsak all undervisning i innføringsklassen. Hvor lenge en elev blir i tilbudet avhenger av elevens bakgrunn og progresjon i læringen. Opplæring i innføringsklassene kan vare opp til to år.

Endring av tjenester og oppgaver i rammen

Spesialundervisning

Det er vesentlig økning i tiltak for elever med spesielle behov, både i de kommunale grunnskolene og ved Tøndergård skole og ressurssenter. Gjennomgående vil tiltakene som er i drift høsten 2018 bli videreført inn i 2019. Flere av skolene har satt i gang nødvendige tiltak utover tildelt ramme. Noen tiltak blir hovedsakelig finansiert gjennom tilskudd 2 fra IMDi. Regnskapet for 2017 viser at skoleområdet inntektsførte knappe 3,8 mill. kroner i tilskudd 2 fra IMDi. Dette er ressurser som i all hovedsak går til å dekke økte lønnsutgifter knyttet til elever som er i målgruppen for tilskuddet.

SFO

Færre elever i ordningen fører til redusert oppholdsbetaling. Det er ingen automatikk i at driftsutgiftene reduseres tilsvarende. Eksempelvis må mindre SFO-tilbud opprettholde en forsvarlig bemanning selv om elevtallet går ned.

Tidlig innsats i grunnskolen.

I de siste statsbudsjettene er det gitt øremerkede midler til tidlig innsats med vekt på leseopplæring og tallforståelse. Til sammen er det lagt ut cirka 15 årsverk til tidlig innsats på 1. – 4. trinn ved skolene. Tidlig innsats innebærer at skolene iverksetter tiltak for elever med en gang det er behov. For at skolene bedre skal lykkes med prinsippet om tilpasset opplæring og tidlig innsats, er opplæringsloven endret med virkning fra 1. august 2018. Skolene har nå fått plikt til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever på 1. – 4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i grunnleggende ferdigheter.

Lærernormen

Stortingets vedtak om ny lærernorm ble iverksatt fra 1. august 2018. Fra statlig side anses normen i Molde kommune for fullfinansiert fra høsten 2018, og dermed vil det øremerkede tilskuddet til kommunen reduseres i 2019. Rådmannen har prioritert å legge knappe 1,0 mill. kroner fra kommunens økning i frie inntekter til skoleområdets ramme for å sikre en videreføring av dagens nivå. Dette er i tråd med føringene i statsbudsjettet.

Foreløpige GSI-tall høsten 2018 viser at to skoler ikke oppfyller normkravet. Dette gjelder skoler med barnetrinn. For disse skolene er avviket henholdsvis 3 og 2,5 årsverk. Avviket fra normen knyttes til drift av innføringsklassene og det legges inn en styrking i 2019 på 1,9 mill. kroner. Det forventes at utfordringen er midlertidig.

Nye kompetansekrav for undervisning i basisfag og behov for videreutdanning

Stortinget vedtok i 2015 endring av opplæringsloven § 10.2. For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på barnetrinnet, må læreren ha 30 studiepoeng i faget. På ungdomstrinnet er tilsvarende krav 60 studiepoeng. Det er skoleeier som har ansvaret for at kompetansekravene er oppfylt. For skoleåret 2018/2019 er det godkjent 21 søknader, medregnet deltakere fra voksenopplæringen og kulturskolen. Kommunen må videreføre tiltaket på dette nivået frem til 2025 for å følge opp kompetansebehovet.

Finansiering av grunnleggende norsk i ordinær undervisning

Per 1. oktober 2018 er det 232 elever i grunnskolen som har enkeltvedtak om opplæring i grunnleggende norsk ved overgang til ordinære klasser. Dette er en økning med 57 elever fra forrige år. Skolene registrerer et økt behov for oppfølging i den ordinære opplæringen. I inneværende skoleår er det lagt ut 80 lærertimer i uken til bruk i ordinære klasser. Denne rammen dekker ikke dagens behov.

Spesialundervisning i grunnskole

Økende antall elever med større og sammensatte vansker, gir økte driftsutfordringer både i forhold til kompetanse og økonomi. Foreløpige GSI tall for 2018 viser at antall elever med enkeltvedtak har økt vesentlig dette skoleåret. Flere elever har et mer sammensatt behov som fordrer mer ressurser. Ved behandlingen av kvalitetsmeldingen for grunnskolen i oktober 2018 ble det vedtatt en gjennomgang av feltet.

Lærernorm

Målet i lærernormen er at det fra høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1.–4. klasse og 1 lærer per 21 elever i 5.–10. klasse. Fra høsten 2019 skal normtallet være 1 lærer per 15 elever i 1.–4. trinn og 20 elever i 5.–10 trinn. I statsbudsjettet for 2019 har regjeringen lagt opp til å styrke dette området. Ressurser som tidligere var definert som tidlig innsats for 1.–4. trinn, går fra høsten 2018 inn i den nye lærernormen for 1.–10. trinn. Det er det totale antall elever på henholdsvis hvert av hovedtrinnene ved den enkelte skole som er avgjørende for hvor mange lærere som skal til for å oppfylle normen.

Ressurser til spesialundervisning og grunnleggende norsk skal ikke medregnes i ressursgrunnlaget for oppfølging av normen. Økningen både i antall vedtak om spesialundervisning og omfanget av tiltakene, utfordrer derfor rammen for ordinær opplæring.

Innføringstilbud, minoritetsspråklige

Total ramme for tilbudet er 4,8 mill. kroner, hvorav 4 mill. kroner finansieres gjennom integreringstilskuddet via flyktningetjenesten og 0,8 mill. kroner fra skoleområdets ramme. For å kunne håndtere den kraftige økningen i elevtallet høsten 2018 går nå en arbeidsgruppe innen skoleområdet gjennom struktur og organisering av innføringstilbudet. Mye tyder på at det blir anbefalt en ny struktur for barnetrinnet med et tredelt tilbud ved de tre sentrumsskolene, Sellanrå, Langmyra og Kviltorp.

Behov for styrking læremidler/IKT

Vesentlige kostnader til digitalisering må påregnes for å følge opp krav i læreplan og forventninger fra elever, foresatte og tilsatte. Digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene som inngår i alle fag. Strategiplanen - IKT for Moldeskolen setter klare mål for PC-tetthet i grunnskolen. Det er også vesentlige utfordringer når det gjelder digital utrustning av klasserom.

I budsjettvedtaket for 2017 og inn i gjeldende økonomiplanperiode, fikk skoleområdet styrket sin ramme for læremidler/IKT med 2,5 mill. kroner. Midlene er fordelt slik:

• 1,0 mill. kroner til oppfølging av digitaliseringstiltak på fellesområdet.
• 1,5 mill. kroner lagt inn i rammefordelingen til skolene, og kommer i tillegg til eksisterende til læremidler i omfordelingen. Her kan skolene definere/prioritere læremidler/IKT.

Skoleområdet har fått godkjent oppstart av prosjektet «Digitalisering av klasserommet 1.–4. trinn» (IPad-prosjektet) fra skoleåret 2017/2018, med en total investeringsramme på 4,9 mill. kroner.

I budsjettvedtaket for 2018 ble skoleområdets ramme styrket ytterligere, med 1,2 mill. kroner til datautstyr til elevene.

I budsjettrevisjonen i juni 2018 fikk området videre styrket rammen med 1,5 mill. kroner til nye PCer i 2018. Skoleområdet har prioritert innkjøp av PCer til ungdomstrinnslærere og elever på 8. trinn. Til sammen i overkant av 400 PCer.

IPad-prosjektet har utløst et administrativt ønske om å være mer fremoverlent i satsingen på IKT utstyr i skolen. Området har derfor i 2018 utarbeidet et administrativt forslag til utrulling av digitalt utstyr i moldeskolen. Her er det skissert en raskere oppfølging enn det som ligger i vedtatt IKT-plan. Vedtatt IKT-strategiplan for perioden 2015–2019 tilsier en dekning på 1:3 på småskoletrinnet, 1:2 på mellomtrinnet og 1:1 på u-trinnet.

Status ved utgangen av 2018 er at elevene på 1. og 2. trinn samt elevene på 8. trinn er dekt med 1:1. Lærere på 1.–4. trinn og lærerne på ungdomsskolen vil også ha utstyr på plass. Det er ikke supplert noe på mellomtrinnet og bare en tredjedel av ungdomstrinnet.

Det administrative målet med 1:1 oppfølging også på mellomtrinnet i 2019 og 2020, vil gi økt årlige rulleringskostnaden. Det er lagt til grunn utskifting av PC/IPad hvert 4. år. Vedtatt IKT-strategiplan antas å gi en årlig rulleringskostnad på 2,8 mill. kroner. Ved full dekning i henhold til administrativ plan, antas en årlig rulleringskostnad på 4,4 mill. kroner. Dette ligger cirka 1,6 mill. kroner rulleringskostnadene i vedtatt IKT-strategiplan.

Skoleområdet har også prioritert innkjøp av programvare på fellesområdet for oppfølging av nødvendig kontakt/informasjon mellom foresatte og skole. Dette er digital meldingsbok og SFO- tilstedeværelse, som er moduler i Visma flyt skole. Videre har skolene i økende grad tatt i bruk digitale læremidler som for eksempel multismart øving.

En forutsetning er at grunnleggende infrastruktur ved de ulike skolene er på plass og tilpasset økt kapasitetsbehov. Dette vil være ROR-IKT sitt ansvar. I tillegg venter skoleområdet nå på å ta i bruk ny læringsplattform, LMS.

Lærer-pc

PCer til lærerne ble kjøpt inn samlet i 2012. Det har vært gjort suppleringsinnkjøp de senere årene, men nå står området foran en større utskifting. I 2018 ble det prioritert lærere på ungdomstrinnet. I tillegg skal lærerne på 8. trinn delta i kompetanseutvikling etter samme modell som er i bruk for IPad-prosjektet på barnetrinnet. Denne oppfølgingen bør videreføres for resterende trinn på ungdomstrinnet. Fremtidig rullering av utstyr til lærerne vil ligge rundt 70 PCer per år til en kostnad på cirka. 0,4 mill. kroner.

Standardutstyr i læringsareal

I forslaget til utrulling av digitalt utstyr i moldeskolen, anbefales utfasing av videokanoner og interaktive tavler til fordel for touch-skjermer. Disse er noe dyrere i innkjøp, men har mye enklere montering, rimeligere vedlikehold og lengre levetid enn tavlene. Det er i dag totalt 161 digitale tavler i klasserom i moldeskolene. Målet er å fase disse ut i løpet av cirka fem år. IPad-prosjektet viser at det også kan være tilstrekkelig med store tv-skjermer, noe som vil gi store besparelser. Utrullingen av nytt standard utstyr i klasserom er beregnet til cirka 1,3 mill. kroner årlig over to år.

Skolevurdering/tid til ledelse

Administrasjonsressursen ved skolene ble styrket med 1,7 mill. kroner i 2017. Denne skulle benyttes til pedagogisk ledelse. Skolene skulle vektlegge skolevurdering, der skolevandring (observasjon av praksis) er sentralt. Skolelederne opplever økende arbeidsmengde som følge av endringer i lovverk, spesielt rundt oppfølging av opplæringslovens kapittel 9A (retten til et trygt og godt skolemiljø).

Analyse av læringsresultat som et grunnlag for videreutvikling av praksis og læringskultur, er et økende arbeidsfelt for skoleledelsen. Evaluering av skoleresultatene må knyttes til prosessene og strukturene ved den enkelte skole. Arbeidet knyttet til elevresultatene må følges fortløpende over tid. En ytterligere økning av administrasjonsressursen ved skolene vil medføre behov for økt ramme for skoleområdet.

Videreføring og videreutvikling av samarbeidet mellom grunnskolen og videregående opplæring.

En felles målsetting er å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Definerte tiltak er:

• fagnettverk på tvers av ungdomstrinn og videregående opplæring
• økt vekt på forebyggende arbeid på tvers av nivåene
• felles forståelse/praktisering av overgangsrutiner for ulike elevgrupper
• vurdering rundt tilbud om felles opplæring av flerspråklige

Gjennom prosjektet I UNG 2.0 får 10 deltagere i alderen 16–21 høsten 2018 mulighet for utprøving av forskjellig yrker i samarbeid med pedagoger og veiledere ved Astero. Prosjektet er et samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Astero kompetanse AS og Molde kommune.

Effektivisering og videreutvikling av tjenestetilbudet

Skoleområdet er inne i en omfattende endring i forhold til digitalisering. På systemnivå står oppfølging av Office 365 og FEIDE. Visma flyt regnes nå som operativ. Gjennomgang av infrastruktur på IKT-feltet, utskifting av elev-PCer primært for ansatte på ungdomstrinnet og satsing på IPad på småskoletrinnet, indikerer at kommunen styrker satsingen på digitalisering i skolen.

Skoleområdet, i samarbeid med aktuelle enheter og avdelinger i kommunen (PPT, personal, økonomi, helse), ser for seg ressursbesparelser/forbedring av tjenestetilbudet på følgende områder:

• digitale systemer/verktøy gir bedre oversikt knyttet til elevoppfølging og administrativt arbeid
• direkte overføring mot arkiv ved at systemene «snakker sammen»
• forenkling for administrasjon og oppfølging av SFO
• effektiv oppfølging av «Min Timeplan» med fokus på oppgaveløsning
• stram vikarbruk
• gjennomgang av arbeidet med tilpasset opplæring, organisering og dimensjonering
• vektlegging overgang barnehage – skole, barnetrinn – ungdomstrinn for bedre tilpasset opplæring ved oppstart/innfasing i skole og tinn
• reduksjon i sykefraværet, spesielt ved skoler som skiller seg ut

Frigjorte ressurser legges inn i det pedagogiske utviklingsarbeidet, og dermed oppnås bedre læringsresultat.