Om budsjettet

For kommunal sektor, svarer forslaget til statsbudsjett for 2019 i stor grad ut de signalene som ble gitt i kommuneproposisjonen på forsommeren. For mange kommuner, er utarbeidelsen av budsjett og økonomiplan for perioden 2019–2022 spesielt, sett i lys av at budsjettet for 2019 blir siste året som egen kommune. Så også for Molde kommune som sammen med kommunene Midsund og Nesset danner nye Molde kommune med virkning fra 1. januar 2020.

Den forestående kommunereformen er derfor det som mest av alt får konsekvenser for de planer kommunene legger for fremtiden, også de økonomiske. Det vises til eget punkt som omtaler den kommende kommunesammenslåingen.

Det mest sentrale planverket kommunestyret vedtar, er kommunens handlingsplan eller budsjett for det enkelte år samt den kommende økonomiplanperioden. Dette planverket beskriver de økonomiske rammene for all planlagt aktivitet i det kommende året, konsekvensene av disse og nye aktiviteter i den kommende økonomiplanperioden.

Innbyggerne i Molde kommune har et godt tilfang av gode kommunale tilbud og tjenester. Gjennom inntektssystemet har Molde kommune tradisjonelt vært definert som en rimelig kommune å drifte. Dette har imidlertid endret seg de senere årene. Fra å ha et utgiftsbehov på 95,0 pst. av gjennomsnittet for kommunene i 2016, er utgiftsbehovet for 2019 beregnet til 98,2 pst. Dette er en betydelig utgiftsvekst som gir utfordringer ikke minst på grunn av at inntektene som skal kompensere for dette kommer langt senere enn utgiftsveksten.

Folketallet i Molde kommune har i perioden 1. januar 2012 til 30. juni 2018 vokst fra 25 488 til 26 955, eller med 5,8 pst. I landet som helhet vokste folketallet i samme periode med 8,0 pst. Det er særlig de tre siste årene som har vært svake for befolkningsutviklingen i Molde kommune. Fra 1. januar til 30. juni i år har folketallet i Molde økt med 55 personer.

Trygghet, gode sosiale nettverk, arbeid og familie er alle elementer som gjerne defineres inn i et velfungerende velferdssamfunn. Naturgitte skjønne omgivelser, noe Molde kommune byr på i rikt monn, er også viktig for mange. Gjennom gode offentlige tjenester til barn, unge, eldre og funksjonshemmede, som er kommunens prioriterte målgrupper, ivaretas primærbehovene til alle disse gruppene. Derigjennom skapes trygghet som er så viktig i alle faser av livet, noe som gjør Molde kommune til en god kommune å tilbringe alle deler av livet i for det store flertallet av befolkningen.

De inntekstforutsetningene som fremkommer i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019, danner i tillegg til egne forutsetninger grunnlaget for kommunens budsjett for 2019 og økonomiplan for perioden 2019–2022.

Enkelte områder er, som i budsjettet for 2018, synliggjort på en detaljert og tydelig måte. Dette kommer blant annet til uttrykk i forklaringen knyttet til tildelingen av rammetilskudd for 2019.

Molde kommunes budsjett for 2019 foreligger, som de seneste årene, kun i elektronisk format noe som har vist seg å være en god løsning.

I 2018 er det som tidligere år gjennomført dialogmøter mellom politisk og administrativ ledelse. Formannskapet er dialogkomite på politisk side og møtene gjennomføres i forlengelsen av ordinære formannskapsmøter.

Første møte i dialogprosessen ble avholdt 17. april, hvor rådmannens forslag til økonomiske rammer for 2019 ble presentert. Forslaget ble drøftet i andre dialogmøte den 2. mai og formannskapet som dialogkomite gav med noen endringer, sin tilslutning til rådmannens forslag som så ble utsendt til avdelinger, enheter og foretak. Skrivet som ble utsendt redegjorde for de økonomiske rammene den enkelte leder skulle forholde seg til i arbeidet med budsjettet. Enhetene meldte så endringer i ulike ressursbehov. Rådmannen gjennomførte så møter med alle avdelinger, enheter og foretak i juni, hvor rammene for 2019 ble gjennomgått og drøftet. Også de hovedtillitsvalgte var invitert til disse møtene.

Det tredje møtet i dialogkomiteen, ble gjennomført i forlengelsen av formannskapsmøtet den 29. mai og omhandlet revidert nasjonalbudsjett for 2018 og kommuneproposisjonen for 2019 med konsekvenser for Molde kommune. Dialogmøte 4, hvor temaet var investeringsutfordringer og lånebelastning samt KOSTRA-tall for kommunene Midsund, Molde og Nesset, ble gjennomført i forlengelsen av formannskapsmøtet den 11. september. Det femte dialogmøtet ble gjennomført i forlengelsen av formannskapsmøtet den 23. oktober og omhandlet konsekvensene av forslaget til statsbudsjett for 2019 som ble fremlagt den 8. oktober. Årets sjette og siste dialogmøte ble gjennomført den 6. november hvor rådmannens foreløpige skisse til budsjett for 2019 og økonomiplan for perioden 2019–2022 ble presentert og drøftet.

Fastsettingen av de økonomiske rammene i andre dialogmøte med de politiske føringer som der ble lagt, de etterfølgende administrative drøftingene samt de politiske signalene som ble gitt ved behandlingen av rammesaken i kommunestyremøtet den 20. september, har så langt dette har vært mulig, vært styrende for rådmannens videre arbeid med budsjettet. I tillegg har kommunestyrets vedtak fra 18. oktober ved behandlingen av helse- og omsorgsplanen for perioden 2018–2025 lagt klare føringer for rådmannens videre budsjettarbeid.

Også under årets budsjettprosess, har rådmannen hatt stort fokus på effektivisering og utgiftsreduksjoner. Dette skyldes ikke minst behovet for å bygge økonomiske buffere til å møte uforutsette økonomiske utfordringer, men også for å skape et nødvendig økonomisk handlingsrom i samsvar med rammesaken.

Med bakgrunn i at 2019 er siste året som egen kommune, har rådmannen i liten grad lagt vekt på nye tiltak og endringer i perioden 2020–2022. Dette vil bli en utfordrende oppgave å utarbeide for nye Molde kommune gjennom konsolidering av de økonomiske drifts- og investeringsrammene for kommunene Midsund, Molde og Nesset.