Økonomisk status for Molde kommune

Molde kommunes regnskap for 2017 ble avsluttet med et udisponert regnskapsmessig mindreforbruk på 22,8 mill. kroner. I tillegg ble det avsatt 7,6 mill. kroner til disposisjonsfond i tråd med revidert budsjett. Reelt sett ble da regnskapsresultat eller overskuddet på 30,4 mill. kroner i 2017.

Det regnskapsmessige mindreforbruket hadde bakgrunn i et positivt resultat på finansområdet på 31,3 mill. kroner. De største positive avvikene på finansområdet var avdragsutgifter med 12,3 mill. kroner, inntektsutjevningen med 10,4 mill. kroner og renteutgifter med 4,3 mill. kroner. Avdragsutgiftene var varslet å gi et positivt bidrag da det var valgt å endre modell for minsteavdrag. Økt inntektsutjevningen skyldes at skatteinngang ble svært god samlet sett for landet og bedre enn for Molde kommune. Gjennomsnittlig rente på innlån ble også lavere enn budsjettert rente på 1,75 pst. Også ekstern finansforvaltning, eiendomsskatten og lokale skjønnsmidler ble bedre enn budsjettert. De to største negative avvikene på finansområdet var pensjonskostnaden med -2,3 mill. kroner og toppfinansieringsordningen med -2,0 mill. kroner.

Avdelinger og enheter fikk et samlet mefrorbruk på 8,5 mill. kroner. Dette tilsvarer et merforbruk på 0,6 pst. Innenfor dette relativt lave merforbruket er det stor variasjon i resultatene mellom enhetene. De klart største positive avviket finnes innenfor stab med et samlet mindreforbruk på 11,5 mill. kroner. Men også barnehageområdet, helsetjenesten, teknisk og kultur hadde mindreforbruk. Innenfor pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmede var merforbruket størst med henholdsvis 13,5 mill. kroner og 10,2 mill. kroner. Også skoleområdet og familie- og sosialtjenesteområdet fikk et merforbruk samlet sett.

Netto driftsresultat i 2017 ble et overskudd på 74,4 mill. kroner. Sammenlignet med 2016 var det en reduksjon på 20,0 mill. kroner. Det er to spesielle forhold som påvirket netto driftsresultat i 2017. For det første var fellesnemda for nye Molde kommune en del av kommunens regnskap for første gang. Tilskuddet til engangskostnader bidro til å øke netto driftsresultat med 32,7 mill. kroner i 2017. Videre var regnskapet til Romsdal Regionråd (ROR) tatt inn i regnskapet til Molde kommune i 2017. Dette øker netto driftsresultat med 5,1 mill. kroner. Korrigert for disse to forholdene ble netto driftsresultat 36,6 mill. kroner i 2017.

Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre 1,75 pst. av brutto driftsinntekter over tid. Molde kommune fikk et netto driftsresultats på 3,5 pst. i 2017 (4,7 pst. i 2016 og 3,1 pst. i 2015). Korrigeres regnskapet i 2017 for fellesnemda for nye Molde kommune og ROR, blir netto driftsresultat 1,76 pst. av brutto driftsinntekter.

Saldo på disposisjonsfondet var på 107,0 mill. kroner per 31. desember 2017. I 2017 ble disposisjonsfondet økt med 66,8 mill. kroner. Mindreforbruket fra 2016 på 59,2 mill. kroner og budsjettert avsetning på 7,6 mill. kroner ble avsatt til disposisjonsfondet. Dette utgjorde 5,0 pst. av brutto driftsinntekter. Videre ble mindreforbruket på 22,8 mill. kroner vedtatt avsatt til disposisjonsfond i 2018 ved behandling av regnskapet. Regnskapsresultat i 2018 vil avgjøre om dette beløpet kan settes av til disposisjonsfond eller må strykes for å dekke eventuelt underskudd i 2018.

For tredje år på rad fikk Molde kommune et positivt netto driftsresultat og et udisponert mindreforbruk i 2017. Det var svært gledelig, men også nødvendig. Faren for innmelding i ROBEK forsvant i 2016 etter et svært godt resultat det året, men utsiktene fremover er ikke bare lyse. Både norsk økonomi og verdensøkonomien har nå en god vekst etter noen litt tyngre år med blant annet et betydelig oljeprisfall som startet i 2014. Konsekvensen av dette for kommunesektoren er at det må forventes strammere budsjetter fremover. Tiden med ekspansive statsbudsjett, som hadde som hensikt å bidra ekstra til økt aktivitet, er over for denne gang. Det må forventes at de kommende års kommunebudsjetter vil få en betydelig lavere vekst enn de foregående.

Rapporteringen så langt i 2018 har vist at flere tjenesteområder har utfordringer med å holde rammene. Dette sammen med utgiftutjevningen for 2019, kan tyde på at behovet og etterspørselen etter kommunale tjenester har økt i Molde kommune i 2017 og 2018. Det forventes at endret demografi vil gi behov for økte tjenester innenfor helse og omsorg i årene som kommer. Det er derfor lagt inn betydelig styrkinger i årene 2019 og 2020 med blant annet oppstart av Nobel bofelleskap og nye plasser ved Råkhaugen omsorgssenter.

Det er også usikkert hvordan økonomien i den nye kommunen blir fra 2020. Kommunereformen vil påvirke fordelingen gjennom inntektssystemet og tre kommuners budsjetter skal slås sammen til ett. Videre trer ny kommunelov i kraft fra 2020 der regelen for minimumsavdrag er skjerpet inn slik at avdragene vil øke fra 2020. Det er derfor fremdeles usikkert hvordan driftssituasjonen blir i nye Molde kommune.

Regnskapene til Molde kommune, Molde Eiendom KF, Molde Vann og Avløp KF og Moldebadet KF for 2017 viser en samlet lånegjeld på 3,3 mrd. kroner. I 2017 var det en økning på 77,1 mill. kroner, tilsvarende 2,4 pst.

Med unntak av enkelte Husbanklån i Molde Eiendom KF, blir alle lån tatt opp i Molde kommune for så å bli fordelt mellom kommunen og foretakene. Det er Molde Eiendom KF som har mesteparten av lånene tilsvarende 58,0 pst. Det resterende fordeler seg med 23,4 pst. i Molde kommune, 15,6 pst. i Molde Vann og Avløp KF og 2,9 pst. i Moldebadet KF.

Startlån i Husbanken blir ikke brukt til egne formål i kommunen. Disse lånene skal gå til boligkjøpere i kommunen som faller inn under ordningen. Siden disse lånene i utgangspunktet ikke skal dekkes av kommunen, er det fornuftig å korrigere lånegjelden for disse lånene når kommunens lånegjeld vurderes. Det var tatt opp startlån på 143,5 mill. kroner per utgangen av 2017. Samlet lånegjeld i Molde kommune som konsern blir korrigert for dette 3,2 mrd. kroner.

Lån blir tatt opp i tråd med budsjettvedtaket og er basert på budsjettert behov. Det vil alltid være noe forskjell mellom budsjettert behov og faktisk behov det enkelte år. Forsinket fremdrift med mere, har medført at det samlet i konsernet var 237,1 mill. kroner i ubrukte lånemidler ved utgangen av 2017. Det betyr at 92,6 pst. av den samlede lånegjelden, korrigert for startlån, var brukt til investeringer. Dette tilsvarer knappe 3,0 mrd. kroner. Sum ubrukte lånemidler har blitt redusert med 144,8 mill. kroner de siste to årene. Dette har skjedd gjennom å ikke ta opp like store lån som budsjettert, men at ubrukte har blitt benyttet til å finansiere opp nye investeringer. Med tanke på ny modell for beregning av minsteavdrag i nye kommunelov, vil ubrukte lånemidler bli ytterligere redusert frem mot 2020. Dette for å redusere kommende økning i avdragsutgifter.

Når lånegjelden til Molde kommune skal vurderes, må det også tas hensyn til lån som blir finansiert av andre enn kommunen selv. Lån til utleieboliger i Molde Eiendom KF og lån i Molde Vann og Avløp KF blir forutsatt finansiert av brukerne. For utleieboliger ligger det til grunn at leieinntektene fra kommunale boliger blant annet skal finansiere finansutgiftene knyttet til utleieboligene. Det betyr at disse lånene ikke vil gi en belastning i Molde kommunes budsjetter og regnskaper. Det samme gjelder lån i Molde Vann og Avløp KF. Foretaket driver innenfor et selvkostområde hvor kommunale gebyrer skal finansiere alle utgifter knyttet til formålet. Lån til dette var på henholdsvis 461,9 mill. kroner og 500,3 mill. kroner ved utgangen av 2017.

Den lånegjelden som da er igjen, er lån i Molde kommune, Molde Eiendom KF knyttet til formålsbygg og i Moldebadet KF. Det er lån her som belaster Molde kommunes eget budsjett gjennom renter og avdrag. Dette beløper seg til 1 994,9 mill. kroner per utgangen av 2017. En økning på 12,8 pst. eller 226,2 mill. kroner siste to år. Økningen i 2017 var på 3,9 pst. eller 74,9 mill. kroner.

Molde kommune tar opp alle lån for kommunen og foretakene (konsernet) bortsett fra lån til utleieboliger som Molde Eiendom KF tar opp direkte i Husbanken og lån til Molde Havnevesen KF.

Finansrapporten per august 2018 viser at Molde kommune har en samlet lånegjeld på knappe 3,5 mrd. kroner. Videre viser finansrapporten at kommunen har en netto renterisiko på knappe 1,7 mrd. kroner. En renteøkning på 1,0 pst. vil dermed netto gi økte renteutgifter på 16,6 mill. kroner. I dette tallet er det tatt utgangspunkt i samlet lånegjeld per 2. tertial. Det er deretter trukket ut lån med rentedekning. Dette er startlån, lån til utleieboliger, lån til selvkostområder og lån til investeringer hvor staten gir rentekompensasjon. Videre er lån med fastrente og ledig likviditet trukket ut.

Ved rentemøtet i Norges Bank i oktober, ble styringsrentene holdt uforandret på 0,75 pst. Dette etter at styringsrenten ble hevet fra 0,5 til 0,75 pst. på rentemøtet i september. Det signaliseres at styringsrenten vil mest sannsynlig bli satt opp i første kvartal 2019.

Kommunens økonomi har vært hardt presset over flere år. Etter reglene i kommuneloven, kan kommunen redusere avdragene til et minimum beregnet ut fra forholdet mellom gjeld og bokførte verdier. Dette gir Molde kommune anledning til å minimere avdragene i perioden tilpasset anleggets levetid, men dette vil medføre økte renteutgifter fordi gjelden til enhver tid blir noe høyere. Fra og med 2008 er regnskapet belastet med minimumsavdrag noe som også gjennomføres i budsjettet for 2019. Fra 2020 er nye Molde kommune på plass og det samme er ny kommunelov. I den er reglene rundt minimumsavdrag strammet inn. Bakgrunnen er at tidligere modell ga for lave avdrag sammenlignet med kapitalslitet. Ny regel gjeldende fra 2020 innebære at minimumsavdrag skal være minst like store som årets avskrivninger multiplisert med forholdet mellom lånegjeld og avskrivbare saldoverdier i balansen. Regelendringen vil anslagsvis øke minimumsavdragene for dagens Molde kommune med 21,9 mill. kroner.

Molde kommunes langsiktige finansielle aktiva er definert som kommunens disposisjonsfond og ubundet investeringsfond. I finansrapporten per 2. tertial 2018 er disposisjonsfondet på 107,0 mill. kroner og er plassert innenfor kommunens konsernkontoavtale.

Ubundet investeringsfond blir i all hovedsak forvaltet eksternt. I finansrapporten per 2. tertial 2018, var markedsverdien 95,5 mill. kroner. Formålet med plasseringene er å få best mulig avkastning gjennom langsiktige finansplasseringer innenfor gjeldende finansreglement. Molde kommune økte budsjettert avkastning på ekstern forvaltning i revidert budsjett for 2018 fra 2,0 til 3,1 pst. Dette er lavere enn hva gjennomsnittlig avkastning har vært de siste årene, men forskjellene kan være store fra år til år. I høst har det vært litt uroligheter i verdiene etter solid oppgang første halvår. Verdien per 31. desember målt mot verdien 1. januar gir resultateffekt i kommunens regnskap. Det er derfor ikke mulig å anslå noen god prognose for året. Per 1. november 2018 er avkastningen 2,3 pst. Historisk sett har midler forvaltet av Pareto gitt gode resultater.