Fremtidige utfordringer

Finansiering av grunnleggende norsk i ordinær undervisning

Per 1. oktober 2017 er det 175 elever i grunnskolen som har enkeltvedtak om opplæring i grunnleggende norsk. Dette er en økning på 27 elever fra forrige år. Skoleåret 2016/2017 ble det lagt ut 65 lærertimer i uken. I inneværende skoleår er det lagt ut 80 lærertimer i uken til bruk i ordinære klasser. Deler av økningen ble finansiert av kommunestyrets bevilgning på 2,5 mill. kroner til oppfølging av kvalitetsmeldingen for 2016. Skoleområdet har som mål å ytterligere øke lærertimene for å kunne gi bedre tilpasset opplæring til disse elevene. Av de som har vedtak om opplæring i grunnleggende norsk, er det tilnærmet like mange bosatte flyktninger som arbeidsinnvandrere.

Spesialundervisning i grunnskole

Kommunen har de siste årene hatt store utfordringer med oppfølging av spesialundervisningsfeltet. Høsten 2013 hadde 9,3 pst. av kommunens elever vedtak om spesialundervisning. I 2014 var tallet 8,6 pst. og i 2015 8,1 pst. Foreløpige GSI tall for 2017 viser at antall elever med enkeltvedtak har stabilisert seg på cirka 8,0–8,4 pst. Flere elever har større og sammensatte vansker som fordrer mer ressurser, noe som har resultert i en prosentvis økning av samlet timetall til spesialundervisning siste året. En målsetting er videreutvikling av pedagogisk praksis, med kvalitativt bedre opplæring for elevene som resultat.

Plikt til intensiv opplæring

Tidlig innsats innebærer at skolene iverksetter tiltak for elever med en gang det er behov. For at skolene bedre skal lykkes med prinsippet om tilpasset opplæring og tidlig innsats, vil regjeringen innføre en plikt til å gi tilbud om intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn. Regelverket gir kommunene og fylkeskommunene et handlingsrom når det gjelder grensen mellom hva som er ordinær opplæring og hva som er spesialundervisning. Departementet vurderer også å innføre krav om faglig fordypning i spesialpedagogikk på barnetrinnet.

Lærer PC

PCer til lærerne ble samlet kjøpt inn i 2012. Det har blitt foretatt suppleringsinnkjøp de senere år, men nå står skoleområdet foran en større utskifting. I løpet av de kommende par årene bør det vesentligste av gammelt utstyr skiftes ut. En rulleringsplan må ta utgangspunkt i avskrivingstid for PCer.

Standardutstyr i læringsareal

I perioden 2007–2008 ble flere skoler utstyrt med interaktive tavler og videokanoner. Dette utstyret er nå i ferd med å bli skiftet ut grunnet alder og manglendefunksjonalitet. Skoleområdet må vurdere nærmere hvilke utstyr og hjelpemidler som skal være i de ulike læringsareal. Ulike skoleslag kan også ha behov for noe forskjellig utstyr.

Skolevurdering

Skolevurdering skal sikre samsvar mellom læreplanens mål og skolens mål. Som et ledd i kommunestyrets bevilgning til oppfølging av kvalitetsmeldingen for 2016, ble administrasjonsressursen ved skolene styrket med 1,7 mill. kroner i 2017. Denne ressursen skal benyttes til pedagogisk ledelse. Skolene skal vektlegge skolevurdering, der skolevandring (observasjon av praksis) er sentralt. Skoleutvikling er en krevende prosess der det kollektive læringsarbeidet skal styrkes og innarbeides i skolens praksis og kultur. Dette er ledelsen ved rektor sitt ansvar. Skolelederne ønsker og ser behovet for å kunne gå nærmere inn i skolens læringsarbeid.