Budsjettbalansering

Etter kommuneloven skal det utarbeides et årsbudsjett og en økonomiplan i balanse. I dette ligger å synliggjøre de inntekter og utgifter kommunen genererer i løpet av perioden og ut i fra disse vise at kommunen har økonomiske muligheter til å gjennomføre planlagte oppgaver.

Molde kommune bør ha en langsiktig strategi for å bygge opp reserver for å takle uforutsette hendelser i driften og for å ha egenkapital til investeringer. Selv om økonomiplanperioden 2020–2022 vil tilhøre nye Molde kommune, er de økonomiske målsetningene i intensjonsavtalen som er inngått mellom de 3 kommunene Midsund, Molde og Nesset en rettesnor i forhold til hva den enkelte kommune i forkant av sammenslåingen bør strekke seg etter. Ved inngangen til 2019, vil Molde kommune langt på veg oppfylle de fleste av målsettingene. Regnskapsresultatene for 2015–2017 har vært positive selv etter inndekning av tidligere underskudd, og saldo på kommunens disposisjonsfond ved inngangen til 2018 er 107,0 mill. kroner. Det forventes ytterligere avsetning i regnskapet for 2018 og fondet vil etter dette utgjøre nærmere 6,0 pst. av brutto driftsinntekter. En langsiktig målsetning for nye Molde kommune er et disposisjonsfond på 5,0 pst. av brutto driftsinntekter. Det ligger fortsatt en stor økonomisk utfordring i å begrense merforbruket i regnskapet for 2018, men på tross av den negative prognosen som ble rapportert per 2. tertial, er mulighetene for en begrenset avsetning til disposisjonsfond absolutt tilstede.

Netto driftsresultat er den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Indikatoren er lett å tolke i og med at negativt netto driftsresultat innebærer at formuen reduseres. Et netto driftsresultat lik null, vil også over tid redusere kommunens formue i den forstand at en økende andel av realkapitalen etter hvert vil bli lånefinansiert. Samtidig vil det være viktig å vurdere utviklingen i netto driftsresultat over en periode på flere år. Teknisk Beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har beregnet hva netto driftsresultat bør utgjøre i pst. av totale driftsinntekter. Utvalgets beregninger indikerer at netto driftsresultat bør utgjøre minst 1,75 pst. av totale driftsinntekter i kommunene dersom kommunesektorens formue skal bevares. Et positivt resultat i denne størrelsesorden er nødvendig for å oppnå en sunn og god økonomi over tid. Et slikt resultat har som mål at kommunen kan egenfinansiere en større del av sine investeringer og bedre møte svingninger og uforutsette hendelser i årene som kommer. Dette vil si at Molde kommune bør ha et positivt netto driftsresultat på cirka 35,8 mill. kroner i 2018. Kommunen lyktes med å nå dette målet med klar margin i 2015 (3,1 pst.), i 2016 (4,7 pst.) mens det i 2017 endte på 1,8 pst. noe som også var innenfor målsatt indikator. I opprinnelig budsjett for 2018 er imidlertid dette redusert til 0,9 pst. Målsetting i intensjonsavtalen for nye Molde kommune er et netto driftsresultat i pst. av brutto driftsinntekter på 2,0 pst. med en langsiktig målsetning på 3,0 pst.

Utfordringene for nye Molde kommune etter etableringen 1. januar 2020 er mange og store. Endring i kommuneloven vil påføre den nye kommunen betydelig økning i avdragsutgifter. I det etterfølgende nevnes derfor bare de større utfordringene som Molde kommune må hanskes med selv i 2019. Av særlige utfordringer dette året som betyr eller vil kunne bety betydelige merutgifter for kommunen kan nevnes:

• Utskrivningsklare pasienter har påført kommunen store budsjettoverskridelser de siste årene. I budsjettrammene for 2019 og kommende planperiode, er budsjettposten videreført på samme nivå som for 2018. Dette betyr at det for 2019 er innlagt 2,4 mill. kroner til formålet. Oppholdsbetaling til helseforetaket har variert gjennom året 2018 og har sannsynligvis også ført til økte utgifter i det kommunale mottaksapparatet. Eventuelle innsparinger overfor helseforetaket må derfor ses i sammenheng med utgiftene kommunen blir påført ved tidligutskriving fra spesialisthelsetjenesten.
• Omfanget av ressurskrevende tjenester ser fortsatt ut til å være økende med stort press på tjenestene og til de økonomiske rammene som er til disposisjon. På grunn av stort merforbruk over år, er tjenesten i 2018 gjennomgått og kartlagt av ekstern kompetanse. Potensiale for innsparinger er synliggjort samtidig som tjenesten vokser i antall brukere. Eventuelle innsparinger på utgiftssiden kan også i enkelte tilfeller medføre betydelig reduksjon i statlige tilskudd. Målsettingen for 2019 er derfor å skape balanse mellom forbruk og budsjettramme noe som i seg selv vil bli særdeles utfordrende.
• Moldebadet KF rapporterer per 2. tertial 2018 et prognostisert underskudd for året på 2,8 mill. kroner. Inndekning av dette er det ikke tatt høyde for i budsjettrammene for 2019. Fellesnemnda for nye Molde kommune har vedtatt at foretaket skal tas inn i Molde kommunes organisasjon per 1. januar 2020 og at det fra denne dato opphører som kommunalt foretak. Inndekning av eventuelt underskudd for 2018 i tillegg til balanse i regnskapet for 2019 vil bli utfordrende.
• Budsjettrammen til pleie- og omsorgsområdet er betydelig styrket i 2019 med virkning også for årene etter at nye Molde kommune er etablert. Iverksettingen av 8 sjukeheimsplasser i Glomstuvegen er forutsatt opprettholdt til 16 nye plasser ved Råkhaugen omsorgssenter tas i bruk sommeren 2020. Videre kjøpes det 4 plasser fra Midsund kommune for hele planperioden og 2 plasser fra Vestnes kommune frem til Nobel bofellesskap tas i bruk i april 2019. Betaling til helseforetaket for utskrivningsklare pasienter opphører sommeren 2020 når plassene i Råkhaugen tas i bruk. Alle tiltakene som her er nevnt henger nøye sammen og er avhengig av hverandre, noe som også vil gi økonomiske konsekvenser dersom forutsetningene i økonomiplanen blir endret.

Det som er nevnt over, bare understreker stramheten også i budsjettopplegget for 2019. Det vil bli særdeles viktig å holde igjen og unngå økning i utgifter dersom mulighetene skulle by seg. Budsjettet bygger også på målsetningen om å bygge økonomiske buffere og handlingsrom gjennom avsetning til disposisjonsfond.

Årslønnsvekst avsatt til lønnspott

Det er beregnet en sentral lønnsreservepott som skal dekke lønnsoppgjøret som kommer i 2019. Rammen for oppgjøret, i samsvar med forslaget til statsbudsjett for 2019, gir en årslønnsvekst fra 2018 til 2019 på 3,25 pst. Det er som tidligere år, lagt inn forutsetning om at ulike kommunale gebyrer, brukerbetalinger og avgifter med videre justeres for forventet lønns- og prisvekst for på denne måten å delfinansiere økningen i lønnsutgifter. Dette bidraget er trukket i enhetenes rammer. Dette betyr at resultatet av lønnsoppgjøret for 2019 fullt ut vil bli kompensert i enhetenes rammer. Beregnet lønnsoverheng fra 2018 til 2019, er allerede delvis kompensert i enhetenes rammer.

Pensjonskostnader – avtalefestet pensjon

Kommunens pensjonskostnader er for 2019 budsjettert i alle avdelinger og enheter med 15,2 pst. av all pensjonsgivende inntekt med unntak av pensjon for lærere som er tilsluttet Statens Pensjonskasse hvor pensjonskostnaden er satt til 11,2 pst. Molde kommune etablerte fra 1. januar 2008 egen kommunal pensjonskasse. Sykepleierne er fortsatt pliktige medlemmer i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Storebrand er forretningsfører for Molde Kommunale Pensjonskasse.

I kommende planperiode legges følgende forutsetninger til grunn for budsjettert pensjonskostnad.

Tabellen over tar utgangspunkt i pensjonskostnader i revidert budsjett for 2018 og videreføres på samme nivå i planperioden. Det som imidlertid kommer som en økt kostnad i 2019, er anslaget for primærkommunenes vekst i pensjonskostnad på 500 mill. kroner ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Molde kommunes andel av denne kostnadsveksten anslås til 2,5 mill. kroner. Ved budsjetteringen av lokal lønnspott, tas det hensyn til deflatoren. Økningen i pensjonskostnad som følge av lønnsøkninger i 2019 er derfor tatt hensyn til. Endelige aktuarberegninger vil gi den endelige pensjonskostnaden for kommunen det enkelte år.

Utgifter kommunen vil få til tidligere ansatte som har tatt ut AFP (avtalefestet pensjon), er for 2019 og resten av planperioden beregnet til 6,0 mill. kroner basert på forventet utgift i 2018.

Pensjonspremien som har vært innbetalt siden ordningen med premieavvik ble innført, var per utgangen av 2017 hele 132,3 mill. kroner større enn regnskapsført kostnad. Dette beløpet har derfor ikke hatt resultateffekt i kommunens regnskap enda, men er en vesentlig likviditetsbelastning. For kommunesektoren samlet, er det totale bokførte premieavviket cirka 30,0 mrd. kroner. Dette er et betydelig beløp som etter hvert skal belastes kommunens regnskaper og vil medføre en vesentlig kostnadsvekst de kommende årene.

Dersom det også i fremtiden er mulighet for oppskriving av eiendommene Molde Kommunale Pensjonskasse har overtatt fra kommunen, vil dette bidra til å redusere Molde kommunes pensjonskostnader på sikt. De kommunale regnskapsreglene medfører at økt avkastning og oppskriving av eiendom med videre, vil manifestere seg langsomt i kommunens regnskap. Effektene på kommunens økonomi må derfor ses i et langsiktig perspektiv.

Driftstilskudd til Molde Eiendom KF

Driftstilskuddet til Molde Eiendom KF behandles på lik linje med enheter i Molde kommune. Se tabell i kapitlet Molde Eiendom KF drift. Foretaket vil også i de kommende årene være særdeles avhengig av at rentenivået forblir lavt i med tanke på deres utleievirksomhet.

Driftstilskudd til Moldebadet KF

Det ligger nå inne forutsetning om at morselskapet skal dekke samlede kapitalkostnader på foretakets opprinnelige lånegjeld. I tillegg er det i revidert budsjett for 2018 lagt inn forutsetning om at morselskapet gir et tilskudd til foretaket på 2,8 mill. kroner som foretaket skal benytte til å dekke sitt underskudd for 2017. Det forutsettes at foretaket selv dekker alle kapitalkostnader av nye investeringer som gjennomføres ved anlegget ut over den opprinnelige investeringen. Dette innebærer at foretaket selv må sørge for driftsmessig balanse ut over det som kommunen dekker av øvrige kapitalutgifter, og underskuddsdekning.

Driftstilskudd til Molde kirkelige fellesråd

Kommunen yter årlige tilskudd for å finansiere driften av Molde kirkelige fellesråd. Tilskuddet for 2019 er beregnet til 11,2 mill. kroner og er videreført i planperioden.

Skjønnsmidler fellesnemnda

I Molde kommunes rammetilskudd for 2019, er skjønnstilskuddet oppjustert med 1,0 mill. kroner som gjelder dekning av utgifter til prosjektleder for nye Molde kommune. Midlene ble tidligere tildelt av fylkesmannen med Molde kommune som mottaker på vegne av Midsund, Molde og Nesset kommuner. Beløpet overføres til fellesnemnda som disponerer midlene i eget budsjett.

Kommunereformen – tilskudd kapitalkostnader Midsund kommune

Gjennom avtalen som er inngått mellom kommunene Midsund, Molde og Nesset, skal Midsund kommune frem til sammenslåingen i 2020 kunne investere for inntil 125,0 mill. kroner. Ut ifra opplysninger fra Midsund kommune, forventes kapitalkostnader av gjennomførte investeringer i 2017–2019 å bli så begrensede at det mest sannsynlig ikke blir utgifter i 2019 som må dekkes av Molde kommune gjennom tilskudd.

Skjønnsmidler helseplattformen

Gjennom skjønnsmidlene for 2019, mottar Molde kommune på vegne av kommunene i Romsdal 1,0 mill. kroner som skal benyttes til arbeidet med helseplattformprosjektet. Fylkesmannen antyder i sitt tildelingsbrev at han tar sikte på å støtte opp om dette prosjektet økonomisk både i 2020 og 2021 under forutsetning av at fremdriften i prosjektet blir som planlagt. I planperioden er inntekt og utgift for årene etter 2019 ikke videreført.