Oppfølging samfunnsdel

Molde kommune har en arbeidsplassdekning på 123,2 pst. Dette er en liten nedgang fra året før. Kommunen har imidlertid den høyeste arbeidsplassdekningen blant kommunene i fylket. Daglig pendler vel 5 300 personer inn til kommunen for arbeid, mens knappe 2 200 av egne innbyggere pendler til andre kommuner for arbeid. Molde er sentrum i bo- og arbeidsmarkedsregionen. Utvikling av regionen er viktig og sentralt er tiltak som bygger regionen sammen.

Gode samferdselsløsninger spiller en sentral rolle. Stortinget vedtok i juni 2017 Nasjonal TransportPlan (NTP) 2018–2029. Planen lister opp prosjekt innenfor en rekke område som skal prioriteres i planperioden. Flere store prosjekt som inkluderer Molde kommune og Molderegionen er en del av vedtatt NTP. Utkast til handlingsprogram som konkretiserer gjennomføring av ulike prosjekt i tid, er samtidig også positiv for regionen. Det meste ligger til rette for å etablere gode samferdselsløsninger som gjør regionen mer samordnet.

Det er vedtatt at kryssing av Romsdalsfjorden skal skje gjennom realisering av Møreaksen som innebærer undersjøisk tunnel fra Vestnes til Midsund og bro fra Midsund til Molde ved Julbøen. Det er videre viktig å føre trafikken fra Møreaksen forbi Molde sentrum. Dette løses i en egen kommunedelplan Julbøen – Molde. Reguleringsplanen for fjordkryssingene er vedtatt, mens kommunedelplanen er under utarbeiding. I handlingsprogrammet til vedtatt NTP, er oppstart av Møreaksen skissert i andre seksårsperiode, det vil si fra 2024. Dersom en klarer å gjennomføre betydelige kostnadsreduksjoner, kan det være aktuelt med anleggsstart allerede i første seksårsperiode.

Nytt sykehus skal stå ferdig på Hjelset i 2022. Det har i lang tid vært arbeidet for å etablere ny veitrase E 39 Lønset – Hjelset. Strekningen, som også er en del av vedtatt NTP, har i forslag til handlingsprogram fått oppstart av anleggsarbeidet i 2019. Dette vil sikre at den nye veien vil stå ferdig til det nye sykehuset blir tatt i bruk.

Det er stor innpendling til kommunen. Arbeid med å utvikle tiltak for å bedre innfartsvegen fra øst og gjennom Molde sentrum, startet for mer enn 10 år siden. Løsningen er utformet i Bypakke Molde som kommunestyret har vedtatt, senest i 2015. Bypakke Molde er også inne med anleggsstart i forslaget til handlingsprogram for NTP i første seksårsperiode. Bypakke Molde er for øvrig en stor satsing på utbygging av gang- og sykkelveier.

Det er også en klar målsetting om å øke bruken av kollektivtilbud. Dette er også et element i Bypakke Molde. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for kollektivtrafikken. Molde kommune samhandler med fylkeskommunen om styrkingen. Det er spesielt viktig å utvikle sammenhengende kollektivløsninger som gjør tilbudet attraktivt for personer fra ulike deler av regionen. Det er en særskilt målsetning å skape gode kollektivløsninger for det nye sykehuset på Hjelset.

Alt ligger til rette for byggestart for det nye sykehuset på Hjelset i januar 2018. Forslag til statsbudsjett for 2018 inneholder midler til oppstart dette året. Reguleringsplanen for det nye sykehuset ble vedtatt av kommunestyret i september 2017. Etablering av det nye sykehuset vil gi en sårt tiltrengt styrking av spesialisthelsetjenestetilbudet på Nordmøre og i Romsdal. Kommunen har god kommunikasjon med prosjektorganisasjonen for det nye sykehuset for å sikre at alle spørsmål som dukker opp kan løses så raskt som mulig.

Kommunen deltar i dag i en rekke prosjekt som skal gi regionale effekter. Møre og Romsdal fylkeskommune har ledet prosjektet «Byen som regional motor» fra 2012. Målsetningen med prosjektet er å utvikle tilbud i de tre største byene for å gjøre byene enda mer attraktive for kommunene i regionen. Fylkeskommunen har vedtatt å videreføre prosjektet i fire nye år. De årlige midlene som de tre byene får til ulike tiltak, er samtidig økt til 25 mill. kroner. Realisering av spesielt Sjøfronten 3 (Brunvollkvartalet) har fått relativt høyt tilskudd fra det fylkeskommunale prosjektet. Realisering av Sjøfronten 1, 2 og 3 er viktig for å gjøre sentrum mer attraktivt gjennom etablering av urbane tilbud og et aktivt sentrumsmiljø.

Byregionprogrammet i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, skal øke samspillet mellom by og omland for å styrke den regionale effekten. Molde kommune deltar sammen med kommunene Aukra, Eide, Fræna, Midsund og Rauma i programmet. «Byen som regional motor» og Byregionprogrammet er begge eksempler på at Molde kommune arbeider aktivt for samfunnsutvikling i hele regionen.

Interkommunal sjøplan for Romsdalsfjorden er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Midsund, Vestnes, Rauma, Nesset og Molde. Planarbeidet har bred støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Planarbeidet, som er nyskapende, ble avsluttet i 2017 gjennom vedtak i det enkelte kommunestyre for sitt område av sjøplanen.

Dette samarbeidsprosjektet har egen omtale i dokumentet.

Molde kommunestyre vedtok ny barnehageplan i 2016. Planen er strategisk og viser hvordan barnehagetilbudet skal utvikles i kommunen. I 2017 er arbeidet med å realisere ny barnehage i Hatlelia startet. Gode barnehagetilbud er viktig av flere årsaker. Ikke minst er det viktig for næringslivet for å rekruttere kompetansen de ønsker. Fordelingen mellom kommunale og private barnehager er relativ lik i kommunen.

Kommunestyret vedtok i 2013 ny plan for helse- og omsorgstjenestene. Planen med tittelen «Lengst mulig i eget hjem» forutsetter styrking av hjemmetjenestene og heldøgns omsorgstjenester. Bygging av Nobel med 25 omsorgsleiligheter, som skal stå ferdig i 2018, vil gi et godt tilskudd til det kommunale tilbudet. Gjeldende plan er ikke en helhetlig plan for det samlede tilbudet innen helse og omsorg. Arbeidet med en slik plan er startet. Planforslaget skal foreligge i mai 2018.

Arbeidet med ny skolebruksplan starter i 2017. Et av temaene som vil bli drøftet i planen, er hvordan boligutbyggingen i Årølia-området vil innvirke på skolestrukturen. I den nye kommunedelplanen er det lagt til rette for ny skole i Årølia. Skolebruksplanen vil avklare om eller når denne skolen skal realiseres. Inntil samlet skolekapasitet er økt, vil endringer i opptaksgrensene for skolene løse etterspørselsendringene.

Kommunen er opptatt av tjenesteyting skal skje til rett tid, med riktig mengde og kvalitet. Det er store endringer i hvordan flere av tjenestene kan ytes. Her er kommunens satsing på velferdsteknologi og digitalisering helt essensielt. Dette omtales også mer utførlig i dokumentet.

Effektivisering av kommunale tjenester – realisering og bruk av gevinster

Molde kommune har i de senere årene og for årene i kommende planperiode, lagt ned betydelige ressurser i å effektivisere den kommunale tjenesteproduksjonen. Det som imidlertid har skjedd i mindre grad, er synliggjøring og uthenting av gevinstene for å øke det økonomiske handlingsrommet. Uttaket av gevinster har i stor grad skjedd i form av dreining av ressursene innenfor samme tjenesteområde, bedring av kvalitet på tjenestene, økt omfang av tjenester eller tiltak for å holde den økonomiske budsjettrammen.

Det er i rammene for alle år i den kommende planperioden lagt inn en forventning om innsparing gjennom effektivisering av tjenester på alle områder. For de to første årene i planperioden, er dette synliggjort og tallfestet innenfor områdene skole, barnehage, helse, pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmede. Gevinstene som oppnås gjennom effektiviseringen, skal for disse årene benyttes innenfor det respektive fagområdet til økt omfang eller kvalitet på tjenestene dersom området ellers holder seg innenfor vedtatte økonomiske rammer. For årene 2020 og 2021 skal gevinstene gå til styrking av nye Molde kommunes økonomiske handlingsrom. For disse årene er det også synliggjort betydelige effektiviseringsgevinster i stabsavdelingene.

Det som blir en ny utfordring nå først i 2018, blir å synliggjøre disse effektiviseringsgevinstene tallmessig gjennom den økonomiske rapporteringen. Rådmannen vil derfor i økonomirapporteringen for dette året be samtlige avdelinger/enheter om å redegjøre for følgende:

1. Forklaring av avvik mellom periodisert regnskap og periodisert budsjett.
2. Hvilke tiltak er gjennomført eller vurderes gjennomført for å kunne øke omfang av tjenesten, øke kvaliteten på tjenesten eller for å komme på den budsjetterte rammen?
3. Hva vil de enkelte tiltak frigjøre av økonomiske ressurser, og hva vil disse bli benyttet til?
4. Beskriv konsekvensene for tjenesten av de tiltak som er, eller vil bli gjennomført.
5. Forklaring av årsprognosen.

Gjennom rapporteringen vil rådmannen ikke bare følge opp at effektiviseringstiltak kontinuerlig planlegges og gjennomføres i alle avdelinger og enheter, men også tallfeste de økonomiske konsekvensene av disse tiltakene. Det forventes at tilsvarende gjennomføres i de kommunale foretakene og rapporteres til politisk hold gjennom tertialrapportene samt årsrapporten.

Planlegging og gjennomføring av effektiviseringstiltak skal foregå kontinuerlig. I arbeidet med dette er det enkelte verktøy det har vært særlig fokus på i de senere årene og som spesielt må trekkes frem:

• Lean-arbeidet
  Lean-prosjekter er gjennomført i de aller fleste avdelinger, enheter og kommunale foretak. I Molde kommune er helt nødvendige effektiviseringstiltak forutsatt å skulle gjennomføres planmessig og strukturert gjennom bruk av effektiviseringsverktøyet Lean i alle enheter. Kontinuerlig forbedring på alle områder er et mantra å leve opp til. Bruken av Lean som effektiviseringsverktøy er like mye innføring av en kultur eller et tankesett hvor enhver operasjon må optimaliseres gjennom grundig vurdering av nødvendig ressursbruk. Medarbeiderinvolvering står sentralt i Lean. Samtidig er det en kjensgjerning at det største effektiviseringspotensialet finnes i skjæringspunktet hvor tjenestene møter brukerne.
• Digitalisering
  Den omstillingen som må til, ikke minst i offentlig tjenesteproduksjon i årene fremover, vil kreve en utstrakt bruk av digitale verktøy. Mye er allerede gjennomført i Molde kommune gjennom digitalisering av saksdokumenter, budsjettdokumenter og årsrapporter. Det store potensialet ligger allikevel i tjenesteproduksjonen hvor velferdsteknologien og digitale klasserom kan nevnes som særdeles aktuelle satsingsområder. Dette er også årsaken til at dette området er styrket de senere årene med en ytterligere styrking i den kommende planperioden både på drift og investering i regi av ROR-IKT og spredningsprosjektet hvor samtlige ROR-kommuner deltar.

For årene 2020 og 2021, som blir de første budsjettårene til nye Molde kommune, er det lagt inn forutsetning om at effektiviseringsgevinstene innenfor stabsavdelingene, skole, barnehage, helse, pleie og omsorg samt tiltak funksjonshemmede, skal inngå i et økonomisk handlingsrom som skal være til disposisjon for den nye kommunens politikere. I samsvar med rammesaken som ble vedtatt i kommunestyret i september (k-sak 51/17), ble en samlet økning i effektiviseringsgevinsten fra 2019 til 2020 på 8,2 mill. kroner. I 2021 akkumulerte denne gevinsten seg opp til 16,4 mill. kroner. Disse beløpene ble i rammesaken i sin helhet avsatt til disposisjonsfond hvor de samlede avsetningene for årene 2020 og 2021 beløp seg til henholdsvis 1,4 og 9,9 mill. kroner. I foreliggende budsjettdokument er disse avsetningene redusert.

Kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvar for alle kommunens ansatte og et direkte arbeidsgiveransvar overfor rådmannen. Arbeidsgiverstrategien 2014-2022 er plattformen for god ledelse i Molde kommune. Den viser hvilke krav som stilles til ledere på alle nivå i organisasjonen, samtidig som den klargjør forventninger til medarbeiderne. Arbeidsgiverstrategien bygger på ROSE-filosofien og at alle tar ansvar for felles utfordringer. Strategien er derfor en viktig referanse både for folkevalgte, ledere, tillitsvalgte og medarbeidere.

Det stilles krav til alle ansatte, men de skal også gis tillit og støtte. Ivaretas arbeidsgiverrollen på en god måte, er det lettere å ta imot utfordringer og levere nødvendige, tidsriktige og effektive tjenester til beste for brukerne.

I det balanserte målekortet er sykefravær og medarbeidertilfredshet indikatorene for måloppnåelse på arbeidsgiverområdet.

Sykefraværet har siden 2013 vært lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Sykefraværet har hatt en positiv utvikling de siste tre årene, men det er fortsatt utfordringer i forhold til målsettingen om maksimalt 6,0 pst. fravær. Kommunen er med i den nasjonale satsingen NED med mål om å redusere sykefravær, og dette fortsetter inn i 2018. Prosjektet er et spleiselag mellom KS, NAV og kommunene, og hovedfinansieringen er de kommunale OU-midlene. Prosjektet drives av enhetene, og de jobber etter en modell der ledere og ansatte blant annet øver på refleksjon og bevissthet rundt sykefravær, terskelen for å være syk og motivasjon for å gå på jobb.

Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres hvert andre år. I 2018 blir det andre gang kommunen kjører 10-FAKTOR, som er den nye medarbeiderundersøkelse fra 2015 fra KS. 10-FAKTOR bygger på omfattende forskning om effektiv ledelse og gode virkemidler for å motivere og utvikle medarbeidere og hente ut potensiale i personalet.

Strategisk kompetanseplanlegging skal bidra til at medarbeidere og ledere har riktig kompetanse til å utføre de oppgaver som skal utføres. Kompetente medarbeidere og ledere er organisasjonens viktigste ressurs i all tjenesteleveranse, og er en forutsetning for verdiskaping og forbedringskultur. For å lykkes med dette holder organisasjonen høyt, å videreutvikle den lærende organisasjonen. Digitale transformasjoner vil prege morgendagens oppgaver, og medarbeiderne må settes i stand til å håndtere nye arbeidsmåter. Gjennom systematisk og inkluderende arbeid med kompetanseplan, utøves ROSE i praksis både for ansatte og sluttbrukere. Les mer om kompetansetiltak 2018 «Satsingsområde 2018 – Lærende organisasjon»

Siden arbeidet med «Sammen om en bedre kommune» 2011-2015, har det vært jobbet for en heltidskultur i kommunen. Medarbeidere med uønsket deltid tilbys økt stilling når de har opparbeidet rettigheter etter arbeidsmiljøloven, og medarbeidere stimuleres til å stå i arbeid ut over tidspunktet for mulig pensjonering. Det tilbys seniorsamtaler og tilrettelegging.

Planarbeid

• Ny plan for rekruttering kommer i 2018. Den vil fokusere på anskaffelse, utvikling og avvikling av kompetanse.
• Innovasjonsstrategi for Molde kommune skal på plass i 2018. Den vil ta utgangspunkt i satsingsområdet 2018, der den lærende organisasjonen er en forutsetning for innovasjon gjennom strategisk og systematisk arbeid med ledelse, Lean og digitalisering.

God økonomistyringen vil også i kommende planperiode være et sentralt virkemiddel og helt avgjørende for å oppnå nødvendig handlingsrom og for å kunne bygge økonomiske buffere til å dekke uforutsette økonomiske utfordringer som vil oppstå. De økonomiske rammene for tjenesteproduksjon, vil også i kommende planperiode være svært stram og presset. Selv om situasjonen i 2018 og den kommende økonomiplanperioden langt på vei er en videreføring av nivået i 2017, som var noe lettere enn årene 2015 - 2016, vil det også i fortsettelsen være et ekstra fokus på økonomistyring og rapportering. Det vil bli utarbeidet økonomirapport annenhver måned. I tillegg vil lønnsrapport innenfor pleie- og omsorgsområdet og rapport på antall liggedøgn bli utarbeidet månedlig. Tett oppfølging har virkning på budsjettdisiplin og rammelojalitet. Arbeidet til den administrative ressursgruppen som vurderer alle ansettelser og budsjettkomiteen som vurderer anskaffelser/innkjøp, blir videreført også i 2018 i samme form som i 2017 hvor melding av utfordringer og tiltak er det viktigste elementet.

Administrativt vurderes det nå å ta i bruk styringsverktøyet Visma Enterprise BI som vil gi langt bedre styringsinformasjon til kommunens ledere enn dagens BMS-verktøy. Visma Enterprise BI er et styrings- og analyseverktøy som henter informasjon fra kommunens øvrige Visma Enterprise- verktøy så som regnskaps- og fraværsinformasjon. Merutgiften til dette verktøyet vil for 2018 bli dekket av generelle digitaliseringsmidler som tidligere er hentet inn fra enhetenes rammer. Samtidig vil bruken av BMS-verktøyet opphøre.

Innkjøpsfunksjonen forventes å bli sentral i årene som kommer for å optimalisere kommunens ressursbruk ved anskaffelse av varer og tjenester. Oppbyggingen av ROR-Innkjøp fra 1. januar 2016, er verktøyet som skal sørge for at de samarbeidende kommunene Molde, Nesset, Midsund, Aukra og Rauma lykkes med dette. Når avtaler er inngått og fått anledning til å virke en periode, skal effektene måles og synliggjøres. Måling av potensiell innsparing og faktisk innsparing ved inngåelse av nye avtaler er derfor særdeles viktig. Lojalitet til inngåtte avtaler blir avgjørende i relasjon til effekt. E-handel er dataverktøyet som er anskaffet av alle kommunene i samarbeidet og vil være det obligatoriske verktøyet som skal benyttes ved nær sagt alle anskaffelser. I dette verktøyet vil også rutinene for bokføring og betaling av inngående elektroniske fakturaer bli effektivisert og vesentlig endret sammenlignet med gjeldende rutiner.