Strategisk plan for barnehageområdet «Fremtidens barnehage i Molde. Barnehageplan 2016–2026» ble vedtatt i Molde kommunestyre i november 2016. Planen inneholder informasjon om dagens barnehagetilbud og rådmannen gir i innstilling til vedtak anbefalinger for kommunens strategiske føringer for barnehagetilbudet fremover. Kapasitet, lokalisering, eierstrategi og kvalitet er sentrale stikkord for innholdet i planen.
Kommunen som barnehagemyndighet
På barnehageområdet har kommunen to sentrale roller. Den ene som barnehageeier, den andre som barnehagemyndighet. Rollen som barnehagemyndighet ivaretas i fagseksjon barnehage i plan- og utviklingsavdelingen. Myndighetens oppgaver omfatter all barnehagevirksomhet i kommunen, både den kommunale og den private. Viktige oppgaver er å påse at lov og regelverk i barnehagesektoren følges, sikre helhetlig utvikling, kvalitet og kapasitet i tråd med sentrale og lokale føringer. Herunder føre tilsyn, godkjenne barnehager og gi veiledning.
Kommunen som eier
Rollen som barnehageeier for kommunale barnehager ivaretas primært gjennom driftslinjen. Barnehageeier skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lov og regelverk herunder fastsette barnehagens vedtekter. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Eier skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Eier skal sikre barn og foreldre et tilbud i tråd med barnehagelov og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Enhetsleder i de kommunale barnehagene har fag-, personal- og økonomiansvar for sin enhet.
Kvalitet i barnehagene
Barnehagene skal gi et kvalitativt godt pedagogisk barnehagetilbud i tråd med barn og foreldres behov, sentrale lover, forskrifter og retningslinjer, nyere forskning og kommunens strategier.
Store endringer i sektoren har ført til behov for endringer i lovverket. Stortingsmelding 19 (2015-2016) «Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen» har lagt føringer for ny rammeplan som nå er på høring. Ny rammeplan skal iverksettes høsten 2017. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift til barnehageloven og et sentralt dokument i kvalitetsarbeidet. Innholdet i den nye rammeplanen vil være svært viktig for barnehagesektoren og vil ha stor betydning for hvordan kvaliteten i sektoren skal sikres. Kunnskapsdepartementets strategi «Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020» er et annet sentralt dokument. Innholdet i den sentrale kompetansestrategien implementeres i Molde kommunes strategiske kompetanseplan.
Det er svært godt faglig samarbeid i barnehagesektoren i Molde. Alle eiere, styrere og barnehageansatte arbeider aktivt for å kunne gi barnehagebarn et kvalitativt godt barnehagetilbud innenfor gitte økonomiske rammer. Gjennom mange år har sektoren i fellesskap gjennomført flere store prosjekter for å styrke kompetanse og kvalitet. Det siste prosjektet «Vennskap på ramme alvor – kvalitetsutvikling i Moldebarnehagene» ble avsluttet med stor markering i februar 2016. Sektoren er nå i full gang med å forankre videre kvalitetssamarbeid. Hovedtema for den nye satsingen vil være høring og implementering av ny rammeplan i moldebarnehagene.
Barn med særskilte behov
Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling for alle barn. Noen barn har behov for tettere oppfølging enn andre. Det arbeides kontinuerlig med å sikre barn med særskilte behov et godt tilbud. Det er iverksatt tverrfaglig samarbeid mellom spesialpedagogene og aktuelle samarbeidsparter som pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), fysioterapeuter, ergoterapeuter, helsesøstre, barnevern og andre. Det er sterkt fokus på faglig kvalitet både i kommunen og i et samarbeid mellom spesialpedagoger i Møre og Romsdal.
Stortinget vedtok i juni 2016 en rekke vesentlige endringer i barnehageloven som gjelder barn med særskilte behov. Endringene fastsetter blant annet flytting av eksisterende rettigheter fra opplæringsloven til barnehageloven, nye rettigheter for barn og foreldre, PPTs rolle i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling i barnehagene, bestemmelser om sakkyndig vurdering, og vedtak.
Etter invitasjon fra Fylkesmannen deltar Molde kommune ved PPT, to barnehager og fagseksjon barnehage i et pilotprosjekt med StatPed. Målet for prosjektet er blant annet å prøve ut nye systemrettede tiltak i barnehager og styrke koordinering og samordning av tiltak som følge av endringer i barnehageloven.
Bemanning og utdanning i barnehagene
Barnehageloven setter rammer for hvilken bemanning barnehagene skal ha. Barnehagene skal ha forsvarlig pedagogisk bemanning og administrativ ledelse. For styrer og pedagogisk leder er det fastsatt utdanningskrav som barnehagelærer. For pedagogbemanningen er det fastsatt normtall for hvor mange barn en pedagog kan ha ansvar for. Det skal være minimum være én pedagogisk leder per 14–18 barn over 3 år og én pedagogisk leder per 7–9 barn under 3 år. For barnehagens øvrige personale må bemanningen være tilstrekkelig til at personalet kan drive en pedagogisk virksomhet. Det er ikke fastsatt utdannings- eller erfaringskrav for øvrig bemanning i lovverket. Hovedtyngden av øvrige ansatte er assistenter eller barne- og ungdomsarbeidere.
I følge Utdanningsdirektoratets statistikkbase (Barnehagefakta.no) har barnehagene i Molde lavere bemanning med flere barn per voksen enn det nasjonale gjennomsnittet (Molde 6,4 barn per voksen, landet 6,0). Molde kommunen ligger også under nasjonalt gjennomsnitt for barnehagelærere (Molde 39 pst., landet 41 pst.). For å komme på nasjonalt nivå må derfor kommunen både øke antall voksne og øke antall barnehagelærere.
Kapasitet
Den senere tids satsing på barnehageutbygging i Molde har gitt gode resultat. Siden 2013 har det vært flere store prosjekt med utvidelser, renovering eller nybygg. Her kan nevnes nye Hjelset barnehage (kommunal), Mobarn Cecilienfryd, Mobarn Øverland, Krohnstad Montessori barnehage (privat) og nye Barnas Hus (kommunal). Den gamle sykepleierskolen har blitt brukt som midlertidige lokaler.
Rett til barnehageplass ble utvidet fra og med høsten 2016 og omfatter nå alle barn som fyller ett år innen utgangen av oktober. For hovedopptaket i Molde 2016/2017 utgjorde endringen at retten ble utvidet for 33 barn født i september og oktober. I august/september 2016 var det ingen barn på venteliste, men nye søknader kommer fortløpende og det forventes at det blir noe venteliste for barn uten rett til plass utover vinteren.
Det er svært viktig for barn, foreldre, privat og offentlig næring at ventelistene holdes så lave som mulig. Ideelt sett burde det vært økonomisk rom for å sette av økonomisk buffer slik at kapasiteten kan økes eller reduseres etter behov.
Finansiering
Kommunen finansierer i hovedsak all barnehagedrift, både den kommunale og den private.
Finansiering av private barnehager
Som kjent har finansieringsreformen på barnehageområdet vært svært uforutsigbar, krevende og kompleks for alle aktører. Ny forskrift ble iverksatt 1. januar 2016:
«Kommunen skal gi driftstilskudd til alle private ordinære barnehager. Tilskuddet beregnes ut fra gjennomsnittlig ordinære driftsutgifter i tilsvarende kommunale barnehager fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Videre gis det kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår.»
For 2017 er tilskuddssatsen 191 746 kroner per heltidsplass for barn 0–2 år, og 92 013 kroner per heltidsplass for barn 3–6 år.
Telling av barn i private barnehager per september tyder på en liten nedgang i antall barn i de private barnehagene i kommunen, samtidig har flere barn enn tidligere fått plass i barnehager utenfor kommunen. Særlig gjelder dette nyoppstartede Krohnstad Montessori Eventyrlige Skaret i Fræna kommune. Kommuner som gir barnehageplass til barn som er folkeregistrert i en annen kommune, har rett til refusjon for barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert.
Med det som er kjent fra telling per september, gir dette samlet en reduksjon i utbetaling av tilskudd på knapt 0,4 mill. kroner i 2017. Det er barnetallet per desember som er grunnlaget for utbetaling av tilskudd til private barnehager. Dersom det er vesentlige endringer fra forutsetningene i budsjettet, vil rådmannen komme tilbake til dette i budsjettrevisjon for 2017.
Foreldrebetaling
Foreldrebetalingen i kommunale og private barnehager er regulert i egen forskrift og med en fastsatt maksimalpris. I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager på samme reelle nivå som høsten 2016 (2 730 kroner per måned fra 1. januar 2017). Regjeringen vil videreføre det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling for familier som ble innført 1. mai 2015. Regjeringen foreslår også å videreføre ordningen med gratis kjernetid for alle tre-, fire- og femåringer fra familier med lav inntekt.