Kommunestyret vedtok i sak 120/16 en styrking av rammen for skole med 2,5 mill. kroner, som blant annet skal gå til tiltak vedtatt i sak 106/16 «Kvalitetsmelding for grunnskolen i Molde».

Skoleområdet i Molde kommune består av

• 7 barneskoler
• 2 ungdomsskoler
• 3 kombinerte barne- og ungdomsskoler
• Molde voksenopplæringssenter

Grunnskole

I grunnskolen i Molde 2016 er det om lag 236 pedagogårsverk. I tillegg er 18,2 årsverk definert til administrative og pedagogiske lederoppgaver.

Fagseksjon

Fagområdet følges opp i samsvar med nasjonale føringer og lokale prioriteringer. Seksjonen skal være en aktiv medspiller for kvalitetsutvikling i grunnskolen og i samhandling med Molde voksenopplæringssenter. Seksjonen har et særlig ansvar for oppfølging og videreutvikling av læringsarbeidet ved skolene. Videre kommer rapportering og koordinering av overordnet planlegging og ressursdisponering på området.

Seksjonen har også personal- og økonomiansvar for Cap Clara, en alternativ opplæringsarena for elever på ungdomstrinnet.

Leksehjelp

Tilbudet om leksehjelp for 2.–7. trinn ble iverksatt fra august 2010. Per 1. oktober 2016 deltar 546 elever i ordningen, hovedsakelig fra 2., 3. og 4. trinn.

Innføringstilbud minoritetsspråklige elever

Siden skoleåret 2009/2010 har elever som er nyankomne til Norge, fått tilbud om språkopplæring i egen innføringsklasse. Det første tilbudet ble etablert ved Sellanrå skole for 5.–7. trinn. Tilbudet ble etter hvert utvidet til å omfatte 3.–7. trinn. Fra 1. august 2012 ble det opprettet innføringstilbud for ungdomstrinnet, lagt til Bekkevoll ungdomsskole.

Gjennom vedtak i kommunestyret 13. november 2014, ble innføringsklassetilbudet utvidet. Elever ved 1. og 2. trinn er ble også i målgruppen, og medførte at samlet elevtall i innføringsklassene økte. Våren 2016 var 70 elever i innføringstilbudet 1.–10. trinn.

Skolefritidsordning

Skolefritidsordningen (SFO) skal gi elever i grunnskolen muligheter for positive aktiviteter på skolen i og utenom ordinær skoletid. Skolefritidsordningen er åpen for alle elever fra 1.–4. trinn. Det skal legges til rette for funksjonshemmede elever fra 1.–7. trinn. Totalt er 880 elever med i ordningen høsten 2016.

Skoleåret 2016/2017 har Molde kommune et elevtall på 3 039 elever, en økning på 12 elever fra forrige skoleår. Skolene har totalt 138 klasser, samme antall som skoleåret 2015/2016. I tillegg kommer 20 elever ved Tøndergård skole og ressurssenter og 15 fosterhjemsplasserte elever i andre kommuner. Samlet har Molde kommune økonomisk ansvar for 3 074 grunnskoleelever. I tillegg kommer økonomisk ansvar for spesialundervisning og skoleskyss ved Molde friskole.

Antall elever ved Molde friskole har økt med 7 elever fra skoleåret 2014/2015 til skoleåret 2015/2016. I statsbudsjettet 2017 medfører dette trekk i kommunens rammetilskudd, og skoleområdets rammer blir redusert med 0,6 mill. kroner som følge av dette.

Kartlegging av behov for spesialundervisning våren 2016 viste et tilnærmet like stort behov som de siste årene. Det mest utfordrende for oppfølging av elever med ulike spesielle utfordringer, er avviket mellom skissert behov for assistentressurs og tildelt ramme. Høsten 2016 har 249 elever vedtak om spesialundervisning, samme omfang som forrige skoleår.

Lærertettheten i ordinær undervisning (G2) er nå på samme nivå som kommunegruppe 13. Det er også positivt at timetallet til spesialundervisning av samlet timetall er redusert fra 20,0 pst. i 2013 til 17,7 pst. i 2015.

Flere tiltak er gjennomført for å redusere utgiftene, samtidig som nye tiltak og utvikling av tilbud er iverksatt. Dette utfordrer kvaliteten på opplæringstilbudet ved skolene.

Skoleområdet skal følge opp flere nasjonale og lokale prioriteringer i grunnopplæringen i kommende periode. Det mest omfattende utviklingsarbeidet som er under gjennomføring, er praksisutvikling i samsvar med prinsipp og føringer i vedtatt kommunedelplan, «Plass for alle».

Skolene registrer likevel at det er mange elever med store og sammensatte vansker. Som en konsekvens av dette har skoleområdet omfattende tiltak ved noen skoler og et økende elevtall ved Tøndergård skole og ressurssenter. Noen skoler har store utfordringer inn mot læringsmiljøet, her er det ofte snakk om psykiske vansker. Dette er en utvikling som har blitt forsterket de senere årene. Fra skoleåret 2016/2017 har elevtallet på Tøndergård skole økt med to elever. Det gir en økt utgift på 0,8 mill. kroner for skoleområdet.

Videre er ungdomstrinnet inne i et viktig nasjonalt utviklingsarbeid, «Ungdomstrinn i utvikling». Utdanningsdirektoratet og Høgskolen i Volda har det faglige ansvaret for oppfølgingen.

Molde kommune er også inne i et toårig nasjonalt prosjekt sammen med 37 andre kommuner, «lærerspesialistordningen». Målsetting for prosjektet er utvikling av alternative karriereveier for dyktige lærere og skal bidra til faglig og organisatorisk styrking av skolen.

Skoleområdet er også engasjert i samarbeidsprosjekt med Møre og Romsdal fylkeskommune og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring.

Elevresultater på ulike områder kan indikere at kvaliteten i opplæringstilbudet ved skolene er utfordret. Nasjonale prøver i lesing på 5. trinn viser en positiv utvikling fra skoleåret 2014/2015 til 2015/2016 med flere elever på mestringsnivå 3, som er det høyeste nivået. Samtidig er det en negativ utvikling ved at flere elever er på det laveste mestringsnivået. Samlet ligger Molde kommune noe under nasjonalt nivå for 2015. Når det gjelder regning og engelsk er det også svakere resultater.

Også for 8. og 9. trinn har antall elever på de to laveste nivåene økt i 2015. Men i regning er flere elever på de to høyste mestringsnivåene.

Når det gjelder karakternivå holdt opp mot de kommunale målene, vises det seg at elevene greier seg bra i engelsk. For matematikkfaget er situasjonen dårligere enn forrige år. Resultatene for skoleåret 2016/2017 vil kunne si om dette er starten på en negativ trend. Norskfaget har en positiv utvikling og viser klar fremgang. Videre forbedring er likevel nødvendig for å nærme seg den kommunale målsettingen.

Nye kompetansekrav for undervisning i basisfag

Stortinget vedtok 15. juni 2015 endring av opplæringsloven § 10.2 med virkning fra 1. august samme år. For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på barnetrinnet, må læreren ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag. På ungdomstrinnet er tilsvarende krav 60 studiepoeng. Kravet kommer i tillegg til tilsettingskravene. Det er skoleeier som har ansvaret for at kompetansekravene er oppfylt.

For inneværende skoleår har kommunen 12 deltakere i videreutdanningsprogrammet. Kommunen må trolig videreføre tiltaket på samme nivå i en periode på 10 år for nå kompetansekravet, noe som beløper seg til cirka 1,3 mill. kroner per år. Økningen i antall deltakere ble hensyntatt i budsjettrevisjon 1 i 2016, og videreført i økonomiplanperioden med årlig sum på 0,6 mill. kroner.

Behov for styrking læremidler/IKT

IKT er en av de grunnleggende ferdighetene som inngår i alle fag. Det er et stort behov for å skifte ut og oppdatere antall PC-er. Samtidig er det et økende behov for nettbrett i undervisningssammenheng. Strategiplanen – IKT for Moldeskolen setter klare mål for PC-tetthet i grunnskolen. Dette utløser et betydelig finansieringsbehov, cirka 3 mill. kroner per år. Det er fortsatt utfordringer knyttet til infrastruktur ved flere av skolene. Dette gjelder standard utrustning som projektorer og interaktive tavler, som nå må fornyes ved flere skoler. De to siste årene har skoleområdet, gjennom digitaliseringsgruppen i kommunen, fått 1 mill. kroner per år til innkjøp av IKT-utstyr i skolene.

Læreplanene i flere sentrale fag, som matematikk, engelsk og norsk, har blitt revidert de senere årene. Dette er gjennomgående fag hvor det er spesielt viktig å ha oppdaterte læremidler tilgjengelig. Stramme driftsrammer vanskeliggjør nødvendige innkjøp av læremidler for å kunne nå en standard som samsvarer med vedtatte mål for området. En oppgradering av læremidlene til nødvendig standard anslås til 5 mill. kroner per år i en treårsperiode.

I budsjett 2017 er meldt behov for læremidler/IKT styrket med 2,5 mill. kroner, og videreført i økonomiplanperioden.

Office 365 og FEIDE er planlagt innført i 2017. Visma flyt regnes nå som operativ. I løpet av skoleåret 2016/2017 vil eksisterende systemer bli gjennomgått. Bruken av disse, samt funksjoner og behov, må ligge til grunn for veien videre. Eksempelvis vil VOKAL, Fronter og Moava vurderes.

Styrking tidlig innsats i grunnskolen

I statsbudsjettet for 2017 er det er det gitt øremerkede midler til tidlig innsats med vekt på leseopplæring og tallforståelse. For Molde kommune utgjør dette drøye 0,8 mill. kroner. Dette er midler som kommer i tillegg til øremerket tilskudd for økt lærertetthet i 1.–4. trinn. Dette tilskuddet videreføres på samme nivå som i 2016, knappe 3 mill. kroner.

Styrkingen forventes å bidra til praksisutvikling og gjennom det, forbedring av elevresultatene.

«Tett på realfag»

Ny realfagstrategi «Tett på realfag» ble lansert av regjeringen i august 2015. Ekstra naturfagstime på 5.–7. trinn er en del av denne strategien. Den ekstra timen i naturfag ble iverksatt fra 1. august 2016, og i statsbudsjett for 2017 er det gitt helårseffekt med knappe 0,6 mill. kroner. I Molde kommune er timen lagt til 5. trinn.

Hovedmålet med den nye strategien er at flere barn og unge skal mestre matematikk og naturfag. Våren 2015 gikk 25 pst. av elevene i landet ut av ungdomsskolen med karakterene 1 eller 2 i standpunkt i matematikk. I forbindelse med resultatoppfølgingen det rettes spesielt fokus på leseopplæring og regning, herunder naturfag.

Per 1. oktober 2016 er det 148 elever i grunnskolen som har enkeltvedtak om grunnleggende norsk, som er en liten nedgang fra forrige år. Skolene registrerer likevel et økt behov for oppfølging av denne elevgruppen. Dette er elever med minoritetsspråklig bakgrunn, og som etter fullført innføringstilbud skal inn i ordinære klasser. Inneværende skoleår er det lagt ut 65,5 time per uke til grunnleggende norsk i ordinære klasser. Rammen burde økes opp mot nivået som var for noen år tilbake, cirka 150 uketimer. En slik økning vil utgjøre 2,2 mill. kroner på årsbasis.

Spesialundervisning i grunnskole

Kommunen har de siste årene hatt store utfordringer med oppfølging av spesialundervisning. Høsten 2013 hadde 9,3 pst av kommunens elever vedtak om spesialundervisning. I 2014 og 2015 var tallene henholdsvis 8,6 pst og 8,1 pst. Elever fra andre kommuner ved Tøndergård skole og ressurssenter er ikke tatt med i tallene. Foreløpige GSI tall for 2016 viser at antall elever med enkeltvedtak har stabilisert seg på rundt 8 pst. Målet er videreutvikling av pedagogisk praksis, med kvalitativt bedre opplæring for elevene som resultat.

Skolesvømming, ny modell for hele kommunen

Høsten 2014 ble det iverksatt en ny kommunal modell med periodeundervisning høst og vår for 4. og 7. trinn. Revidert læreplan i kroppsøving, med økte krav til måloppnåelse, er iverksatt fra høsten 2015. Fra og med skoleåret 2016/2017 innføres en obligatorisk ferdighetsprøve for 1.–4. trinn. Det er for tidlig å si om dette vil føre til ny struktur for kommunens svømmeopplæring. Skoleområdets avsatte ramme på knappe 0,5 mill. kroner åpner ikke for en utviding av tilbudet. Nye krav i læreplanen blir utfordrende å arbeide mot.

Skolevurdering

Skolevurdering skal sikre samsvar mellom læreplanens mål og skolens praksis, og være ledd i skolens læringsprosess og bidra til videreutvikling av læringsmiljøet i skolen. I dag er dette krevende, da flere av rektorene har krav om undervisning i sitt årsverk. Mer målrettet og aktiv pedagogisk ledelse ved den enkelte skole, gjennom bedre rammevilkår (tid til ledelse), vil være et viktig tiltak for bedre måloppnåelse. Alle skoler skal vektlegge skolevurdering, der skolevandring (observasjon av praksis) er sentralt. God pedagogisk praksis skal deles og innarbeides i skolens kultur. En økning av basisressurs til administrasjon med 20 pst. for alle skoler, vil medføre en økning på 2,4 årsverk. Det tilsvarer økte utgifter på cirka 1,5 mill. kroner.