Enhetens oppgaver og arbeidsområder er i hovedsak definert i brann- og eksplosjonsvernloven.

Brannvesenets generelle oppgaver

• Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, og forebygging av brann.
• Gjennomføre tilsyn og ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods.
• Være innsatsstyrke ved brann og andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse.
• Etter anmodning, yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder.
• Utføre feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
• Beredskapsavdelingen

Ansvarsområde: Molde, Aukras fastlandsdel og deler av Fræna kommune. I tillegg har avdelingen fagansvar for Aukra, Eide, Midsund og Nesset kommuner. Avdelingen utfører oppgaver i forbindelse med brann, trafikk- og arbeidsulykker og uhell på sjø. Molde kommune er også vertskommune for RIUA (Romsdal Interkommunale utvalg mot akutt forurensning). Brannvesenet i Molde administrerer denne ordningen sammen med et valgt styre. Avdelingen innbefatter også alarmsentralen som har Molde kommune som ansvarsområde, samt stor satsing på eksterne kurs med egen kursansvarlig.

Forebyggende avdeling

Ansvarsområde: Aukra, Eide, Midsund, Molde og Nesset kommuner, samt deler av Fræna kommune. Hovedoppgaven er tilsyn i særskilte brannobjekt og informasjonsarbeid. Avdelingen innbefatter også feiervesenet som har ansvar for Aukra, Midsund, Nesset og Molde kommuner med omtrent 13 150 piper.

Videre utfører brannvesenet følgende tilleggsoppgaver

• Restverdiredningstjeneste (RVR) etter branner, vannskader og andre ulykker for alle kommunene i Romsdal og Nordmøre etter inngått avtale med forsikringsselskapene.
• Oppfølging av samarbeidsavtaler med Eide, Midsund, Aukra, Nesset og Fræna kommuner.
• Alarmsentral for Molde kommune med følgende tjenester
  • overvåking av parkeringshuset
  • mottak og formidling av trygghetsalarmer, brann- og tekniske alarmer og boligalarmanlegg
  • heldøgns sentralbordtjeneste for enheten
  • lokal operasjonssentral ved brann, ulykker og lignende
• Diverse salgs- og servicetjenester.
• Kurs og øvelser både ekstern og internt, blant annet kurs i regi av Norges brannskole.
• Ansvaret for drift og vedlikehold av egne bygninger, uteområder, biler, pumper og annet materiell.
• Kontroll og service på en del av Sivilforsvarets beredskapsmateriell.

De fleste av brannvesenets tjenester og oppgaver er i dag enten lovpålagte eller etablert som følge av funn gjort i risiko- og sårbarhetsanalyser. Videre er det også flere inntektsbringende tjenester. Med bakgrunn i dette vil enheten ikke kunne gjøre store endringer i tjenester og oppgaver.

Det er gjennomført flere tiltak i enheten for å minimere utgiftene, samt å øke inntektene. Dette er fokusområder som enheten fortsatt må ha for å greie å holde tildelt ramme. Noen av tiltakene som for eksempel redusert renhold må videreføres også i 2017.

En av utfordringene og mulige konsekvenser ved å drive mye med inntektsbringende arbeid, er at tid og muligheter for øvelser og trening for beredskapspersonellet reduseres.

I 2016 har brannvesenet måttet finne inndekning på 0,6 mill. kroner til dekning av abonnementsutgiftene til det nye nødnettet. Dette har vært løst ved å holde stillinger vakant. Dette er forskriftfestede stillinger som er på plass igjen, og som vil gi full lønnsutgift i 2017. Tilleggsbevilgningen til brann- og redning på 0,6 mill. kroner vil derfor i sin helhet gå til dekning av abonnementsutgiftene til det nye nødnettet.

Kjøp av diverse brannutstyr er flyttet fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet, dette er midler som brukes til løpende utskifting av utslitt utstyr.

Med bakgrunn i de siste års regnskapstall vil fortsatt en av brannvesenets store utfordringer være å holde fokus på de økonomiske rammene. Samfunnet og innbyggerne forventer at brannvesenet er rett utstyrt, og har riktig kompetanse, og er godt øvd til å kunne håndtere de aller fleste branner- og ulykker.

Med fortsatt press på de økonomiske rammene så kommer dessverre tid til øvelser og trening i en interessekonflikt med de kommersielle tjenestene. På sikt må derfor brannvesenet bli tilgodesett med de ressurser som trengs til øvelser og treninger som skal gjøre enheten god på å håndtere branner og ulykker. I kommende økonomiplanperiode vil det også være helt nødvendig å starte med vedlikeholdstrening av utrykningskjøring. Det er krav om at slik vedlikeholdstrening og øvelseskjøring med godkjent instruktør gjennomføres minimum hvert femte år. Det er nå 7–8 år siden sist dette ble gjennomført i Molde brannvesen.

Med reviderte forskrifter har også mulighetene til (og utfordringene med) forebyggende avdeling endret seg det siste året. Nye forskrifter gir muligheter til å bruke ressursene bedre og mer målrettet enn tidligere. Men for å kunne gjøre dette kreves et grundig forarbeid og kompetanse for å legge de riktige planene, og avdekke de lokale risikoene i tillegg til de allerede kjente nasjonale risikoene. Dette er spennende arbeid som enheten tror kunne blitt enda bedre dersom flere kommuner sto sammen, og det ble etablert en større brannvernregion.

Feiervesenet begynte i 2016 med feiing/tilsyn av fritidsboliger. Dette er også et spennende arbeid. Det er liten tvil om at det i mange av fritidsboligene absolutt er behov for både feiing og tilsyn av fyringsanlegget. Arbeidet byr allikevel på flere utfordringer både med hensyn til tilgjengelighet og å få til avtaler med huseierne som kanskje bor langt unna. Det er vanskelig å vite hvor ressurskrevende dette arbeidet blir, og ikke minst å bestemme hvor stort behovet for feiing er. Dette er blant annet avhengig av om det fyres riktig, og hvor ofte og mye det fyres.