Beregning av økonomiske rammer

Det vises til kapitlet om statlige rammebetingelser hvor kommunens inntektsforutsetninger hva gjelder statsbudsjettet er beskrevet. I dette kapitlet for rammebetingelser, beskrives de totale inntektsanslag for Molde kommune. Med bakgrunn i disse totale inntektsanslagene, er det beregnet driftsrammer for den enkelte avdeling, enhet og kommunalt foretak.

De økonomiske rammene for avdelinger, enheter og kommunale foretak i 2018 er i hovedsak basert på gjeldende økonomiplans forutsetninger samt rammesaken som ble behandlet og vedtatt i kommunestyret den 14. september. Vedtatte endringer ved budsjettrevisjon i juni 2017, som også tok opp i seg endringer i revidert nasjonalbudsjett for 2017, er innarbeidet i rammene for 2018 i den grad det er naturlig at de videreføres. Rammesaken synliggjorde behov ute i avdelinger, enheter og foretak som de økonomiske rammene for 2018 bare delvis var i stand til å dekke. Fokus på de udekte behovene og tiltakene kommunen ikke hadde ressurser til å dekke, var som tidligere år i all hovedsak fraværende i rammesaken.

Kompensasjon for økte lønnsutgifter i 2018, ut over det som skal dekkes gjennom indeksregulering av avdelingenes/enhetenes egne inntekter, er lagt i en felles lønnspott med unntak av lønnsoverhenget fra sentralt oppgjør i 2017 som er tillagt rammene til den enkelte avdeling/enhet. Den totale økningen i lønnsutgifter er beregnet i samsvar med statsbudsjettets forutsetninger som tilsier en årslønnsvekst på 3,0 pst. fra 2017 til 2018.

Det er i rammen for 2018 budsjettert med 14,1 pst. arbeidsgiveravgift. Arbeidsgivers andel av pensjonskostnaden i Molde Kommunale Pensjonskasse og KLP er budsjettert med 15,2 pst., og for pedagogisk personell budsjetteres det med 11,2 pst. pensjonskostnad i Statens Pensjonskasse. Det vises til eget avsnitt som omhandler pensjoner.

Det er i rammene gitt kompensasjon for generell prisstigning fra 2017 til 2018 med 1,6 pst. på utvalgte arter, noe som er lavere enn den samlede prisveksten i forslaget til statsbudsjett. Differansen utlignes ved at det er lagt inn kompensasjon for spesiell prisvekst der dette er meldt. Samlet er derfor prisveksten på 1,9 pst. som samsvarer med anslaget i forslaget til statsbudsjett. Når anslaget for lønnsvekst er på 3,0 pst. tilsier dette en kommunal deflator for 2018 på 2,6 pst. i samsvar med statsbudsjettets anslag.

Regjeringens forslag til skattevedtak, medfører ingen endring i forhold til dagens skattøre. Skattøret blir derfor i budsjettet for 2018 stående på 11,8 pst. Med dette holdes skatteinntektenes andel av de totale frie inntektene fortsatt på cirka 40 pst. Egne beregninger av skatteinntekter basert på folketall per 1. juli 2017 samt andel skatteinntekter i forhold til gjennomsnittet for landet, gir skatteinntekter for 2018 som er 1,2 mill. kroner høyere enn anslaget i statsbudsjettet. I tillegg er kommunestyrets vedtak (k-sak 120/16) i gjeldende økonomiplan om en merskattevekst på 7,0 mill. kroner for alle år i planperioden videreført da tiltakene som skulle finansieres også er videreført.

I økonomiplanperioden er driftsnivået i 2018 i det alt vesentlige videreført, men korrigert for nye tiltak og kjente endringer i inntekter og utgifter.

De såkalte frie inntektene kommunen mottar i form av skatteinntekter og rammetilskudd, er i statsbudsjettet kompensert for forventet lønns- og prisvekst (deflatoren). Det aller meste av kommunens utgifter må justeres minst tilsvarende lønns- og prisveksten. Det er derfor en klar forutsetning at alle inntekter ut over de frie inntektene må justeres tilsvarende. Konsekvensen av ikke å gjøre dette er at prisen på tjenester med videre går ned. Ved avsetning til lokal lønnspott, forutsettes det derfor at disse inntektene justeres opp med 2,6 pst. som tilsvarer forventet kommunal deflator. Beløpet er trukket i enhetenes rammer og tillagt den sentrale lønnspotten. Avdelinger, enheter og foretak forpliktes dermed til å sørge for at nødvendig indeksregulering av inntektene i form av betalingssatser med videre blir gjennomført.