Kommunen har ansvar for å sikre et kvalitativt godt barnehagetilbud til alle barn med rett til barnehageplass. Kommunen skal sikre finansieringen av all kommunal og privat barnehagedrift, i tråd med lov og forskrift. Kommunen skal gi veiledning og påse at lovverket i kommunale og private barnehager følges gjennom sin rolle som barnehagemyndighet. Kommunen er både barnehageeier og lokal barnehagemyndighet.
Molde har et mangfoldig barnehagetilbud:
- 12 kommunale barnehager. Kommunen er eier og driver. De kommunale barnehagene er organisert i 7 større barnehageenheter og 2 oppvekstsenter.
- 15 private barnehager. 10 ulike private aktører eier og driver de private barnehagene.
Samtlige eiere er viktige samarbeidsparter for kommunen, og samlet gis det barnehagetilbud til 1.420 barn i kommunen. I tillegg gis det tilbud i åpen barnehage i Mordalstua barnehage (privat) og Kvam barnehage (kommunal). Kommunen har en dekningsgrad i aldersgruppen 1 - 5 år på 94,6 pst. (endelige KOSTRA-tall 2014).
Kommunen som barnehagemyndighet
På barnehageområdet har kommunen to sentrale roller. Den ene som barnehageeier, den andre som barnehagemyndighet. Rollen som barnehagemyndighet ivaretas i fagseksjon barnehage i plan- og utviklingsavdelingen. Myndighetens oppgaver omfatter all barnehagevirksomhet i kommunen, både den kommunale og den private. Viktige oppgaver er å påse at lov og regelverk i barnehagesektoren følges, sikre helhetlig utvikling, kvalitet og kapasitet i tråd med sentrale og lokale føringer. Herunder føre tilsyn, godkjenne barnehager og gi veiledning.
Kommunen som eier
Rollen som barnehageeier for kommunale barnehager ivaretas primært gjennom driftslinjen. Barnehageeier skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lov og regelverk herunder fastsette barnehagens vedtekter. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Eier skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Eier skal sikre barn og foreldre et tilbud i tråd med barnehagelov og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Enhetsleder i de kommunale barnehagene har fag-, personal- og økonomiansvar for sin enhet.
Kvalitet i barnehagene
Barnehagene skal gi et kvalitativt godt pedagogisk barnehagetilbud i tråd med barn og foreldres behov, sentrale lover, forskrifter og retningslinjer, nyere forskning og kommunens strategier. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift til barnehageloven og et sentralt dokument i kvalitetsarbeidet.
Store endringer i sektoren har ført til behov for endringer i lovverket. Det er gjennomført flere høringer og endringer i deler av lovverket. Revidering av rammeplan har blitt utsatt gjentatte ganger, men er nå varslet å komme våren 2016, med iverksettelse i 2017. Dette arbeidet er svært viktig for barnehagesektoren og vil ha stor betydning for hvordan kvaliteten i sektoren skal sikres. Kunnskapsdepartementets strategi «Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-202» er et annet sentralt dokument. Innholdet i den sentrale kompetansestrategien implementeres i Molde kommunes strategiske kompetanseplan.
Sektoren ser viktigheten av samordning og helhet i forhold til fylkesmannens satsing «Bedre oppvekst». Denne satsingen skal bygge videre på fire strategimål:
- Sikre medvirkning fra barn og unge.
- Bedre det fysiske oppvekstmiljøet for barn og unge.
- Bedre det psykososiale oppvekstmiljøet for barn og unge.
- Redusere de negative konsekvensene av sosiale forskjeller.
Dette er også satsingsområder som vil være sentrale i ny barnehageplan og kommunedelplan for barn og unge. Disse planene er under utarbeidelse og vil bli lagt frem til politisk behandling i 2016.
Det er svært godt faglig samarbeid i barnehagesektoren i Molde. Alle eiere, styrere og barnehageansatte arbeider aktivt for å kunne gi barnehagebarn et kvalitativt godt barnehagetilbud innenfor stramme økonomiske rammer. Gjennom mange år har sektoren i fellesskap gjennomført flere store prosjekter for å styrke kompetanse og kvalitet. Det siste prosjektet «Vennskap på ramme alvor – kvalitetsutvikling i Moldebarnehagene» avsluttes ved årsskiftet. Sektoren er nå i ferd å planlegge og forankre videre kvalitetssamarbeid. Så godt som alt arbeid med kvalitetsutvikling finansieres av eksterne midler (med unntak av utgifter til vikar og arbeid i barnehagene).
Tidligere bruker- og medarbeiderundersøkelser viser generelt høy brukertilfredshet for barnehagetjenesten i Molde. Kommunale og private barnehager har mange dyktige medarbeidere. Samtidig er det et stort behov i sektoren for økt barnehagefaglig kompetanse (NOU 2012:1).
Barn med særskilte behov
Noen barn har behov for tettere oppfølging enn andre. Det arbeides kontinuerlig med å sikre barn med særskilte behov et godt tilbud innenfor økonomisk stramme rammer. Det er iverksatt et tettere tverrfaglig samarbeid mellom spesialpedagogene og aktuelle samarbeidsparter som PPT, fysioterapeuter, ergoterapeuter, helsesøstre og andre. Det legges opp til veiledning og kompetanseheving ut til barnehagene både med nettverk for minoritetsspråklige barn og basiskompetanse. Det er høyt fokus på faglig kvalitet både i kommunen, men også i et samarbeid mellom spesialpedagoger i Møre og Romsdal. Ikke minst er det viktig å sikre et godt og inkluderende miljø for alle barn. Det forventes at mottak av flyktninger vil få betydning også for barnehagetilbudet i Molde. Barnehagesektoren i kommunen skal legge til rette for å finne så gode løsninger som mulig, sikre integrering og inkludering. Det kan både bli krevende, givende og meningsfullt.
Bemanning i barnehagene
Barnehageloven setter rammer for hvilken bemanning barnehagene skal ha. Barnehagene skal ha forsvarlig pedagogisk bemanning og administrativ ledelse. For styrer og pedagogisk leder er det fastsatt utdanningskrav som barnehagelærer. For pedagogbemanningen er det fastsatt normtall for hvor mange barn en pedagog kan ha ansvar for. Det skal være minimum være
én pedagogisk leder per 14-18 barn over 3 år og én pedagogisk leder per 7-9 barn under 3 år. For barnehagens øvrige personale må bemanningen være tilstrekkelig til at personalet kan drive en pedagogisk virksomhet. Det er ikke fastsatt utdannings- eller erfaringskrav for øvrig bemanning i lovverket. Hovedtyngden av øvrige ansatte er assistenter eller barne- og ungdomsarbeidere. Disse skal følges opp med veiledning og sikres kompetanseheving, noe det er lite rom for innenfor dagens økonomiske ramme. Med unntak av avtalefestet administrativ styrerressurs, fire timer per uke lovfestet planleggingstid til pedagogiske ledere og marginal tid til helt nødvendig møtevirksomhet, er all bemanningsressurs i barnehagene knyttet til direkte arbeid med barna.
Barnehagene har gjennomført bemanningsreduksjon og ligger generelt på minimumsgrensen for pedagogbemanning. Gjennomsnittlig er totalbemanning mellom 6,5 til 7 barn per voksen. Det kan i realiteten bety at en voksen i deler av dagen har ansvar for 10-12 barn. I NOU 2012:1 Til barnas beste, er 6 barn per voksen antydet som en minimumsnorm. Det bør være et mål for alle barnehager i Molde å søke en voksentetthet innenfor denne normen. Det er det ikke rom for innenfor den økonomiske rammen som er satt.
Barnehagene skal til enhver tid drive forsvarlig og sikkerheten for barna er ivaretatt, men de balanserer nå på en grense og bemanningen bør ikke reduseres ytterligere.
Dispensasjon fra utdanningskravet
Kommunen mottar nå færre dispensasjoner fra utdanningskravet som barnehagelærer både fra kommunale og private barnehager. I følge rapportering per oktober 2015 er det gitt dispensasjoner for 13 stillinger mot 15,5 stillinger på samme tidspunkt i 2014. (2,9 stillinger i kommunale barnehager, 10,1 stillinger i private barnehager). Dette tilsvarer 9,1 pst. av den totale pedagogbemanningen (inkludert styrerressurs) mot 12,9 pst. i 2014.
Andre driftsutgifter
Det er gjennomført omfordeling av budsjettmidler mellom de kommunale barnehagene for å sikre likeverdig fordeling av ressurser både til bemanning og øvrige driftsmidler. Årsrapporten for 2014 viser at 92,0 pst. av barnehagenes driftsbudsjett går til lønn. Som omtalt over er bemanningen svært marginal. Det sier seg selv at det gjenstår svært lite ressurser til øvrig drift som lekemateriell, formingsmateriell, barnelitteratur, digitale verktøy, pedagogisk materiale, kompetanseutviklingsmidler, kontorrekvisita, telefon, renhold osv. Det er ikke handlingsrom for å redusere dette nivået ytterligere.
Kapasitet
Den senere tids satsing på barnehageutbygging i Molde har gitt gode resultat. Siden 2013 har det vært flere store prosjekt med utvidelser, renovering eller nybygg. Her kan nevnes ny kommunale barnehagen ved Hjelset, Cecilienfryd (MoBarn), Øverland (MoBarn) og Krohnstad Montessori (privat). Nye Barnas Hus (kommunal) ferdigstilles i november 2015 og Sykepleierskolen har blitt brukt som midlertidige lokaler.
Alle barn med rett til plass har tilbud, og også svært mange barn uten rett har fått barnehageplass. Det er ca 30 barn uten rett på venteliste til plass før årsskiftet. Dette er en økning fra i fjor, hvor det ikke var barn på venteliste på denne tiden. Det er arealmessig kapasitet til å gi flere barn tilbud, men det er ikke driftsmidler.
Det er svært viktig for barn, foreldre, privat og offentlig næring at ventelistene holdes så lave som mulig. Ideelt sett burde det vært økonomisk rom for å sette av økonomisk buffer slik at kapasiteten kan økes eller reduseres etter behov.
Befolkningsframskrivninger fra SSB for Molde kommune viser at det fortsatt må satses på kapasitetsvekst i Molde-barnehagene. Temaet vil bli grundig belyst når ny strategisk barnehageplan kommer til politisk behandling i 2016.
Finansiering
Kommunen finansierer i hovedsak all barnehagedrift, både den kommunale og den private.
Finansiering av private barnehager
Som kjent har finansieringsreformen på barnehageområdet vært svært uforutsigbar, krevende og kompleks for alle aktører. Utdanningsdirektoratet har utredet to nye modeller for finansiering: en modell som baserer seg på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager, samt en modell som baserer seg på utgifter i den enkelte kommune. Saken har vært på høring og Molde formannskap behandlet høringen den 18. august 2015 i sak 84/15.
Ny forskrift ble kunngjort 9. oktober 2015 og iverksettelsesdato er den 1. januar 2016:
Kommunen skal gi driftstilskudd til alle private ordinære barnehager. Tilskuddet beregnes ut fra gjennomsnittlig ordinære driftsutgifter i tilsvarende kommunale barnehager fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Videre gis det kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår.
Statsbudsjettet og foreløpig beregning av tilskudd til ikke- kommunale barnehager viser at Molde kommune kommer svært dårlig ut av endringene i 2016. Hovedårsaken til dette er endringene på pensjon. Kommunene skal nå bruke et sjablongpåslag på 13,0 pst. på pensjon og ikke som tidligere betalt premie. For kommunesektoren samlet er dette beregnet til å gi reduserte utgifter i 2016. Det er ikke tilfellet for Molde kommune. Denne endringen vil anslagsvis gi økte utgifter på 3,2 mill. kroner for Molde kommune i 2016. Videre skal kapitaltilskuddet differensieres etter alder. Dette innebærer at tilskuddet til nye ikke-kommunale barnehager skal økes. Dette vil også øke kommunens utgifter i 2016. Utover dette er det lagt opp til at administrasjonspåslaget skal øke og at kommunene ikke kan holde barnehager med spesielt høye utgifter eller barnehager i midlertidige lokaler utenfor tilskuddsberegningen. Molde kommune har spesielt dyr barnehagedrift på Sekken oppvekstsenter grunnet få barn og krav til minimumsbemanning. Også denne endringen i forskriften vil øke Molde kommunes utgifter i 2016. Samlet sett er endringene i forskriften anslått til å gi Molde kommune økte utgifter på rundt 4,6 mill. kroner. I tillegg kommer reduksjonen i rammetilskuddet på 1,7 mill. kroner.
I tillegg til forskriftsendringen foreslås det at ikke-kommunale barnehager skal bli fullt ut likebehandlet med kommunale barnehager i 2016. Det betyr minimumssatsen skal økes fra 98,0 til 100,0 pst. av utgiftene i de kommunale barnehagene. Molde kommune får knappe 0,9 mill. kroner i økt rammetilskudd som følge av endringen. Utgiftene til Molde kommune er anslått til å øke med rundt 2,2 mill. kroner i 2016 som følge av endringen. Differansen skyldes at alle barnehager som har startet opp etter 2003, allerede er fullfinansiert i rammetilskuddet gjennom tidligere økninger.
Samlet tilskudd til ikke-kommunale barnehager er ennå usikkert grunnet at Kunnskapsdepartementet ennå ikke har kommet med nye satser for kapitaltilskudd. Det er også lagt til grunn barnetall per september 2015. Tilskuddet skal utbetales ut fra barnetall per desember 2015.
Foreldrebetaling
Foreldrebetalingen i kommunale og private barnehager er regulert i egen forskrift og med en fastsatt maksimalpris. I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager på samme reelle nivå som høsten 2015 (kr. 2.655,- fra 1. januar 2016). Regjeringen vil videreføre det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling for familier som ble innført 1. mai 2015. Regjeringen foreslår også å videreføre ordningen med gratis kjernetid for alle fire- og femåringer fra familier med lav inntekt som ble innført 1. august 2015.
Ordningen med redusert foreldrebetaling gir familier med lav inntekt billigere barnehageplass, noe som er bra for disse familiene. Det er imidlertid en svært byråkratisk ordning som krever mye saksbehandlingstid i fagseksjon barnehage. Med bakgrunn i kommunens vanskelige økonomiske situasjon har ikke saksbehandlingskapasiteten blitt økt så langt, men dette må vurderes i fortsettelsen. Arbeidet med redusert foreldrebetaling går nå på bekostning av annet viktig arbeid i sektoren.