Enhetens oppgaver og arbeidsområder er i hovedsak definert i brann- og eksplosjonsvernloven.

Brannvesenets generelle oppgaver

• Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, og forebygging av brann.
• Gjennomføre tilsyn og ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods.
• Være innsatsstyrke ved brann og andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse.
• Etter anmodning, yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder.
• Utføre feiing og tilsyn med fyringsanlegg.

Beredskapsavdelingen

Ansvarsområde: Molde, Aukras fastlandsdel og deler av Fræna kommune. I tillegg har avdelingen fagansvar for Aukra, Eide, Midsund og Nesset kommuner. Avdelingen utfører oppgaver i forbindelse med brann, trafikk- og arbeidsulykker og uhell på sjø. Molde kommune er også vertskommune for RIUA (Romsdal Interkommunale utvalg mot akutt forurensning). Brannvesenet i Molde administrerer denne ordningen sammen med et valgt styre. Avdelingen innbefatter også alarmsentralen som har Molde kommune som ansvarsområde, samt stor satsing på eksterne kurs med egen kursansvarlig.

Forebyggende avdeling

Ansvarsområde: Aukra, Eide, Midsund, Molde og Nesset kommuner, samt deler av Fræna kommune. Hovedoppgaven er tilsyn i særskilte brannobjekt, samt å drive med informasjonsarbeid. Avdelingen innbefatter også feiervesenet som har ansvar for Aukra, Midsund og Molde kommuner med omtrent 11.350 piper. Feiervesenet har også fagansvar for Nesset kommune, og har også vært behjelpelig med utførelsen av feiing og tilsyn der.

Videre utfører brannvesenet følgende tilleggsoppgaver

• Restverdiredningstjeneste (RVR) etter branner, vannskader og andre ulykker for alle kommunene i Romsdal og Nordmøre etter inngått avtale med forsikringsselskapene.
• Oppfølging av samarbeidsavtaler med Eide, Midsund, Aukra, Nesset og Fræna kommuner.
• Alarmsentral for Molde kommune med følgende tjenester
  
  • overvåking av parkeringshuset
  • mottak og formidling av trygghetsalarmer, brann- og tekniske alarmer og boligalarmanlegg
  • sentralbordtjeneste døgnet rundt for enheten
  • lokal operasjonssentral ved brann, ulykker og lignende
• Diverse salgs- og servicetjenester.
• Kurs og øvelser både ekstern og internt. Brann- og redningstjenesten gjennomfører blant annet kurs i regi av Norges brannskole.
• Ansvaret for drift og vedlikehold av egne bygninger, uteområder, biler, pumper og annet materiell. Videre utfører brannvesenet kontroll og service på en del av Sivilforsvarets beredskapsmateriell.

De fleste av brannvesenets tjenester og oppgaver er i dag enten lovpålagte eller etablert som følge av funn gjort i risiko- og sårbarhetsanalyse. Videre er det også flere inntektsbringende tjenester. Med bakgrunn i dette vil man ikke kunne gjøre store endringer i tjenester og oppgaver. Det er derfor også en stor utfordring å greie å holde tildelt ramme.

Det er gjennomført flere tiltak i enheten for å minimere utgiftene, samt å øke inntektene. Eksempel på dette er oppsigelse av 60,0 pst. sekretærstilling, reduksjon i renhold, og flere mindre enkelttiltak. Det er også etablert nye tjenester (eksempel service av nøkkelsafer) for å forsøke å øke inntektene.

Det er for tidlig å si noe bastant om konsekvensene av dette, men publikum som henvender seg direkte på brannstasjonen vil nok oppleve dårligere service ettersom det ikke lenger er noen i skranken, videre vil reduksjon i renhold kunne medføre dårligere bo- og arbeidsforhold på lengre sikt. Etablering av flere inntektsbringende tjenester vil også medføre at det er mindre tid igjen til øvelse og opplæring – noe som det i utgangspunktet allerede er knapp tid til. Dette vil igjen kunne føre til dårligere håndteringsevne fra brannvesenets side.

Den største endringen er allikevel for brannvesenet etablering av det nye digitale nødnettet. Nødnettet har gitt brannvesenet helt andre muligheter til samhandling med andre nødetater, og over kommunegrensene. Som bruker av nødnettet må Molde brannvesen årlig betale om lag 0,7 mill. kroner i form av en abonnementsavgift. Denne økningen i faste utgifter kommer i tillegg, og vil i 2016 bety en ekstra utfordring i forhold til gitt ramme.

En av brannvesenets store utfordringer er uten tvil de økonomiske rammene. Samfunnet og innbyggerne forventer at brannvesenet er rett utstyrt, og har riktig kompetanse, og er godt øvd til å kunne håndtere de aller fleste branner og ulykker.

Med økende grad av profesjonalisering så økes også kravet til mannskapene for til enhver tid å kunne ta i bruk etter hvert avanserte hjelpemidler som lift, varmesøkende flir-kamera, samt en relativt stor brann- og redningsbåt som krever mye treningstid for at man skal være kompetent til å bruke den på utrykninger i de fleste værforhold. I tillegg til dette kommer en hel rekke allerede etablerte tjenester som røyk- og kjemikaliedykking, farlig gods-håndtering, overflateredning, hjertestartere, bilklippeverktøy, vifter, pumper. Alt dette må det jevnlig øves på. For at mannskapene skal kunne utføre sin tjeneste stilles det også fysiske krav. Det er derfor satt av tid til trening i arbeidstiden. På toppen av dette blir det også utført en rekke kommersielle oppgaver som restverdiredning, kontroll av manuelt slokkeutstyr, montering av trygghetsalarmer, trykkprøving og godkjenning av dykkerflasker, luftfylling, salg av tjenester som spyling, oppsett av gågate, opphenging av bannere med mer.

Med stadig økende press på de økonomiske rammene så kommer dessverre tid til øvelser og trening i en interessekonflikt med de kommersielle tjenestene. På sikt må derfor brannvesenet bli tilgodesett med de ressurser som er nødvendig til øvelser og treninger som skal gjøre brannvesenet gode på å håndtere branner og ulykker. Enheten frykter også at satsningen på det nye nødnettet, som skulle øke robustheten til beredskapsetatene, isteden er med på å svekke beredskapen dersom nødetatene selv skal sitte igjen med de høye regningene.