Molde kommunes regnskap for 2014 viser et udekket regnskapsmessig merforbruk på 36,9 mill. kroner. Netto driftsresultat viser et negativt resultat på -36,6 mill. kroner mot et budsjettert positivt resultat på 4,6 mill. kroner. Det regnskapsmessige merforbruket på 36,9 mill. kroner i forhold til revidert budsjett, skyldes i hovedsak et samlet merforbruk fra avdelinger og enheter i året på 34,7 mill. kroner. De største negative avvikene er innenfor pleie- og omsorgstjenestene, barnevern og sosialtjenesten. Det finansielle området bidrar også med en mindreinntekt på 2,2 mill. kroner. Reduksjonen i skatteinntektene på 22,7 mill. kroner medførte redusert trekk i rammetilskuddet på 4,1 mill. kroner. Vedtatt avsetning til fond på 6,5 mill. kroner ble strøket. Lønnspotten stod til rest med en ubenyttet sum på 3,7 mill. kroner mens avdragsutgiftene ble 3,5 mill. kroner lavere enn budsjettert. Avkastning av ekstern forvaltning ble på 3,8 pst. noe som er 0,8 mill. kroner lavere enn et optimistisk budsjett. Et svært lavt gjennomsnittlig rentenivå gjennom året kombinert med bedre likviditet enn budsjettert medførte anslagsvis 1,0 mill. kroner i reduserte netto renteutgifter. Forøvrig forekommer det flere positive og negative avvik som er av mer beskjeden karakter men som samlet gjør at det negative avviket på finans blir på bare 2,2 mill. kroner.

Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre 1,75 pst. av driftsinntektene. For Molde kommune utgjør netto driftsresultats andel av driftsinntektene -2,2 pst. i 2014 (-0,3 pst. i 2013 og 0,5 pst. i 2012). Netto driftsresultat, korrigert for bruk/avsetning bundne fond, viser slik utvikling.

Saldo på disposisjonsfondet utgjør 0,0 mill. kroner per 31. desember 2014. Regnskapsrapporten per 30. august 2015 viser en årsprognose for Molde kommune, hvor det forventes et samlet underskudd for året på 13,9 mill. kroner.

Molde kommune er fremdeles inne i en kritisk periode hva gjelder økonomiske utfordringer og omstillinger. Det er videre fortsatt behov for å få gjennomført en del nødvendige investeringer. Når disse gjennomføres, vil de medføre låneopptak som igjen vil gjenspeile seg i driftsbudsjettene i form av økte kapitalkostnader i de kommende årene.

Det mest kritiske ved økonomiutfordringene som kommunen har ved utgangen av 2015 er merforbruket som startet i 2013 og som akselrerte i 2014. Det er liten tvil om at farten inn i 2015 også var alt for høy. Underskuddene kommunen pådro seg i 2013 og 2014 må dekkes inn i sin helhet i henholdsvis 2015 og 2016. Dersom dette ikke skjer, vil fylkesmannen melde kommunen inn i ROBEK-registret. De økonomiske forholdene i Europa og verden for øvrig har de senere årene vært skiftende og svært krevende. Det har vekslet mellom optimisme og pessimisme og gjeldsproblemene for noen av landene i Sør-Europa skaper fortsatt bekymring. Utviklingen internasjonalt medfører at det også i Norge de senere årene har vært ekstremt lave renter. Lave renter betyr for Molde kommune, med en stor lånegjeld, en betydelig reduksjon i kommunens finansutgifter. Samtidig vil lave renter påføre kommunen økte pensjonskostnader. Norges Bank endret styringsrentene senest i sitt møte den 24. september i år hvor renten ble satt ned til 0,75 pst. Det lave rentenivået i Norge er som nevnt en konsekvens av den globale renteutviklingen. Dette er historisk lave renter samtidig som det antydes lave renter i flere år fremover. Slik Norges Bank vurderer utsiktene for norsk økonomi, kan styringsrenten bli satt ytterligere ned i løpet av det nærmeste året. Dette tilsier at renten fremdeles vil være lav. Molde kommune har store deler av låneporteføljen i flytende rente og lave markedsrenter vil medføre relativt lave renteutgifter i de kommende årene.

Disposisjonsfondet i Molde kommune er ment å fungere som ”bufferfond” mot renteendringer med mer. I år der renten blir høyere enn budsjettert, er det forutsatt at det brukes midler fra fondet og i år der renten blir lavere må det tilsvarende avsettes til fondet. Kommunen har ikke midler på disposisjonsfondet per utgangen av 2014.

Beregninger per 31. desember 2014 viser at ca. 54,6 pst. av kommunens totale gjeld på ulike måter er rentesikret.

Langsiktig gjeld i Molde kommune var på 3,1 mrd. kroner per utgangen av 2014. Lånegjelden økte med 97,2 mill. kroner i 2014 til totalt 773,1 mill. kroner. Videre økte kommunens pensjonsforpliktelser med 147,5 mill. kroner og utgjorde hele 2,3 mrd. kroner ved utgangen av 2014.

I langsiktig gjeld inngår pensjonsforpliktelsen. Dette er dermed ikke en presis størrelse med tanke på rente- og avdragsutgifter. Et bedre alternativ er å se på brutto lånegjeld eller samlet låneopptak i Molde kommune. I brutto lånegjeld inngår lån i Molde kommune som er tatt opp til å finansiere investeringer i Molde kommune og til formålsbygg i Molde Eiendom KF. Brutto lånegjeld forventes å være 2.230,6 mill. kroner ved utløpet av 2015. Brutto lånegjeld vil øke med 125,7 mill. kroner til 2.356,4 mill. kroner ved utgangen av økonomiplanperioden. Her er det lagt inn nye brutto låneopptak fratrukket tilhørende avdrag og anslag ubrukte lånemidler grunnet forsinket gjennomføring av ulike investeringsprosjekt. Det er brutto lånegjeld som har blitt presentert i tidligere budsjettdokument ved søylediagram i dette avsnittet. Tallene utover i perioden er nå endret i forhold til tidligere års budsjettdokument ved at det er lagt til brutto låneopptak og ikke bare nye lån som vil belaste driftsbudsjettet fremover.

Nye låneopptak i perioden 2016 - 2019 er til sammen 606,6 mill. kroner. Av dette vil 441,9 mill. kroner måtte dekkes av kommunen, mens 164,6 mill. kroner vil bli finansiert av brukere eller andre kommuner. Avdrag knyttet til brutto lånegjeld er summert til å bli 322,4 mill. kroner i perioden. Videre er det anslått at låneopptak i 2016 kan reduseres med 158,4 mill. kroner tilsvarende ubrukte lånemidler. Dette knytter seg til forsinket fremdrift på ulike investeringsprosjekt i 2014 og 2015. Figuren er endret i forhold til tidligere års budsjettdokumenter ved at samlet låneopptak i Molde kommune, til investeringer i Molde kommune og formålsdelen i Molde Eiendom KF, er tatt med. Den lave økningen fra 2015 til 2016 skyldes forutsetningen om reduserte låneopptak grunnet finansiering gjennom ubrukte lånemidler.

Dersom gjeldsbyrden med tanke på rente- og avdragsbelastning til kommunen skal vurderes, er netto lånegjeld en mer korrekt størrelse enn brutto lånegjeld. I netto lånegjeld inngår kun lån som Molde kommune selv må finansiere gjennom rente- og avdragsutgifter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelsen, totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån (startlån) og ansvarlige utlån. For Molde kommunes del er det relevant å se på netto lånegjeld som belaster driftsbudsjettet til Molde kommune. Det gjelder da netto lånegjeld i morsselskapet og formålsdelen av Molde Eiendom KF. Sammenlignet med KOSTRA-indikatoren er netto lånegjeld til Moldebadet KF, Molde Vann og Avløp KF og utleiedelen i Molde Eiendom KF holdt utenfor. Dette skyldes at lånene til utleieboliger skal dekkes gjennom husleie og lånene i Molde Vann og Avløp KF skal dekkes av brukerne (selvkost). Opprinnelig lån i Moldebadet KF kunne inngått i netto lånegjeld til kommunen, men siden dette blir dekt av Molde kommune gjennom rammeoverføring til foretaket, og ikke gjennom kommunens finansutgifter, er det her holdt utenfor. Netto lånegjeld presentert i diagrammet under viser dermed utgangspunktet for avdrag og netto renteutgifter i Molde kommunes budsjett.

Netto lånegjeld forventes å være 1.613,6 mill. kroner ved utløpet av 2015. Nye låneopptak som vil gi driftsbelastning i perioden 2016 - 2019 er til sammen 441,9 mill. kroner. Dersom det tas hensyn til budsjetterte avdrag i samme periode, vil kommunens netto lånegjeld ved utgangen av økonomiplanperioden være på 1.743,0 mill. kroner. Av økningen i netto lånegjeld på 129,4 mill. kroner i perioden, forventes om lag 40,8 mill. kroner å bli finansiert gjennom økte driftsinntekter og reduserte driftsutgifter.

Netto lånegjeld er også presentert per innbygger. SSBs middelprognose for utvikling av folketallet er benyttet for fremskriving av folketallet.

Kommunens finansutgifter består av renteutgifter og avdrag i Molde kommune og formålsdelen i Molde Eiendom KF. Renteutgiftene i 2015 er budsjettert til 34,6 mill. kroner. Dette er vesentlig lavere enn på flere år. Tilbake i 2012 var renteutgiftene på 48,1 mill. kroner. Årsaken til nedgangen har vært synkende rente de siste årene. Det rekordlave rentenivået forventes å vedvare og i budsjettet for 2016 er det forutsatt en rentesats på 1,6 pst. I økonomiplanen er det lagt inn en renteøkning på 0,15 pst. i 2017, 0,25 pst. i 2018 og 0,5 pst. i 2019. Dette innebærer at deflaterte renteutgifter vil gå fra 32,5 mill. kroner i 2016 til 53,6 mill. kroner i 2019. Molde kommune fører minsteavdrag etter bestemmelsene i kommuneloven. Kommunens avdragsutgifter i 2015 er på 67,1 mill. kroner. Budsjetterte avdrag i 2016 er på 72,2 mill. kroner og vil øke til 81,2 mill. kroner i 2019 (deflatert). Samlet sett vil finansutgiftene øke fra 104,7 mill. kroner i 2016 til 134,9 mill. kroner i 2019.

Finansinntektene består i hovedsak av renteinntekter på bankinnskudd og formidlingslån, renter selgerkreditt og avkastning ekstern forvaltning. Hovedforklaringen til at denne er redusert i økonomiplanen i forhold til 2015 skyldes at forventningen til kursoppgang på den eksterne forvaltningen er redusert samt et lavere rentenivå som vil slå ut på renteinntektene på bankinnskudd. Finansinntektene fremkommer ikke som en egen post i kommunes budsjett, men inngår som en del av netto renteutgifter. I figurene under er de derimot skilt ut.

Renterisiko ved renteøkning på flytende lån

Molde kommune tar opp alle lån for kommunen og foretakene (konsernet), bortsett fra lån til utleieboliger med mer som Molde Eiendom KF tar opp direkte i Husbanken og lån til Molde Havn KF.

Det er inngått låneavtaler med foretakene. Moldebadet KF har en avtale om fastrente i fem år fra 1. januar 2012. Molde Vann og Avløp KF har en avtale som gjør at foretaket hvert år blir belastet med en rente som tilsvarer Molde kommunes oppnådde gjennomsnittsrente. Dette betyr at kommunens renterisiko for dette foretaket er eliminert (ligger på abonnentene) mens den for de øvrige foretakene i hovedsak ligger hos morselskapet. Molde kommune inklusiv foretakene, har per 31. august 2015 ca. 96,0 pst. av sine innlån til flytende rentebetingelser med faste marginer knyttet til NIBOR. Ulike kompensasjonsordninger, rentebytteavtaler m.v. gjør likevel at 54,6 pst. av kommunes gjeld var rentesikret per 31. desember 2014.

Ved rentemøtet i Norges Bank i november, ble styringsrentene holdt uforandret på 0,75 pst. Det signaliseres at styringsrenten kan bli ytterligere redusert det kommende året. I en normalsituasjon skal markedsrenten ligge ca. et kvart prosentpoeng over styringsrenten. Per 2. november ligger markedsrenten (3 mnd. NIBOR) på 1,10 pst., hele 0,35 pst. over styringsrenten.

For 2016 er det forutsatt en gjennomsnittlig rentesats på 1,6 pst. I perioden 2016 - 2018 øker rente- og avdragsutgiftene blant annet som følge av at det er lagt inn en årlig økning i lånerenten i økonomiplanperioden.

Renteutgiftene har holdt seg lave og vært synkende gjennom 2015. De siste uttalelser fra Norges Bank tyder på at rentene vil holde seg lave lenger enn før antatt og det er faktisk muligheter for ytterligere reduksjoner. Det gjentas at kommunen på lang sikt sannsynligvis vil tjene på å ligge med en stor andel av gjelden i flytende renter.

Minsteavdrag

Kommunens økonomi er hardt presset. Etter reglene i kommuneloven, kan kommunen redusere avdragene til et minimum beregnet ut ifra forholdet mellom gjeld og bokførte verdier. Dette gir Molde kommune anledning til å minimere avdragene i perioden tilpasset anleggets levetid, men dette vil medføre økte renteutgifter fordi gjelden til enhver tid blir noe høyere.

Fra og med 2008 er regnskapet belastet med minimumsavdrag noe som også gjennomføres i budsjettet for 2016 og i økonomiplanperioden. I tilfelle budsjettert avdrag er for lite, må kommunen betale inn differansen og belaste regnskapet. Det tilstrebes å unngå slike situasjoner.

Ubundet investeringsfond

Fondsmidlene utgjorde 100,1 mill. kroner ved årets begynnelse. Disse midlene blir delvis forvaltet eksternt gjennom Pareto Asset Management AS (Pareto). Formålet med plasseringene er å få best mulig avkastning gjennom langsiktige finansplasseringer innenfor gjeldende finansreglement. Molde kommune har per 31. oktober 2015 et urealisert tap på 1,0 mill. kroner på midlene som er forvaltet av Pareto. Historisk sett har midler forvaltet av Pareto gitt gode resultater. Molde kommune har som mål å være en langsiktig aktør og rådmannen mener det er fornuftig å holde på denne strategien. Dette forutsetter at kommunens langsiktige finansielle aktiva ikke blir benyttet/brukt til andre formål enn å gi en konkurransedyktig årlig meravkastning som kan benyttes til driftsformål.

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås.

Det vil her bli presentert et lite utvalg av noen sentrale finansielle indikatorer fra KOSTRA.

Diagrammet under viser kommunens prosentvise fordeling av brutto driftsinntekter de siste tre årene. Det har ikke vært store endringer de tre siste årene. Størst endring har det vært på andre driftsinntekter. Dette er ulike refusjoner og overføring fra andre. Viktigste årsaken til veksten er at Molde kommune som vertskommune, får overført midler fra samarbeidskommunene. Her kan nevnes barnevernssamarbeidet og ROR-IKT. Andre statlige tilskudd til driftsformål, eiendomsskatt og salgs- og leieinntekter har alle fått redusert andel av brutto driftsinntekter. Skatt og rammetilskuddets andel har økt noe.

Tabellen under viser ulike inntektskilder per innbygger for Molde kommune, kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo. Molde kommunes frie inntekter er lavere enn i de to sammenligningsgruppene. Det skyldes først og fremst lavere rammetilskudd gjennom lavere beregnet utgiftsnivå eller distriktspolitiske element i rammetilskuddet. Molde kommune har litt mer skatteinntekter enn landet uten Oslo, men noe lavere enn kommunegruppe 13.

På de andre inntektspostene har Molde kommune større inntekter enn sammenligningsgruppene. I andre statlige tilskudd til driftsformål ligger blant annet integreringstilskuddet og tilskudd til bosetting av mindreårige flyktninger. For Molde kommune sin del, er det disse to postene som utgjør tilnærmet hele inntekten. Eiendomsskatten er høyere i Molde kommune enn de to sammenligningsgruppene målt per innbygger. Ikke alle kommunene i landet eller kommunegruppe 13 har innført eiendomsskatt. Dette er med på å trekke ned gjennomsnittet i disse gruppene. Men tidligere analyser har vist at Molde kommune har høyere eiendomsskatteinntekter per innbygger enn brorpart av kommunene i kommunegruppe 13. Molde kommune har høyere salgs- og leieinntekter enn de to gruppene. Over halvparten av salgs- og leieinntektene i Molde kommune kommer fra kommunale foretak eller interkommunale selskap. I denne inntektsposten inngår blant annet brukerbetalinger, billettinntekter og husleie fra utleieboliger. Også andre driftsinntekter er større i Molde kommune enn for de to sammenligningsgruppene. Dette betyr at Molde kommune får større refusjoner knyttet til sin tjenesteproduksjon. Dette indikerer at Molde kommune har større refusjoner gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Videre er det nok slik at Molde kommune utfører en god del tjenesteproduksjon for andre kommuner og dermed får relativt høye refusjoner for dette.

Korrigerte brutto driftsutgifter sier noe om hvor stor egenproduksjonen i kommunene er. Tallene viser at Molde kommune, som konsern, har en større samlet produksjon per innbygger enn kommunegruppe 13 og landet uten Oslo. Dette indikerer at Molde kommune utfører en del tjenester for andre, samt at Molde kommune har et høyere driftsnivå. Sammenstilt med andre driftsinntekter er det grunn til å tro at en stor årsak til forskjellen i tallene, er omfanget av tjenesteproduksjon for andre kommuner gjennom blant annet vertskommunesamarbeid. Videre er det grunn til å tro at Molde kommune har høye utgifter som til dels blir refundert. Denne indikatoren vil også bli lavere dersom kommunen kjøper tjenester fra andre. Det er et lite omfang av tjenestekjøp i Molde kommune.

Molde kommunes gjeld har økt betydelig over flere år. Målt mot brutto driftsinntekter var den stabil i 2014 sammenlignet med året før. Denne indikatoren vil bli påvirket både av endring i netto lånegjeld og brutto driftsinntekter. I 2012 økte kommunenes inntekter grunnet barnehagereformen og samhandlingsreformen. Sammenlignet med kommunegruppe 13 og landet uten Oslo er netto lånegjeld betydelig større i Molde kommune. Noe av forskjellen kan ligge i at Molde kommune har, i mye større grad enn sammenligningsgruppene, nye og funksjonelle formålsbygg. Dette kan bety at forskjellen vil jevne seg ut over år.

Netto lånegjeld blir også målt per innbygger i KOSTRA. Denne sier noe om nivået på netto lånegjeld, men tar ikke hensyn til ulikheter i inntektene. Netto lånegjeld per innbygger har økt i hele perioden i Molde kommune og tall for 2014 er kr. 94.256,-. Dette er mellom kr. 36.000,- og kr. 37.300,- kroner mer per innbygger enn gjennomsnittet for landet utenom Oslo og kommunegruppe 13. Dette tilsvarer totalt knappe 1,0 mrd. kroner. Den relativt høye lånegjelden medfører isolert sett at Molde kommune er mer utsatt for eventuelle renteøkninger. Renterisikoen kan reduseres ved å benytte fastrenteavtaler, men slik sikring vil som regel medføre økte renteutgifter.

Kommunens høye lånegjeld gjenspeiler seg naturlig nok i hvor stor grad netto finansutgifter belaster driftsbudsjettet. Figuren viser at Molde kommune har vesentlig større netto rente- og avdragsutgifter i sitt driftsbudsjett enn kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo. I 2014 hadde Molde kommune en betydelig nedgang i sine netto finansutgifter. Dette har sammenheng med et ekstra stort utbytte fra Istad AS, samt noe lavere rentesats. På grunn av det ekstraordinære utbyttet fra Istad AS i 2014, viser ikke indikatoren en reell utvikling.

Den store gjelden vil gjøre det vesentlig vanskeligere for Molde kommune enn sammenlignbare kommuner å oppnå gode netto driftsresultat i årene som kommer. Dersom renten over tid kommer tilbake til et mer «normalt» nivå, vil en lånegjeld lik Molde kommunes virkelig utfordre fremtidige driftsbudsjetter. Med om lag 1,0 mrd. kroner mer i netto lånegjeld enn sammenligningsgruppene vil en renteøkning på 1,0 pst. medføre at utgiftene i Molde kommune øker med 10,0 mill. kroner mer enn i sammenligningsgruppene. På den andre siden vil de høye avdragsutgiftene som Molde kommune har, sikre at Molde kommune bevarer sin formue til tross for netto driftsresultat under det anbefalte nivået som er 1,75 pst over tid.