I forslaget til statsbudsjett for 2016 konstateres en fortsatt stram kommuneøkonomi som vil kreve en betydelig grad av effektivisering for at tjenester skal produseres og leveres i nødvendig omfang og av tilfredsstillende kvalitet. Rettighetslovgivningen, som stadig øker i omfang, vanskeliggjør en slik effektivisering og påfører kommunesektoren en stadig økende mengde klagesaker med en tiltagende byråkratisering som resultat. Dette er hverdagen kommunesektoren har å forholde seg til. Forslaget til statsbudsjett som ble fremlagt i oktober løser ikke Molde kommunes utfordringer, men oppleves tross alt som noe bedre enn for inneværende år. Med de store globale utfordringene i verdensøkonomien, er Molde kommune innforstått med at regjeringen også denne gangen ser behovet for et stramt økonomisk grep rundt landets økonomi. I så måte kan kommuneopplegget for 2016 fortone seg som langt bedre enn det man kunne forvente og for så vidt frykte, men samsvarer samtidig med det som ble skissert i kommuneproposisjonen i vår. Når det er sagt, viser forslaget til kommunerammer for 2016 at det fortsatt satses på kommunene på tross av omfattende økonomiske problemer både i Europa og i store deler av verden for øvrig.

Kommunesektoren vil også i fortsettelsen levere gode tjenester i et betydelig omfang til de av landets innbyggere som har de største behovene for hjelp og bistand. At viljen lokalt er større enn den økonomiske evnen, er noe sektoren må leve med.

I Molde kommune er helt nødvendige effektiviseringstiltak forutsatt å skulle gjennomføres mer planmessig og strukturert enn tidligere gjennom aktiv bruk av effektiviseringsverktøyet Lean i alle enheter. Bruken av Lean som effektiviseringsverktøy er like mye innføring av en kultur eller et tankesett hvor enhver operasjon må optimaliseres gjennom grundig vurdering av nødvendig ressursbruk. Medarbeiderinvolvering står sentralt i Lean og det er en kjensgjerning at det største effektiviseringspotensialet finnes i skjæringspunktet hvor tjenestene møter brukerne.

Kommunestyret reviderte i k-sak 41/15 kommunens driftsbudsjett for 2015 i den grad det økonomiske handlingsrommet gav anledning til dette. Videre ble investeringsbudsjettet revidert i k-sak 42/15. De av endringene som ble vedtatt i disse sakene, med konsekvenser for senere år, er innarbeidet i rådmannens skisse til budsjettrammer for 2016 og videreført i planperioden 2016 – 2019.

Utfordringene for 2016 som måtte løses i rammesaken, som ble behandlet av kommunestyret i september, bestod i hovedsak av dekning av underskudd fra 2014 på 36,9 mill. kroner. I tillegg til å benytte det opparbeidede handlingsrommet i gjeldende økonomiplan i tillegg til det som oppstod gjennom dekning av underskudd for 2013 i budsjettet for 2015 med 19,9 mill. kroner, ble de tjenesteproduserende enhetenes rammer økt med netto 4,2 mill. kroner (rammereduksjoner på 10,9 mill. kroner og rammeøkninger på 15,1 mill. kroner). Rådmannen hadde, med tilslutning fra dialogkomitè 1, foreslått omdisponering i netto driftsrammer til avdelinger, enheter og foretak i denne størrelsesordensom for å oppnå budsjettbalanse. Ut over dette ble rammene kompensert for behov for endringer som ble vedtatt i budsjettrevisjon I og II.

Forslaget til statsbudsjett for 2016, gir Molde kommune en økning i anslaget på de frie inntektene i forhold til oppgavekorrigert budsjett for 2015 som dekker forventet lønns- og prisvekst, økte pensjonskostnader og økte demografikostnader. Veksten i de frie inntektene er imidlertid ikke stor nok til også å dekke de politiske føringene i rammetilskuddet i forhold til fleksibelt barnehageopptak, rus-området og helsestasjon/skolehelsetjeneste. I tillegg vil endringen i finansieringen av de ikke-kommunale barnehagene gjeldende for 2016 gi Molde kommune en merutgift ut over lønns- og prisvekst på anslagsvis 6,3 mill. kroner. Kompensasjonen i revidert nasjonalbudsjett for 2015 for svikt i skatteinntekter for året på 1,2 mrd. kroner, videreføres i rammene for de frie inntektene for 2016. Dette gjøres ved at skattøret økes vesentlig fra 2015. Med de utfordringene Molde kommune har i 2016 med inndekning av et betydelig underskudd for 2014, vil handlingsrom måtte etableres gjennom omstillinger, effektiviseringstiltak eller lignende for å kunne dekke uforutsette utgifter.

Renteutgifter er for 2016 regnet til gjennomsnittlig 1,6 pst. Dette er en videreføring av faktisk nivå ved utgangen av 2015. Det forutsettes i planperioden at renten vil øke til 1,75 pst. i 2017, 2,0 pst. i 2018 og til 2,5 pst. i 2019. Kommunens renterisiko de nærmeste årene er hovedsakelig knyttet til utviklingen i Norges Banks styringsrente som igjen har betydning for NIBOR-renten som kommunen har relatert sine lånevilkår til.

For å komme i økonomisk balanse, er enkelte av de økte ressursbehovene som ikke kan velges vekk og som er blitt synliggjort i årets budsjettrevisjoner og rammesaken som ble behandlet av kommunestyret 3. september 2015, innarbeidet i driftsrammene. Rammesaken bygde i det vesentlige på signalene fra dialogmøtet i april, budsjettrevisjonen for 2015 og de innmeldte endringene i ressursbehov fra avdelinger, enheter og foretak. Det som skaper de største økonomiske utfordringene ved balanseringen av driftsbudsjettet for 2016, er i hovedsak forsinket gjennomføring av helse- og omsorgsplanen og inndekning av kommunens regnskapsmessige underskudd for 2014. Når kommunestyret hadde rammesaken for 2016 til behandling, fattet de følgende vedtak:

«Som utgangspunkt for rammene i driftsbudsjettet for 2016 og økonomiplanen for perioden 2016 - 2019, legges rammene i vedtatt økonomiplan, korrigert for vedtatte budsjettendringer og andre endrede forutsetninger til grunn. Dette i tråd med saksopplysningene i denne saken og i henhold til vedlagte rammetabell for kommende planperiode.

I de skisserte rammene gjøres følgende endringer i budsjett 2016:

• Økt økonomisk handlingsrom til skoleområdet med kr. 2.500.000, (fordelt på de 12 skolene).
• Reduksjon i rammeøkningen for barneverntjenesten med kr. 1.000.000.
• Reduksjon i rammeøkningen for Sosialtjenesten NAV Molde med kr. 700.000.
• Reduksjon i rammeøkningen for helse- og omsorg med kr. 800.000.»

Den største utfordringen kommunen har, og som har vedvart noen år, er at det forbrukes mer enn hva inntektene tillater. Dette medførte underskudd på 19,9 mill. kroner i 2013 og nytt underskudd for 2014 på 36,9 mill. kroner. Det er derfor satt i verk tiltak som forhåpentligvis vil gi effekter i de to årene hvor underskuddene skal dekkes inn (2015 og 2016), men det er de langsiktige og varige tiltakene av mer strategisk art som nå må iverksettes. At kommunen trass i dette har utfordringer innenfor mange områder hvor det er behov for en enda større tjenesteproduksjon, er et tegn på at forventningene til den kommunale tjenesteproduksjonen er vesentlig større enn hva de økonomiske ressursene gir rom for. Selv om ulike tiltak som blir iverksatt i tiden fremover vil merkes i forhold til omfang og til dels kvalitet på tjenesteleveransene, vil budsjett og økonomiplan for kommende år allikevel dekke de primære behovene for kommunens innbyggere. Selv om mye av fokuset ved utarbeidelsen av budsjett og økonomiplan ofte går på de tilpasningene som må gjøres, nedskjæringer og effektiviseringstiltak, må det aldri glemmes at kommunen innenfor en samlet økonomisk ramme på ca. 1,8 mrd. kroner, produserer svært omfattende tjenester av høy kvalitet til sine innbyggere og da spesielt til de som trenger det mest.

Det som tilsynelatende har gitt kommunen de største økonomiske utfordringene i 2013, 2014 og som til en viss grad er videreført inn i 2015, er effektueringen av rammereduksjonene som var vedtatt for 2013 hvor den største økonomiske effekten skulle komme ved gjennomføringen av helse- og omsorgsplanen som ble vedtatt våren 2013. Gjennomføringen av denne planen har tatt vesentlig lengre tid enn forutsatt noe som har medført forsinket gevinstuthenting og «pukkelkostnader» langt ut over det som var ventet. Samtidig har samhandlingsreformen med tidligutskriving av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen bidratt til en vesentlig økning i ressursbehovet. Dette grunnet i at pasientene nå er langt mer pleietrengende enn tidligere samt i mange tilfeller krever en tilleggskompetanse utover det kommunen normalt innehar.

Molde kommunes regnskap for 2013 og 2014 samt de foreløpige prognosene for 2015 viser tydelig at kommunen har hatt og har et kostnadsnivå som ikke kan betjenes av kommunens løpende inntekter. Dette er et forhold både politikere og administrasjon har vært kjent med over flere år. Den aller største ubalansen finnes innenfor pleie og omsorg hvor prognostisert merforbruk for 2015 i økonomirapporten per 2. tertial er på hele 11,9 mill. kroner. Kortsiktige tiltak er iverksatt, men det kan ta tid å bringe dette merforbruket til opphør og igjen oppnå økonomisk balanse innen dette tjenesteområdet. Kommunestyret gav i budsjettet for 2015 rådmannen ramme til å sette inn en dedikert ressurs for bidra til å løse denne utfordringen. Den interne prosjektgruppen som har arbeidet med dette, legger i disse dager frem sin rapport som viser hvilke funn som er gjort og hvilke tiltak som anbefales. Mye tyder allikevel på at det ikke vil oppnås balanse innen dette området allerede ved kommende årsskifte, selv om bedringen fra 2014 er betydelig. Dette vil i så fall kunne bety at mange av de generelle og spesielle tiltakene som er innført, kan få en forlenget varighet. Med de utfordringene området har, ble det i rammesaken som ble vedtatt i september lagt inn en rammeøkning for pleie og omsorg på 3,3 mill. kroner i 2016. Dette er fulgt opp i rådmannens budsjettskisse for 2016. Også andre områder med store utfordringer er blitt styrket i 2016 med bakgrunn i rammesaken. Dette gjelder barnevern som blir styrket med 2,5 mill. kroner og sosialtjenesten NAV med en styrking på 1,8 mill. kroner.

Balanseringen av driftsbudsjettet for 2016, skjer først og fremst gjennom bruk av handlingsrommet som ble synliggjort i gjeldende økonomiplan samt reduksjon av kommunens renteutgifter. I gjeldende økonomiplan var dette handlingsrommet anslått til 27,8 mill. kroner. De økonomiske utfordringene for 2015 som fremkommer senest gjennom økonomirapporteringen for 2. tertial, prognostiserer et forventet merforbruk for året på 13,9 mill. kroner. I den grad enhetene drar den forventede og prognostiserte ubalansen med seg inn i 2016, øker behovet for rasjonalisering og effektivisering tilsvarende. Dette ser i første rekke ut til å gjelde barnevernstjenesten og pleie- og omsorgsområdet. Det haster nå med i første omgang å skape balanse mellom inntekter og utgifter. På lengre sikt må det arbeides med å skape en på alle måter bærekraftig budsjettbalanse og et økonomisk handlingsrom som kan absorbere negative svingninger som vil komme i løpet av et budsjettår. Dette gjelder ikke minst en «buffer» som kan utligne noe av renterisikoen kommunen løper på et særdeles stort lånevolum.

Driftsbudsjettet for 2016 er gjennomgående et meget stramt budsjett på alle driftsområder. Et slikt budsjett krever en effektiv og aktiv økonomistyring. Med bakgrunn i dette utvider kommunen stadig bruken av det balanserte målstyringssystemet gjennom rapportering av nye nøkkeltall og produksjonsdata. Kontinuerlig forbedring er en målsetting innen all tjenesteproduksjon i Molde kommune. I den sammenhengen vil Lean-verktøyet bli benyttet flittig i årene som kommer. Kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser i hele den kommunale tjenesteproduksjonen, vil være avgjørende for om kommunen skal lykkes med sitt pågående økonomiske omstillingsarbeid uten at tjenestene til innbyggerne blir for hardt rammet.

De største økonomiske utfordringene i planperioden 2015 – 2018 var i utgangspunktet identifisert i 2015 som engangsutgifter gjeldende bare for dette året. Dette omhandlet underskuddsdekningen for 2013 på 19,9 mill. kroner og forsinket gjennomføring av helse- og omsorgsplanen. Gjennom året 2014 ble kommunens økonomiske utfordringer synliggjort gjennom økonomirapporteringen og tiltak ble iverksatt om enn noe sent på året. Tiltakene gav effekt og reduserte et betydelig merforbruk mot slutten av året. Den betydelige tilleggsutfordringen som allikevel oppstår når de endelige regnskapstallene for 2014 blir lagt frem og som viser et udekket underskudd på 36,9 mill. kroner, tydeliggjorde behovet for gjennomføring av omfattende tiltak av til dels strukturell karakter ut over de som allerede var iverksatt. Prognosene for inneværende år tyder så langt på at kommunen sliter med å dekke inn underskuddet fra 2019 i sin helhet. Det kan så langt se ut til at kommunen driftsmessig er i balanse eller bedre, men ikke så mye bedre at hele underskuddet for 2013 kan dekkes. Det gjenstår imidlertid fortsatt en del av året og håpet om et sluttresultat for 2015 på balanse eller bedre lever fortsatt. Inneværende år tyder økonomirapporteringen på at det er særlig innen områdene barnevern og pleie og omsorg at merforbruket blir betydelig. Dette vil sannsynligvis til en viss grad bli videreført inn i 2016 uten at dette er kompensert i de økonomiske rammene for dette året. Det må derfor settes inn kompenserende tiltak snarest. Med krav om underskuddsdekning både i 2015 og 2016 lever kommunen i disse to årene under risikoen for å havne på ROBEK dersom den ikke lykkes med å oppnå økonomiske resultater i balanse eller bedre.

Dersom underskuddet for 2013 på 19,9 mill. kroner bare delvis blir dekket i 2015, vil det resterende måtte dekkes allerede i 2016 (i tillegg til underskuddet fra 2014 på 36,9 mill. kroner) dersom kommunens opphold på ROBEK-listen skal bli kortest mulig.

Forslaget til statsbudsjett for 2016 løser ikke kommunens økonomiske utfordringer. Gjennom dette forslaget øker faktisk kommunens utfordringer noe i forhold til gjeldende økonomiplan og vedtatt rammesak for 2016, men ikke mer enn at det er håndterlig. Med bakgrunn i den nasjonale handlingsregelen og behov for å stramme inn i økonomien, tyder alle signaler på at Molde kommunes økonomiske utfordring i hovedsak må løses lokalt. Dette erkjennes ikke minst gjennom de administrative prosessene som er kjørt og den løpende dialogen rådmannen har ført med formannskapet.

Kommunesektoren er fra statlig hold gitt tydelige utfordringer i forhold til gjennomføring av en kommunereform for gjennom denne blant annet å skape mer robuste kommuner. Det er også i Molde kommune og i omkringliggende kommuner satt i gang et arbeid med å kartlegge en mulig endring i forhold til dagens kommunestruktur. Avhengig av utfallet av denne reformen vil den enkelte kommunes økonomiske utfordringer kunne endre seg vesentlig. Vedtak i de enkelte kommuner skal fattes før sommeren 2016.

Oppreisingsordning for barnevernsbarn har vært til drøfting og politisk behandling ute i kommunene. Molde kommune har gitt sin tilslutning til ordningen som Fylkesmannen har foreslått. Det er uvisst når dette vil slå ut i økte utgifter og eventuelle økonomiske konsekvenser av en slik ordning er derfor ikke innarbeidet i den kommende planperioden.

Molde kommune skal i prinsippet forlange utbytte/forrentning av alle sine kapitalplasseringer. Dette gjelder kommunens kapital i egne selskaper (både AS og KF) og interkommunale selskaper. I foreliggende budsjettforslag, er dette bare delvis gjennomført. Samtidig har morselskapet i flere år dekt inn underskuddene til Moldebadet KF. Så også i budsjettet for 2016. Arbeidet med å maksimere uttak av avkastning vil bli prioritert i tiden fremover.

Eiendomsskatten for 2016 er satt til 3,6 promille av takst og er beregnet med grunnlag i alle fakturerbare eiendommer innenfor kommunens grenser. Denne satsen er forutsatt videreført i resten av planperioden. Takstgrunnlaget for eiendomsskatten kunne med virkning fra 2013 endres enten ved årlig oppskriving av takstene med inntil 10 pst. eller gjennom ny-taksering. Ny-taksering ble vurdert som uaktuelt og det er derfor for første året i den kommende planperioden forutsatt en økning i takstgrunnlaget med 10,0 pst., noe som ved uendret skattesats vil gi en høyere inntekt for kommunen og som mer enn kompenserer for lønns- og prisvekst. For resten av planperioden er det ikke lagt inn endring i takstgrunnlaget.

Særbudsjett for Molde Havnevesen KF, Moldebadet KF, Molde Eiendom KF og Molde Vann og Avløp KF vil bli lagt frem for styrene i det enkelte foretak når kommunestyret har vedtatt drifts- og investeringsrammer i denne saken. Kommunestyrets behandling av foretakenes budsjetter begrenser seg derfor til denne saken.