Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS belyser i en serie publikasjoner utviklingen i norsk økonomi med særlig vekt på betydningen for kommunene. I det etterfølgende gjengis deler av organisasjonens siste rapport med benevnelsen "Mørke skyer – men tiltak finnes" som også har et blikk på den økonomiske utviklingen i verden forøvrig noe som i stor grad påvirker den norske økonomien.

Det er stor usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi det kommende året. Prognosene fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) peker riktig nok mot bare en moderat og kortvarig oppbremsing av økonomien. Ennå har ringvirkningene av lavere aktivitet i oljevirksomheten bare spredd seg i beskjeden grad. Foreløpig er det først og fremst deler av kysten fra Agder og nordover som har merket svikten. Men bildet har blitt vedvarende mørkere gjennom det siste året.

I forkant av budsjettet for 2016, har regjeringen varslet flere tiltak for å stimulere til økt aktivitet og omstillinger i næringslivet, herunder en pakke for vedlikehold av statlig infrastruktur med videre på Vestlandet. Men dersom de negative ringvirkningene av fallet i oljevirksomheten skulle bre seg i tiden fremover, kan det bli behov for et mer landsomfattende og finmasket grep. Da kan stimulanser gjennom kommunalt vedlikehold med videre være mer treffsikkert, tilsvarende det som ble gjennomført i 2009. Det bidro til aktivitet i privat sektor over hele landet.

Høsten 2008 ble det klart at finanskrisen også ville ramme norsk økonomi. KS ble bedt om å komme med innspill til en tiltakspakke, og pekte på at det viktigste var å hindre en svekkelse av kommuneøkonomien som kunne forsterke nedgangen i norsk økonomi. En tilsvarende sikring av inntektene har regjeringen og Stortinget gjennomført for 2015, gjennom tilleggsbevilgninger for å kompensere for forventet skattesvikt.

Dernest anbefalte KS å satse på ekstraordinært vedlikehold i kommunesektoren for å stimulere aktiviteten i privat sektor. Dersom en skal bruke kommunene til å stimulere privat sektor, må en finne frem til tiltak som er slik at økte inntekter raskt slår ut i økt aktivitet, og som er slik at tiltakene raskt kan avsluttes. Helst bør tiltakene redusere sektorens utgifter i fremtiden og slik legge til rette for varig bedre tjenester.

I 2009 var det på forhånd klarlagt at det fantes et vedlikeholdsetterslep for bygninger i kommunesektoren på rundt 100 mrd. kroner eller mer. Senere analyser har vist et opp til tre ganger så stort etterslep når en også inkluderer vei og vann og avløp. Det er altså fortsatt et meget stort behov for ekstraordinært vedlikehold i kommunesektoren. I tillegg kommer et stort behov for tiltak for å møte et våtere og villere klima.

Om en skulle velge å gjennomføre slike tiltak som del av en motkonjunkturpolitikk, må kommunene få informasjon i god tid, slik at de kan begynne planleggingen og sikre rask igangsetting. Dessuten må pengene tildeles uten forutgående, langvarige søknadsprosedyrer, og at staten heller fører kontroll med pengebruken i ettertid, som i 2009.

Krisen i norsk økonomi i 2009 ble vesentlig svakere enn regjeringen så for seg ved inngangen til året. Sammen med sikringen av kommunesektorens inntekter, bidro utvilsomt økningen i kommunalt vedlikehold til å holde aktiviteten oppe. Viktige suksessfaktorer var at tiltakene var tidlig varslet, og at kommunene hadde god oversikt over egne vedlikeholdsoppgaver.

Tilgang til den totale rapporten fra KS fås ved å benytte følgende lenke: Kommunene og norsk økonomi