Kommunestyret vedtok i sak 113/15 i møte 17. desember å øke satsingen på hjemmesykepleie i pleie og omsorg med 2,0 mill. kroner. Inndekningen fra avsetning kostnad utskrivningsklare pasienter.

Pleie- og omsorgsområdet i Molde kommune består av

• institusjoner for heldøgns omsorg og rehabilitering
• hjemmebaserte tjenester, inklusiv nattpatrulje
• drift av vaskeri og hovedkjøkken
• døgnbemannede bo-fellesskap
• dagsenter for eldre og personer med demenssykdom
• kommunal hjelpemiddelforvaltning

Pleie og omsorg har ansvar for å yte tjenester i henhold til Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunen, Lov om pasient- og brukerrettigheter samt Lov om helsepersonell.

Implementering av deler av helse- og omsorgsplanen har medført store omstillingsprosesser for pleie- og omsorgstjenesten de siste årene. Institusjonsdriften er differensiert ved at Glomstua, Bergmo, Kleive og Skåla er rene langtidssykehjem. Kirkebakken har status som sykehjem med korttids- og rehabiliteringsplasser, mens de skjermede plassene for personer med demens er samlet på Råkhaugen omsorgssenter. Røbekk sykehjem ble avviklet i januar 2015.

I tillegg til omstrukturering av institusjonsdriften, ble hjemmetjenestene i distrikt sentrum og vest samlet under Glomstua omsorgssenter i 2014. På sikt er det et mål å samle hele hjemmetjenesten i Molde sentrum i en egen enhet. Dette betinger at man skaffer til veie egnede lokaler for virksomheten. Fra oktober 2014 ble Gotfred Lies plass omgjort til heldøgns-bemannet bofellesskap, og Råkhaugen bofelleskap for yngre personer med demens ble tatt i bruk i 2015.

Kommunen har over tre år mottatt prosjektmidler fra Kreftforeningen til stilling som kreftkoordinator. Ordningen videreføres de neste tre årene, men med en gradvis nedtrapping av tilskuddet fra 60 pst. til 20 pst., med tilsvarende økning av kommunal egenfinansiering i perioden 2016-2018. Prosjektstillingen søkes videreført så lenge Kreftforeningen lyser ut midler, og det er av stor betydning at stillingen også videreføres etter at prosjektmidler fra Kreftforeningen opphører. Tiltaket er forankret i helse- og omsorgsplanen.

Pleie og omsorg deltar i utprøving, innføring og implementering av digitaliserings- og velferdsteknologiske prosjekter. Elektronisk meldingsutveksling mellom PLO, Helseforetaket og legekontorene, samt innføring av elektronisk arbeidsplan og håndholdte enheter i hjemmetjenesten er noen eksempler som videreføres og utvikles videre i økonomiplanperioden.

I K-sak 60/15 ble det fattet vedtak om å etablere hverdagsrehabilitering som tjenestetilbud i hjemmebasert omsorg. I vedtaket heter det: «Tiltaket må finansieres innenfor egne rammer.» Løsningen skal sees i sammenheng med prosjekt «Gjennomgang av helse og omsorg», og de endringstiltak rapporten konkluderer med for å tilpasse pleie- og omsorgsområdet til et driftsnivå på linje med gjennomsnittet i kommunegruppe 13. I november 2015 fremmes det en egen sak om endring av betalingssatser innen pleie- og omsorgsområdet, endringen kan gi en merinntekt som foreslås benyttet til finansiering av hverdagsrehabilitering med oppstart i løpet av 2016.

Glomstua omsorgssenter

Sykehjem

Etter spesialisering av sykehjemmene driftes kun langtidsplasser ved sykehjemmet. Fire plasser er tilbud til yngre med alvorlig nevrologisk lidelse og som har behov for heldøgns omsorg. Som følge av gjennomføring av helse og omsorgsplan reduseres fra 2016 antallet institusjonsplasser fra 54 til 46. Alle rom vil være enerom.

Kjøkken

Kjøkkenet på Glomstua produserer mat til beboere ved institusjonene Glomstua og Råkhaugen, samt til hjemmeboende og dagsenter.

Hjemmetjenester

Høsten 2014 ble første trinn i arbeidet med strukturendring i hjemmetjenesten gjennomført. Hjemmetjenesten ved Kirkebakken er overført til Glomstua omsorgssenter og lagt under felles ledelse. Administrativ plassering av tjenesten brukerstyrt personlig assistent ble i utgangspunktet lagt til Bergmo omsorgssenter, men er i løpet av 2015 fordelt mellom Glomstua og Bergmo omsorgssentre. I september 2015 ble hjemmetjeneste psykisk helse administrativt overført til helsetjenesten, budsjettet blir overført fra 2016.

Nattpatrulje

I forbindelse med strukturendring i hjemmetjenesten er nattpatruljen samlet ved Glomstua omsorgssenter under felles ledelse. Del av ressursen er knyttet til bofelleskapet på Godfred Lies plass 1, og betjener hele huset med tilstedeværelse på natt. Tiltaket er i tråd med helse- og omsorgsplanen og skal bidra til å gi en trygg og god nattjeneste til hjemmeboende.

Dagavdeling Glomstua

Det er dagtilbud til 20 brukere per dag, 5 dager i uka.

Bofelleskap

Bofelleskap Godfred Lies plass 1 har 22 døgnbemannede boenheter.

Glomstua bofelleskap for personer med psykisk sykdom ble i september 2015 administrativt overført til helsetjenesten. Budsjettet blir overført fra 2016.

Ressurskrevende tiltak i hjemmet

Omsorgsdistriktet leverer døgntjeneste til ressurskrevende tjeneste. Tjenesten styrkes i 2016 med 2,0 mill. kroner ettersom tiltaket mangler finansiering. Styrkingen videreføres ikke i økonomiplanperioden.

Kirkebakken omsorgssenter

Sykehjem

Kirkebakken omsorgssenter drifter 56 døgnplasser for tidsavgrenset opphold. Det er 8 plasser for rehabilitering og 48 korttidsplasser. Plassene fordeles på 18 dobbeltrom og 20 enkeltrom.

Vaskeri

Vasker tøy for Kirkebakken sykehjem, legekontor, legevakt, akutt døgnpost, samt bofelleskapet på Godfred Lies plass.

Hjelpemiddelforvaltning

Kommunens hjelpemiddelforvaltning er lokalisert til Råkhaugen omsorgssenter, men ligger administrativt til Kirkebakken omsorgssenter.

Rosestua dagsenter

Aktivitetstilbudet ved Rosestua driftes som lavterskeltilbud for personer med psykiske vansker, og ble i september 2015 administrativt overført til helsetjenesten. Budsjettet blir overført fra 2016.

Råkhaugen omsorgssenter

I desember 2014 flyttet avlastningstjenesten for utviklingshemmede ut fra Råkhaugen omsorgssenter og inn i lokaler ved Røbekk sykehjem. Krisesenteret (16 boenheter) er fortsatt lokalisert i bygget i påvente av ferdigstilling av nye lokaler. Krisesenteret planlegger utflytting medio 2016.

Sykehjem

Råkhaugen omsorgssenter er kommunens kompetansesenter for personer med demens. Det driftes 40 døgnplasser i skjermede enheter inklusiv forsterkede plasser. Alle rom er enerom.

Vaskeri

Vasker tøy for Råkhaugen, Glomstua og Bergmo omsorgssenter, samt bofelleskapet i Råkhaugen.

Dagavdeling

Råkhaugen drifter kommunens dagsenter for personer med demens som er et felles tilbud for hele kommunen. Tilbudet har i snitt 15 plasser hver ukedag. Det gis også tilbud på kveld 2 dager i uka. Grunnet store avstander og individuelle behov, er det opprettet desentraliserte plasser for personer med demens på dagsentrene ved Kleive og Skåla omsorgssenter.

Bofelleskap

Råkhaugen bofelleskap har åtte døgnbemannede boenheter som tildeles yngre personer med demens.

Bergmo omsorgssenter

Sykehjem

Etter ny institusjonsmodell driftes det 47 langtidsplasser. Alle rom er enerom.

Kjøkken

Kjøkkenet på Bergmo produserer mat til beboere ved Bergmo og Kirkebakken omsorgssenter, samt til hjemmeboende og dagsenter.

Hjemmetjenester

Høsten 2014 ble første trinn i arbeidet med strukturendring i hjemmetjenesten gjennomført. Administrativ plassering av tjenesten brukerstyrt personlig assistent ble fra 2015 i sin helhet lagt til Bergmo omsorgssenter, men er i løpet av året fordelt mellom Glomstua og Bergmo omsorgssenter.

Fra september 2015 ble hjemmetjeneste psykisk helse administrativt overført til helsetjenesten. Budsjettet blir overført fra 2016.

Ressurskrevende tiltak i hjemmet

Omsorgsdistriktet leverer døgntjeneste til ressurskrevende brukere.

Dagavdeling

Det driftes 20 plasser per dag, 5 dager i uka.

Bofelleskap

Tollero bofelleskap for personer med psykisk sykdom, ble i september 2015 administrativt overført til helsetjenesten. Budsjettet blir overført fra 2016.

Kleive- og Skåla omsorgssenter

Kleive og Skåla omsorgssenter har felles enhetsleder, oversykepleier og merkantil ressurs. Fra 2016 slås dette sammen til ett resultatområde både økonomisk og administrativt.

Sykehjem

Etter ny institusjonsmodell har Kleive 24 langtidsplasser og Skåla 17. Alle rom er enerom.

Kjøkken

Kjøkkenet på Kleive produserer mat til beboere ved Kleive og Skåla omsorgssenter, samt til hjemmeboende og dagsenter.

Vaskeri

Både Kleive og Skåla har vaskeri i tilknytning til institusjonsdriften. Disse vasker personaltøy samt flat-tøy og privattøy til beboere ved sykehjemmene.

Hjemmetjenesten

Hjemmetjenesten ved Skåla styrkes med 0,4 mill. kroner i 2016 knyttet til behov for ekstra bemanning på kveldsvakt samt dagvakt helg for å håndtere vedtaksmengden. Styrkingen videreføres ikke i økonomiplanperioden.

Fra september 2015 ble hjemmetjeneste og dagtilbud psykisk helse ved Kleive administrativt overført til helsetjenesten. Budsjettet overføres fra 2016.

Ressurskrevende tiltak i hjemmet

Omsorgsenheten utfører døgntjeneste til ressurskrevende tjenestemottaker.

Dagavdeling

Både Kleive og Skåla har dagtilbud og denne driften videreføres uten endringer i 2016.

Rammen til pleie- og omsorgsområdet er foreslått redusert med 23,1 mill. kroner fra 2015 til 2016.

Den største rammeendringen skyldes overføring av tjenestetilbudet for psykisk helsearbeid med 16,7 mill. kroner fra pleie- og omsorgsområdet til helsetjenesten. Dette omfatter hjemmetjeneste psykisk helse, Glomstua bofelleskap, Tollero bofelleskap og Rosestua dagsenter. Endringen er i tråd med prosjektet «Samhandlingsmodeller rus og psykisk helse», der det for 2016 er iverksatt utprøving av en modell der alle helse- og omsorgstjenester til personer med psykiske vansker er samlet og lagt under helsetjenesten med felles faglig og administrativ ledelse. Modellen skal gå ut 2016 for så å evalueres.

Rammen er videre korrigert for gjennomføring av tiltak i henhold til helse- og omsorgsplanen knyttet til avvikling av Røbekk omsorgssenter og tilpasning av institusjonsdriften til 230 plasser. Samlet utgjør dette en reduksjon på 11,5 mill. kroner som ble vedtatt i gjeldende økonomiplan.

I rammesaken fikk pleie- og omsorgsområdet en styrking på 3,0 mill. kroner for 2016. Den største andelen på 2,4 mill. kroner er knyttet til hjemmetjenesten ved Glomstua og Skåla omsorgssenter som i dag har tiltak uten finansiering. En økning på 0,8 mill. kroner er innarbeidet i omfordelingsmodell institusjonsdrift og reduserer dermed noe utfordringen fra vedtatt økonomiplan. I tillegg er det en rammereduksjon på 0,2 mill. kroner på fellesområde som foreløpig mangler tiltak. Resterende rammeøkning på 0,4 mill. kroner er andel fra statsbudsjettet til styrking av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Av rammestyrkning i 2016 er 3,3 mill. kroner foreslått trukket ut igjen i 2017 og videreføres dermed ikke i økonomiplanperioden. Rammen er for 2016 kompensert med forventet lønns- og prisvekst på 1,7 mill. kroner.

I november 2015 fremmes det en egen sak om endring av betalingssatser innen pleie- og omsorgsområdet. Endringen kan gi en merinntekt på 1,4 mill. kroner og foreslås benyttet til finansiering av hverdagsrehabilitering som ble vedtatt i K-sak 60/15. Hverdagsrehabilitering skal være selvfinansierende og etableringskostnaden på 2,4 mill. kroner trekkes derfor ut igjen i 2018.

Prosjektgjennomgang av pleie- og omsorgstjenesten, inklusiv tiltak funksjonshemmede

En av konklusjonene i prosjektrapporten er at vedtatte endringer i helse- og omsorgsplanen, samt gjeldende økonomiplanen, må gjennomføres for at Molde kommune skal komme ned på et utgiftsnivå tilsvarende gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Molde kommune har liten kapasitet i bemannede bofellesskap sammenlignet med andre kommuner, noe som øker presset på institusjonsplasser. Kapasiteten i bemannede bofellesskap bør derfor økes så snart som mulig. For å kunne finansiere bemanning i nye bofellesskap, må det frigjøres midler fra dagens institusjonsdrift.

Rapporten konkluderer videre med å foreslå en ny modell for fordeling av ramme mellom institusjonsdriften i omsorgssentrene fra 2016. På sikt bør det også vurderes andre modeller for finansiering av hjemmetjenestene som i større grad enn nå tar høyde for aktiviteten som utføres.

Helse og omsorgsplanen

Institusjonsdrift

Tjenesten har siden 2012 driftet 246 sykehjemsplasser. I 2015 var planen å redusere kapasiteten med 16 plasser fra 246 til 230 plasser. Dette ble innarbeidet som en forutsetning i budsjett 2015.

Fra årsskiftet ble 16 institusjonsplasser redusert ved avvikling av Røbekk omsorgssenter. 11 av plassene ble videreført i de andre institusjonene og skulle tas ned i perioden frem til 2.tertial 2015. Denne delen av tiltaket er imidlertid nå utsatt til 1. februar 2016 som følge av det høye tallet på utskrivningsklare pasienter ved Molde sjukehus første halvår 2015.

Ytterligere reduksjon i antall sykehjemsplasser anbefales ikke før det er mulighet til å bygge opp kompenserende tiltak i hjemmebaserte tjenester. Tiltakene må tilpasses i innenfor rammen til drift av 230 sykehjemsplasser.

Tiltak

Kapasiteten på antall sykehjemsplasser reduseres fra 246 til 230 i 2016.

Egne rammer for sykehjemsdrift blir fastsatt basert på ny omfordelingsmodell med ny bemanningsnorm for de ulike kategorier institusjonsplasser. I forbindelse med spesialisering av sykehjemmene høsten 2013 ble ikke bemanningsnormene revidert. En ordinær langtidsplass og en korttidsplass var dermed likt vektet. Slik bruken av korttidsplasser har blitt etter samhandlingsreformen, må bemanningsnormen for disse plassene økes. Lav bemanningsnorm har vært medvirkende til merforbruket ved korttidsinstitusjonen de siste årene. Molde kommune har tidligere utarbeidet bemanningsnorm per sykehjemsplass for pleieressurs, avdelingsledelse og støttefunksjon (boligassistent). Prosjektarbeidet som er gjennomført i 2015 knyttet til gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene, og institusjonsdriften spesielt, viser at det er avvik i forhold til de forskjellige normene institusjonene i mellom. Det er derfor behov for å endre fordelingen av budsjettrammer til institusjonsdriften etter gjennomgang av nåværende rammefordeling og bemanningsnorm for ulike kategorier av sykehjemsplasser. Det foreslås også å innføre bemanningsnorm per plass ved fordeling av støttefunksjoner samt merkantile, administrative- og ledelsesfunksjoner. På den måten vil også ressurser til disse funksjonene blir mer harmonisert.

Ressurser og budsjett til vikarpool og øvrig budsjett til vikarbruk samt ekstrahjelp, har vært ulikt fordelt mellom omsorgssentrene. Det er også her behov for fastsetting av en norm slik at lik andel avsettes til vikarposter på institusjonene.

Med bakgrunn i ovenfor nevnte, er det utarbeidet en omfordelingsmodell for beregning av rammer for 2016 til det enkelte sykehjem. I forhold til budsjett for 2015 er det små avvik fra ny bemanningsnorm når en ser institusjonene under ett. Innføringen vil imidlertid gi en omfordeling ved at Kirkebakken og Råkhaugen omsorgssenter får en permanent styrking i rammene. For å komme ned på disponibel ramme er saldering lagt til postene for vikarpool og vikarinnleie.

Konsekvenser

Glomstua får i henhold til omfordelingsmodellen ramme til drift av 46 sykehjemsplasser. Institusjonen har i dag en relativt høyere norm knyttet til vikarressurs enn fastsatt. Omfordelingsmodell institusjonsdrift, vedtatte endringer i gjeldende økonomiplan, samt rammesaken, gir institusjonen en rammereduksjon på 3,6 mill. kroner for 2016.

Kirkebakken får i henhold til omfordelingsmodellen ramme til drift av 56 sykehjemsplasser. Institusjonen har i dag en lavere bemanningsnorm knyttet til grunnbemanning enn fastsatt. Omfordelingsmodell institusjonsdrift, vedtatte endringer i gjeldende økonomiplan, samt rammesaken, gir institusjonen en rammeøkning på 1,1 mill. kroner for 2016.

Råkhaugen får i henhold til omfordelingsmodellen ramme til drift av 40 sykehjemsplasser. Institusjonen har en lavere bemanningsnorm knyttet til natt og vikarressurs. Omfordelingsmodell institusjonsdrift, vedtatte endringer i gjeldende økonomiplan, samt rammesaken, gir institusjonen en rammeøkning på 0,5 mill. kroner for 2016.

Bergmo får i henhold til omfordelingsmodellen ramme til drift av 47 sykehjemsplasser. Institusjonen har i dag noe høyere bemanningsnorm knyttet til grunnbemanning enn fastsatt. Omfordelingsmodell institusjonsdrift, vedtatte endringer i gjeldende økonomiplan, samt rammesaken, gir institusjonen en rammereduksjon på 1,5 mill. kroner for 2016.

Kleive og Skåla får i henhold til omfordelingsmodellen ramme til drift av til sammen 41 sykehjemsplasser. Kleive har minimalt avvik knyttet til norm for grunnbemanning, men en noe høyere norm knyttet til vikarressurs. Skåla har lavere bemanningsnorm knyttet til grunnbemanning samt minimalt avvik knyttet til norm for vikarressurs. Omfordelingsmodell institusjonsdrift, vedtatte endringer i gjeldende økonomiplan, samt rammesaken, gir institusjonsdriften en samlet rammereduksjon på 0,6 mill. kroner for 2016.

Omfordelingsmodellen gir en reduksjon i gjennomsnittlig utgift og kommer på kr. 805.000,- per plass. Prognosen for institusjonsdrift for 2015 tilsier en gjennomsnittsutgift på nær kr. 850.000,- per plass. Det blir svært krevende og oppnå denne reduksjonen i utgifter.

Omfordelingsmodellen er i all hovedsak basert på utgifter knyttet til lønn. Salderingen kommer på vikarpostene, noe som tvinger frem større fleksibilitet i bruk av vikarressurs på tvers mellom omsorgsenhetene. Det må utvikles en god modell for å sikre smidighet og god tilgjengelighet i bruk av felles vikarressurs. I tillegg vil det fortsatt måtte være en restriktiv holdning til innleie av vikarer i 2016. Tjenestestandardene må gjennomgås med nødvendige tilpasninger til redusert driftsnivå. Samlet sett får en ved implementering av omfordelingsmodellen en mer rettferdig fordeling av de rammeforutsetninger som er gitt.

Dersom tjenesteområdet lykkes med å ta ned driftsutgiftene i den størrelsesorden som beskrevet, vil gjennomsnittlige utgifter per plass nærme seg nivået i kommunegruppe 13.

Tjenester i hjemmet

Hjemmetjenesten er foreslått styrket med til sammen 2,4 mill. kroner i 2016. Styrkingen legges til Glomstua og Skåla, og vil i all hovedsak gå til å dekke utgifter til ikke-finansierte ressurskrevende tiltak, samt noe av merforbruket i ordinær hjemmetjeneste. Styrkingen er ikke videreført i økonomiplanperioden.

Hovedsakelig alle rammeendringer fra rammesaken foreslås tilbakeført i 2017. For pleie- og omsorgstjenesten gir det en samlet utfordring i 2017 på 3,3 mill. kroner. Så lenge det ikke bygges opp alternative tiltak i hjemmetjenesten vil det være vanskelig å redusere ytterligere på institusjonssiden. Rådmannen vil komme nærmere tilbake med oversikt over nødvendige tiltak.

Det gjøres mye godt arbeid ute i enhetene, og en tilstreber å ha best mulig kvalitet på de tjenestene som ytes innenfor trange rammer. I nærmeste fremtid vil den største utfordringen ligge i å greie omstillinger i enhetene knyttet til reduksjon av rammer og reduksjon i antall institusjonsplasser. Spesielt vil dette gjelde håndtering av overtallig personalressurs og arbeidet med å organisere denne på en slik måte at den kan brukes fleksibelt innenfor hele pleie- og omsorgstjenesten. Endring i arbeidsmiljøloven vedrørende midlertidig ansettelser har medført at flere ansatte har rettighetskrav til fast tilsetting i kommunen, også dette må håndteres.

Tjenesten greide ikke å redusere antall plasser i institusjon i tråd med vedtatt plan i 2015. Dette som følge av høyt antall utskrivningsklare pasienter på sykehuset første halvår. Situasjonen har bedret seg betydelig andre halvår, og en er avhengig av at denne utviklingen vedvarer også i 2016 for å unngå økte utgifter til betaling for utskrivningsklare pasienter. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til dette, siden det i løpet av året varierer både med hensyn til sirkulasjon og gjennomstrømning på institusjonsplasser og hvilke behov for tjenester de som overføres til kommunene for videre oppfølging og behandling har.

Alderssammensetningen i en kommune er av stor betydning for utforming og dimensjonering av ulike deler av det kommunale tjenestetilbudet. Molde kommune avviker fra gjennomsnittet i kommunegruppe 13 når det gjelder alderssammensetning fra 67 år og over. Her har Molde kommune relativt flere innbyggere. I særlig grad vil andelen eldre, dvs. andelen innbyggere over 67 år, påvirke behovet for tjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren. Tall for alderssammensetning viser at Molde kommune har i underkant av 300 flere personer over 67 år sammenlignet med kommunegruppe 13. I tillegg har Molde kommune relativt flere av de eldste eldre, og statistisk øker hjelpebehovet med alderen.

Molde kommunes helse- og omsorgsplan «Lengst mulig i eget hjem» er en retningsplan. Den vil være førende for videre strategisk planlegging for utvikling av tjenestene på kort og lang sikt og må konkretiseres i større grad. Planlegging av fremtidig utvikling av bærekraftige og treffsikre tjenester, med krav til god tilgjengelighet, tilstrekkelig vekt på forebygging og mestring, helhet og koordinering, er avhengig av tilgang på data til styring og kvalitetsarbeid. Dette gjelder også styringsdata for å måle både etterspørsel og produksjon. Økning i kapasiteten må følge den demografiske utviklingen og dette krever langsiktig planlegging av investeringer, personellinnsats, kompetansebehov og utdanningskapasitet, samt tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser. Sistnevnte må koordineres med kommunens øvrige arbeid innenfor kommuneplanens arealdel og samfunnsdelen.

Slik de økonomiske utsiktene ser ut framover, vil det være viktig å gjøre nødvendige grep som både gir en effektiv bruk av ressurser, og som tilpasses kommende behov i befolkningen. For Molde kommune blir det viktig å øke antall plasser i bemannede omsorgsboliger. Dagens struktur på tjenestene indikerer at en må fortsette omfordeling av den samlede ressursbruken fra institusjonsdrift til tjenester i hjemmet/ulike bemannede boformer i tråd med forventet økt etterspørsel i årene fremover.

Ved fremtidig økning av kapasiteten i ulike former for bemannede bofellesskap og i hjemmetjenesten, kan det være mulig å redusere antallet institusjonsplasser ytterligere. Det er en utfordring at dette eventuelt må skje samordnet og til dels samtidig, og at det ikke er realistisk å få økt kapasiteten i bemannede bofellesskap før tidligst i 2018.

Gjennom plan- og reformarbeid foretar regjeringen en helhetlig nytenkning innen store deler av sektoren. Regjeringen la i 2015 frem for Stortinget viktige styringsdokumenter som blant annet nasjonal helse- og sykehusplan, melding om primærhelsetjenesten og ny folkehelsemelding. Det er pasienten som skal stå i sentrum for de endringer som gjøres.

Medvirkning fra bruker og pårørende har fått økt fokus i forarbeid til nye lovendringer i helse- og omsorgstjenesteloven ved å innføre lovfestet rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns omsorg. Forslag til lovendringer er i disse dager på høring i kommunene. Forslaget innebærer blant annet krav til kommunen om å ha tydelige kriterier for tildeling av plass i sykehjem, samt krav til å ha oversikt over de som venter på langtidsplass.

I tillegg foreslås det at omsorg for pårørende styrkes gjennom ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgsloven som pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid i form av tilbud om avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Kommunens helse- og omsorgstjeneste må ved rullering av vedtatte planer ta styringssignalene inn, samt sørge for at prioritering av tiltak koordineres og speiler statlige føringer.