Som tidligere år ble det også i 2015 gjennomført en dialogprosess mellom politisk og administrativt nivå. Også i år hadde formannskapet rollen som politisk dialogkomitè. Møtene ble gjennomført i forlengelsen av åpne formannskapsmøter med siste møte den 10. november.

Samlet ble det for året gjennomført 4 dialogmøter hvor følgende tema har blitt gitt særlig fokus:

• Møte 1 den 21. april: Rammer for den kommunale tjenesteproduksjonen i 2016
• Møte 2 den 19. mai: Revidert nasjonalbudsjett for 2015 og kommuneproposisjonen for 2016
• Møte 3 den 27. oktober: Forslag til statsbudsjett for 2016 - virkning for Molde kommune
• Møte 4 den 10. november: Presentasjon av rådmannens budsjettskisse

Foruten formannskapets faste medlemmer, deltok rådmannen og hans stab i alle dialogmøtene. Hovedtillitsvalgte var også inviterte til å delta i møtene gjennom ordinær innkalling til formannskapsmøtene.

Med bakgrunn i denne dialogprosessen og igangsettingen av den administrative budsjettprosessen for 2016 i mai/juni 2015, ble rammesaken som tok for seg budsjettrammene for 2016 og planperioden 2016 – 2019 lagt frem for kommunestyret til behandling den 3. september.

Det vises til kapitlet om statlige rammebetingelser hvor kommunens inntektsforutsetninger hva gjelder statsbudsjettet er beskrevet. I dette kapitlet for rammebetingelser, beskrives de totale inntektsanslag for Molde kommune. Med bakgrunn i disse totale inntektsanslagene, er det beregnet driftsrammer for den enkelte avdeling, enhet og kommunalt foretak.

De økonomiske rammene for avdelinger, enheter og kommunale foretak i 2016 er i hovedsak basert på økonomiplanens forutsetninger. Ut over dette har de enkelte rammer blitt redusert i samsvar med rammesaken for 2016. I tillegg er i hovedsak vedtatte endringer ved budsjettrevisjon i juni 2015 innarbeidet i rammene for 2016 i den grad det er naturlig at de videreføres. Rammesaken, som var oppe til politisk behandling i september, synliggjorde behovene ute i avdelinger, enheter og foretak som de økonomiske rammene for 2016 var i stand til å dekke. Fokus på de udekte behovene og tiltakene kommunen ikke hadde ressurser til å dekke, var i all hovedsak fraværende i rammesaken.

Kompensasjon for økte lønnsutgifter i 2016, ut over det som skal dekkes gjennom indeksregulering av avdelingenes/enhetenes egne inntekter, er lagt i en felles lønnspott med unntak av lønnsoverhenget fra sentralt oppgjør i 2015 som er tillagt rammene til den enkelte avdeling/enhet. Den totale økningen i lønnsutgifter er beregnet ut ifra statsbudsjettets forutsetninger som tilsier en årslønnsvekst på 2,7 pst. fra 2015 til 2016.

Det er i rammen for 2016 budsjettert med 14,1 pst. arbeidsgiveravgift. Arbeidsgivers andel av pensjonskostnaden i Molde Kommunale Pensjonskasse og KLP er budsjettert med 15,2 pst., og for pedagogisk personell budsjetteres det med 11,2 pst. pensjonskostnad i Statens Pensjonskasse. Det vises til eget avsnitt som omhandler pensjoner.

Det er i rammene gitt kompensasjon for generell prisstigning fra 2015 til 2016 med 2,3 pst. på utvalgte arter, noe som er lavere enn den samlede prisveksten i forslaget til statsbudsjett. Differansen utlignes ved at det er lagt inn kompensasjon for spesiell prisvekst der dette er meldt. Samlet er derfor prisveksten på 2,7 pst. som samsvarer med anslaget i forslaget til statsbudsjett. Når anslaget for lønnsvekst er den samme dvs. 2,7 pst., gir dette en deflator for 2016 på 2,7 pst.

Regjeringens forslag til skattevedtak, medfører en økning i forhold til dagens skattøre med 0,45 pst. Skattøret blir derfor i budsjettet for 2016 økt til 11,8 pst. Med dette holdes skatteinntektenes andel av de totale frie inntektene fortsatt på ca. 40 pst. Statsbudsjettets forutsetninger er lagt til grunn for Molde kommunes anslag på skatteinntekter for 2016 og for øvrige år i planperioden.

I økonomiplanperioden er driftsnivået i 2015 i det alt vesentlige videreført, men korrigert for nye tiltak og kjente endringer i inntekter og utgifter.

De såkalte frie inntektene kommunen mottar i form av skatteinntekter og rammetilskudd, er i statsbudsjettet kompensert for forventet lønns- og prisvekst (deflatoren). Det aller meste av kommunens utgifter må justeres minst tilsvarende lønns- og prisveksten. Det er derfor en klar forutsetning at alle inntekter ut over de frie inntektene må justeres tilsvarende. Konsekvensen av ikke å gjøre dette er at prisen på tjenester med videre går ned. Ved avsetning til lokal lønnspott forutsettes det derfor at disse inntektene justeres opp med 2,7 pst. som tilsvarer forventet kommunal deflator. Beløpet er trukket i enhetenes rammer og tillagt den sentrale lønnspotten. Avdelinger, enheter og foretak forpliktes dermed til å sørge for at nødvendig indeksregulering av inntektene i form av betalingssatser med videre blir gjennomført.

Lokale skjønnsmidler

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har holdt tilbake en andel av kommunenes skjønnsmidler som er tiltenkt blant annet ressurskrevende tjenester til brukere over 67 år. For 2015 fikk Molde kommune 1,2 mill. kroner i skjønnsmidler til dette formålet med bakgrunn i kommunens utgifter i 2014. Ut over dette ble kommunen tilkjent ekstra skjønnsmidler for 2015 på 1,4 mill. kroner til dekning av ulike formål. Samlet fikk kommunen for 2015 2,7 mill. kroner i ekstra skjønnsmidler mens budsjettet lød på 2,8 mill. kroner. Det legges inn en forventning om 2,8 mill. kroner for 2016 og resten av planperioden.

Overført rammetilskudd til Tøndergård skole

Tøndergård skole er et interkommunalt samarbeid med Molde kommune som vertskommune. Fra statlig hold regnes derfor skolen som en del av Molde kommune. Som følge av en betydelig økning i pensjonskostnadene for mange år tilbake, ble derfor rammetilskuddet til Molde kommune økt også for den delen som vedrørte Tøndergård skole. Molde kommune mottok med andre ord et forhøyet rammetilskudd også på vegne av de øvrige kommunene som deltar i samarbeidet. Det som imidlertid har skjedd i ettertid er ikke minst at pensjonskostnaden har økt betydelig uten at Molde kommune gjennom statlige overføringer er kompensert for dette. Budsjettert beløp for 2016 (samme som for 2015) videreføres med samme beløp for kommende planperiode.

Eiendomsskatt

Det forutsettes oppkrevd 92,6 mill. kroner i eiendomsskatt i 2016. Dette med bakgrunn i en skattesats for dette året satt til 3,6 promille som er videreført for resten av planperioden. Ut over dette er skattetakstene for 2016 oppskrevet med 10,0 pst. Dette kommer i stedet for en eventuell omtaksering som også hadde vært en mulighet, men svært lite ønskelig. Takstgrunnlaget er ikke endret for de øvrige årene i planperioden. Økningen utover i planperioden skyldes økning i antall skatteobjekt. Forutsetningen om at eiendomsskatt kan skrives ut i hele kommunen, ligger til grunn for budsjettet.

Investeringsbidrag R-97

Dette er kompensasjon av renter og avdrag i forhold til investeringer knyttet til 6-årsreformen, og behovet for utvidelse av skolebygg i den forbindelse.

Kompensasjonstilskudd

Tilskuddsordningen for bygging av omsorgsboliger og omsorgssenterplasser har, foruten oppstartingstilskuddet, et eget kompensasjonstilskudd for renter og avdrag. Tilskuddet utbetales over 30 år og inkluderer en rentegodtgjørelse tilsvarende Husbankens til en hver tids flytende rente.

På denne posten er det også budsjettert et beløp som gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg. Molde kommune hadde tidligere en investeringsramme på 62,0 mill. kroner til dette formålet som ble benyttet fullt ut. I statsbudsjett for 2009 ble det lansert en ny skolepakke. Kommunens andel av en ramme på totalt 15,0 mrd. kroner fordelt over 8 år ble på 59,7 mill. kroner som i sin helhet er benyttet ved byggingen av nye Bekkevoll ungdomsskole. I budsjettet for 2016 er det lagt inn forutsetning om full kompensasjon etter denne ordningen. Det er også innført en egen rentekompensasjonsordning for kirkebygg. Ved utgangen av regnskapsåret 2014, var grunnlaget for Molde kommunes rentekompensasjon knyttet til investeringer i kirkebygg på totalt 18,8 mill. kroner. Kompensasjonen tilsvarer renter for et serielån i Husbanken med 20 års løpetid med den til en hver tid gjeldende flytende rente.

Det er budsjettert med kompensasjonstilskudd knyttet til Glomstua bofellesskap og Tollero omsorgsboliger. Dette er prosjekter som i sin tid ble gjennomført av Molde Utleieboliger KF. Rammene til nye Molde Eiendom KF er for 2016 kompensert tilsvarende den kompensasjonen kommunen mottar fra Husbanken for disse to prosjektene.

Toppfinansiering ressurskrevende tjenester

Staten har en tilskuddsordning til kommunene når det gjelder å dekke utgifter til ressurskrevende tjenester. Tidligere var dette noe som ble vurdert skjønnsmessig av fylkesmannen. Ressurskrevende tjenester i 2016 er definert som pleietjenester gitt til en enkeltperson med et ressursbehov ut over kr. 1.081.000,-. Innslagspunktet i 2015 var på kr. 1.043.000,-. Gjennom ordningen dekker staten 80,0 pst. av kommunens utgifter ut over innslagspunktet. Med bakgrunn i en kraftig utgiftsvekst de senere årene, er innslagspunktet (kommunal egenandel) økt med kr. 10.000,- ut over lønns- og prisvekst. Dette gir Molde kommune anslagsvis 0,5 mill. kroner i redusert tilskudd allerede i 2015.

Det er i hovedsak sterkt funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser under 67 år som utgjør brukergruppen som omfattes av tilskuddsordningen. Bruttoutgiftene til tiltakene budsjetteres på den enkelte enhet mens statstilskuddet budsjetteres som en kommunal fellesinntekt. I budsjettforslaget for 2016 er det lagt til grunn en inntekt på 52,6 mill. kroner. Tilskuddet videreføres på dette nivået i resten av planperioden.

Integreringstilskudd flyktninger

Flyktningetjenesten er fra 2015 organisert som en egen enhet. Kommunestyret forutsetter et bredt samarbeid mellom ulike kommunale virksomheter ved bosetting av nye flyktninger. Sentrale aktører i dette arbeidet er Molde Eiendom KF, Molde voksenopplæringssenter, skolene, barnehagene, sosialtjenesten NAV, helsetjenesten og barneverntjenesten. I budsjettet for 2016 og resten av planperioden er det forutsatt at kommunens samlede utgifter til bosetting og integrering av flyktninger er 15,9 mill. kroner mindre enn integreringstilskuddet. I dette ligger at de største utgiftene til integrering av flyktninger må tilskrives mottaksårene, mens de siste årene av integreringsperioden på 5 år vil gi et positivt økonomisk bidrag.

Aksjeutbytte fra Istad AS

I ekstraordinær generalforsamling i Istad AS i mai 2014 ble det vedtatt å dele ut et ekstraordinært utbytte på 100,0 mill. kroner med bakgrunn i selskapets salg av virksomheter (Linjebygg Offshore og Istad Energimontasje). Molde kommune fikk 34,0 mill. kroner av dette utbyttet. I tillegg mottok kommunen 6,8 mill. kroner i utbytte fra selskapet i 2015. I gjeldende økonomiplan ligger det forventninger om fortsatt utbytte fra Istad AS med årlig 10,0 mill. kroner. Denne forventningen ligger til grunn for budsjettert utbytte i 2016, mens forventningen for de øvrige årene i planperioden er redusert til et årlig utbytte på 5,0 mill. kroner.

Kalkulatoriske posteringer

Kalkulatoriske posteringer er den delen av kommunens finanskostnader som belastes enhetene på de selvfinansierende områdene (parkering, bibliotek med videre). Disse budsjetteres som driftskostnader på enhetene og inntekter i driftsbalansen sentralt. Kostnadene er i hovedsak budsjettmessig justert i forhold til eksisterende rentenivå.

Konsesjonskraft

Dette er Molde kommunes andel av konsesjonskraftsinntekter i Istad-vassdraget.

Etter kommuneloven skal det utarbeides et årsbudsjett og en økonomiplan i balanse. I dette ligger å synliggjøre de inntekter og utgifter kommunen genererer i løpet av perioden og ut i fra disse vise at kommunen har økonomiske muligheter til å gjennomføre planlagte oppgaver.

Molde kommune bør ha en langsiktig strategi for å bygge opp reserver for å takle uforutsette hendelser i driften og for å ha egenkapital til investeringer. I og med at kommunen står overfor betydelige økonomiske utfordringer i forhold til at inntektene ikke er tilstrekkelige til å dekke de løpende utgiftene, er målsettingen at denne strategien gradvis blir realisert i løpet av den kommende planperioden. Den umiddelbare utfordringen kommunen nå står overfor, er at resultatprognosene i tertialrapporten per 31. august 2015 viser et underskudd for året på 13,9 mill. kroner. Underskuddet for 2013 på 19,9 mill. kroner skal i sin helhet dekkes i årets budsjett, mens underskuddet for 2014 på 36,9 mill. kroner i sin helhet skal dekkes innenfor de økonomiske rammene for 2016. Dersom årets negative prognose slår til, tilsier det at fylkesmannen vil melde kommunen inn i ROBEK (register over betinget godkjenning og kontroll). Rådmannen har betydelig fokus på å bedre prognosene per 2. tertial og avslutte året i balanse eller bedre.

Netto driftsresultat er den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Indikatoren er lett å tolke i og med at negativt netto driftsresultat innebærer at formuen reduseres. Et netto driftsresultat lik null vil også over tid redusere kommunens formue i den forstand at en økende andel av realkapitalen etter hvert vil bli lånefinansiert. Samtidig vil det være viktig å vurdere utviklingen i netto driftsresultat over en periode på flere år. Teknisk Beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har beregnet hva netto driftsresultat bør utgjøre i pst. av totale driftsinntekter. Utvalgets beregninger indikerer at netto driftsresultat bør utgjøre minst 1,75 pst. av totale driftsinntekter i kommunene dersom kommunesektorens formue skal bevares. Et positivt resultat i denne størrelsesorden er nødvendig for å oppnå en sunn og god økonomi over tid. Et slikt resultat har som mål at kommunen kan egenfinansiere en større del av sine investeringer og bedre møte svingninger og uforutsette hendelser i årene som kommer. Dette vil si at Molde kommune bør ha et positivt netto driftsresultat på ca. 30,0 mill. kroner i 2016. I hele den kommende planperioden er dette nivået umulig å oppnå uten gjennomføring av svært dramatiske tiltak. Dette er allikevel ikke til hinder for at målet om et netto driftsresultat på 1,75 pst. av totale driftsinntekter på sikt, står ved lag.

Av særlig store utfordringer i kommende planperiode som vil kunne bety betydelige merutgifter for kommunen kan nevnes:

• Underskuddet for 2014 på 36,9 mill. kroner skal i sin helhet finne sin dekning i de økonomiske rammene for 2016. Det forutsettes at økonomisk balanse oppnås i 2015.
• Regnskapsprognosene for 2015 varsler per 2. tertial et forventet negativt resultat på 13,9 mill. kroner. Etter dette er det konstatert reduserte inntekter fra eiendomsskatten og ekstern forvaltning samtidig som skatteinntektene er noe høyere enn budsjettert per utgangen av oktober.
• Utskrivningsklare pasienter har påført kommunen store budsjettoverskridelser de siste årene. I budsjettrammene for 2016 og kommende planperiode, er utgiftene videreført på samme nivå som for 2015. Dette betyr at det for 2016 er innlagt drøyt 4,0 mill. kroner til formålet. Oppholdsbetaling til helseforetaket har avtatt i den senere tid og sannsynligvis ført til økte utgifter i det kommunale mottaksapparatet. Innsparinger overfor helseforetaket må derfor ses i sammenheng med utgiftene kommunen blir påført ved tidligutskriving fra spesialisthelsetjenesten.
• Moldebadet ble satt i drift i april 2010. Morselskapet dekker nå kapitalutgiftene på foretakets lån samt renter av forskutterte spillemidler. Samtidig er det i budsjettet for 2016 forutsatt at morselskapet dekker foretakets underskudd for 2014 med 1,5 mill. kroner. Foretaket har rapportert en negativ årsprognose også i 2015 på anslagsvis 1,5 mill. kroner og hevder driftsrammene er for knappe. Dette er og blir en stor økonomisk utfordring i første rekke for foretaket, men når det ender med at morselskapet må dekke foretakets underskudd gjennom kutt i egen tjenesteproduksjon, er det Molde kommune som må finne den bærekraftige fremtidige løsningen.

Det som er nevnt over, bare understreker stramheten i budsjettopplegget for 2016. Det vil bli særdeles viktig å holde igjen i forhold til økning i utgifter dersom mulighetene skulle by seg gjennom ekstrainntekter og lignende. Dersom det mot formodning skulle oppstå et slikt handlingsrom, bør det umiddelbart settes av til å møte noen av utfordringene som er nevnt over. Noen av disse vil helt sikkert slå til og utløse til dels betydelige utgifter for kommunen.

Driftstilskudd til Molde Eiendom KF

Driftstilskuddet til Molde Eiendom KF behandles på lik linje med enheter i Molde kommune. Se tabell i kapitlet Molde Eiendom KF drift. Foretaket vil også i de kommende årene være særdeles avhengig av at rentenivået forblir lavt i forhold til sin utleievirksomhet.

Driftstilskudd til Moldebadet KF

Det ligger nå inne forutsetning om at morselskapet skal dekke samlede kapitalkostnader på foretakets lånegjeld samt forskutterte spillemidler. I tillegg er det i 2016 lagt inn forutsetning om at morselskapet gir et tilskudd til foretaket på 1,5 mill. kroner som foretaket skal benytte til å dekke sitt underskudd for 2014. Videre forutsettes det at foretaket selv dekker alle kapitalkostnader av nye investeringer som gjennomføres ved anlegget ut over den opprinnelige investeringen ved realiseringen av bygget. Dette innebærer at foretaket selv må sørge for driftsmessig balanse ut over det som kommunen dekker av kapitalutgifter.

Lokal lønnsreservepott

Det er beregnet en sentral lønnsreservepott som skal dekke lønnsoppgjøret som kommer i 2016. For ordens skyld gjøres oppmerksom på at dette er et hovedoppgjør i kommunal sektor uten at det nødvendigvis behøver å ha noen betydning for utfallet. Avsetningen er basert på at lønnsoppgjøret samsvarer med de 2,7 pst. som er anslått i forslaget til statsbudsjett. Det er også lagt inn forutsetning om at ulike kommunale gebyrer, brukerbetalinger, avgifter med videre justeres for forventet lønns- og prisvekst for på denne måten å delfinansiere økningen i lønnsutgifter. Dette bidraget er trukket i enhetenes rammer. Dette betyr at resultatet av lønnsoppgjøret for 2016 fullt ut vil bli kompensert i enhetenes rammer. Beregnet lønnsoverheng fra 2015 til 2016, er allerede delvis kompensert i enhetenes rammer.

Pensjonskostnader – avtalefestet pensjon

Kommunens pensjonskostnader er for 2015 budsjettert i alle avdelinger og enheter med 15,2 pst. av all pensjonsgivende inntekt med unntak av pensjon for lærere som er tilsluttet Statens Pensjonskasse hvor pensjonskostnaden er satt til 11,2 pst. Molde kommune etablerte fra 1. januar 2008 egen kommunal pensjonskasse. Sykepleierne er fortsatt pliktige medlemmer i Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Storebrand er forretningsfører for Molde Kommunale Pensjonskasse.

I kommende planperiode legges følgende forutsetninger til grunn for budsjettert pensjonskostnad.

Tabellen over tar utgangspunkt i beregnet og budsjettert pensjonskostnader for 2015 som videreføres på samme nivå i planperioden. Det som imidlertid kommer som en økt kostnad i 2016, er anslaget for primærkommunenes vekst i pensjonskostnad på 0,8 mrd. kroner ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Molde kommunes andel av denne kostnadsveksten anslås til 4,1 mill. kroner. Ved budsjetteringen av lokal lønnspott, tas det hensyn til deflatoren. Økningen i pensjonskostnad som følge av lønnsøkninger i 2016 er derfor tatt hensyn til. Endelige aktuarberegninger vil gi den endelige pensjonskostnaden for kommunen det enkelte år.

Pensjonspremien som har vært innbetalt siden ordningen med premieavvik ble innført, har frem til utgangen av 2014 vært 127,8 mill. kroner større enn regnskapsført kostnad. Dette beløpet har derfor ikke hatt resultateffekt i kommunens regnskap enda, men er en vesentlig likviditetsbelastning. For kommunesektoren samlet, er det totale bokførte premieavviket ca. 30,0 milliarder kroner. Dette er et betydelig beløp som etter hvert skal belastes kommunens regnskaper og vil medføre en vesentlig kostnadsvekst de kommende årene.

Dersom det også i fremtiden er mulighet for oppskriving av eiendommene Molde Kommunale Pensjonskasse har overtatt fra kommunen, vil dette bidra til å redusere Molde kommunes pensjonskostnader på sikt. De kommunale regnskapsreglene medfører at økt avkastning, oppskriving av eiendom med videre vil manifestere seg langsomt i kommunens regnskap. Effektene på kommunens økonomi må derfor ses i et langsiktig perspektiv.

Føring av investeringsmoms i investeringsregnskapet

Fra 2014 skal all momskompensasjonen på investeringer føres direkte i investeringsbudsjettet. Det er derfor naturlig at denne «inntekten» bidrar i finansieringen av de ulike investeringene og derigjennom reduserer behovet for låneopptak. Kompensasjonsbeløpene som budsjetteres i morselskapet, Molde Eiendom KF og Moldebadet KF kommer derfor direkte til fradrag på kommunens låneopptak og reduserer derved investeringskostnaden og belastningen av renter/avdrag i driftsbudsjettet.

Dekning av underskudd for 2014

Molde kommune hadde i 2014 et udekket regnskapsmessig underskudd på 36,9 mill. kroner. Ved behandlingen av regnskapet for dette året i k-sak 20/15, vedtok kommunestyret å dekke underskuddet i sin helhet i budsjettet for 2016. Beløpet er derfor innlagt til oppdekning og utgjør således den største økonomiske utfordringen dette året.

Moldebadet KF avla regnskap for 2014 med et underskudd på 1,5 mill. kroner. Kommunestyret vedtok ved behandlingen av regnskapet for 2014 at foretaket selv skulle dekke dette underskuddet i 2015. Dette ser imidlertid ikke ut til å være oppnåelig med henvisning til foretakets økonomirapport for 2. tertial 2015 som foruten mangel på inndekning av denne utgiften, rapporterer et sannsynlig underskudd på nye 1,5 mill. kroner. Det er derfor lite sannsynlig at underskuddet dekkes av foretaket i 2015, og beløpet er lagt til tilskuddet fra morselskapet til foretaket for 2016.

Til å gjennomføre nødvendige prosesser og arbeid frem mot endelig budsjettsak, har rådmannen benyttet den administrative budsjettkomitèen bestående av økonomisjef Kurt Magne Thrana, seksjonsleder for budsjett, økonomi og controll Terje Tveeikrem Sæter og utviklingssjef Randi Myhre. Kommunalsjef Ann-Mari Abelvik (Magne Orten frem til 1. september) har deltatt i mange av komiteens møter og representert rådmannsnivået. Også rådmannen, personal- og organisasjonssjefen og kommunalsjef for plan og utvikling har deltatt på noen av møtene. Arbeidet komiteen har utført, har i hovedsak basert seg på de rammeutfordringene som ble presentert av enhetene i budsjettmøtene i mai/juni, rammesaken vedtatt av kommunestyret i september samt etterfølgende drøftinger av nye behov eller endringer i tjenester hos de enkelte enheter, fagområder og foretak.

I budsjettet for 2016 som for 2015, er det på den enkelte enhet beskrevet mer nøyaktig hva som er endret av tjenester innenfor rammen. Det er fokusert på en mer detaljert oversikt over tjenester enn tidligere. I tillegg synliggjøres behovet for å få en samlet oversikt på enkelte områder slik som skole, pleie og omsorg og barnehager. Det er derfor i dette dokumentet, i tillegg til rammer for den enkelte enhet, satt opp en oversikt over disse områdene samlet. Når det gjelder fagområdene skole, barnehage og pleie og omsorg, så er personellressursen med tilhørende utgifter beholdt under plan- og utviklingsavdelingen mens øvrige utgiftsrammer er lagt til et eget fellesområde under det enkelte fagområde.

Samlet er det en resultatforventning til avdelinger, enheter og foretak som omfatter følgende:

• Levere i henhold til sentralt lov- og forskriftsverk på området.
• Følge lokale bestemmelser, rundskriv og prosedyrer.
• Utføre tjenester og oppgaver i samsvar med kommunestyrets vedtak i budsjett og økonomiplan.
• Oppnå grønt resultat (ønsket resultat) i målekortet i balansert målstyring.

Netto driftsutgifter i planperioden

Tabellen nedenfor viser oversikt over budsjetterte netto driftsutgifter i planperioden 2016 – 2019. Hvordan den enkelte enhets driftsramme er beregnet, samt en beskrivelse av aktiviteten, fremkommer i den enkelte enhets driftskapittel.

Budsjettet vedtas som bindende ramme for avdelinger/enheter

Rammene i planperioden fremkommer etter følgende forutsetninger:

• Rådmannen har hatt som et overordnet mål å få til så ”riktige” rammer som mulig. Det vil likevel være områder som vil oppleve at rammen ikke står i forhold til de tjenester som det forventes blir utført. Rådmannen vil kontinuerlig følge opp enhetene gjennom rapporteringene slik at tjenesteproduksjonen best mulig tilpasses rammene som er gitt.
• Driftsrammer for de enkelte avdelinger/enheter er i hovedsak basert på revidert budsjett 2015 og økonomiplan for 2015 - 2018. Videre er rammene i rammesaken, som ble behandlet 3. september justert i forhold til tiltak/saker som kommunen ikke kommer utenom.
• Generell prisjusteringen av rammene med 2,3 pst. på utvalgte arter synliggjøres i de enkelte rammer. Videre er rammene justert for spesiell prisvekst der dette har vært nødvendig. Dette kan for eksempel gjelde driftsavtaler som har prisvekst lik lønnsvekst, strømutgifter m.v. Samlet prisvekst er anslått til 2,7 pst.
• Rammene er kompensert for helårsvirkning av lønnsoppgjøret i 2015 (overheng). Resterende del av årslønnsveksten vil bli fordelt ved bruk av lønnsreservepotten i 2016.
• Gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 2015 til 2016 anslås til 2,7 pst. og er i hovedsak budsjettert på en felles lønnspott.
• Det budsjetteres med en pensjonskostnad i KLP og Molde Kommunale Pensjonskasse på 15,2 pst. i 2015. For pedagogisk personell budsjetteres med 11,2 pst. pensjonskostnad i Statens Pensjonskasse.
• Arbeidsgiveravgiften budsjetteres med 14,1 pst.
• Som det vil fremkomme på den enkelte avdeling/enhet er det en del kostnader man ikke vil komme utenom og disse er kompensert i rammene til de berørte avdelinger/enheter og beskrevet der.