De frie inntektene, som består av rammetilskudd og skatteinntekter, er beregnet på følgende måte:

Det er foreslått en rekke korreksjoner og én innlemming i 2016. De fleste korreksjoner er knyttet til endring i kommunenes oppgaver eller finansieringsansvar. Innlemming er når oppgaver, som tidligere har vært finansiert direkte, blir finansiert gjennom rammetilskuddet.

Barnehageområdet

Det er foreslått seks korreksjoner innenfor barnehageområdet i 2016. To av korreksjonene er knyttet til finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager. For det første legges det opp til at ikke-kommunale barnehager skal bli fullt ut likebehandlet med kommunale barnehager ved at tilskuddet skal økes fra 98,0 til 100,0 pst. av utgiftene i de kommunale barnehagene. Molde kommune får knappe 0,9 mill. kroner i økt rammetilskudd som følge av endringen. Utgiftene til Molde kommune er anslått til å øke med rundt 2,2 mill. kroner i 2016 som følge av endringen. Differansen skyldes at alle barnehager som har startet opp etter 2003, allerede er fullfinansiert i rammetilskuddet gjennom tidligere års økninger.

Den andre korreksjonen knyttet til finansieringsordningen gjelder endringer i modellen for beregning av tilskudd. Den nye modellen har flere endringer som er anslått til å gi kommunesektoren reduserte utgifter tilsvarende 338,0 mill. kroner i 2016. Molde kommunes andel er et trekk på 1,7 mill. kroner. Hovedårsaken til at utgiftene skal gå ned i kommunesektoren er at kommunens pensjonsutgifter skal byttes ut med et sjablongmessig påslag på 13,0 pst. Dette vil gi redusert utgifter samlet sett for kommunesektoren. Videre skal kapitaltilskuddet differensieres etter alder. Dette innebærer at tilskuddet til nye barnehager skal økes. Videre har ikke kommunene lenger anledning til å holde svært dyre barnehager eller barnehager i midlertidige lokaler utenfor tilskuddsberegningen. Svært dyre, kommunale barnehager er som regel barnehager i områder med svært få barn, som da gir høye utgifter per barn. For Molde kommunes del gjelder dette barnehagedrift ved Sekken oppvekstsenter. Videre har Molde kommune hatt drift i midlertidige lokaler ved gamle sykepleierskolen.

Endringene i finansieringsordningen slår svært dårlig ut for Molde kommune. Alle endringene i finansieringsmodellen gir Molde kommune økte utgifter i 2016. I tillegg får Molde kommune et trekk i rammetilskuddet som ytterligere forverrer situasjonen. Årsaken til at Molde kommune kommer svært dårlig ut er først og fremst at Molde kommune hadde svært lave pensjonsutgifter i grunnlagsåret. Grunnlagsåret for tilskudd 2016 er 2014, og det året var pensjonsutgiftene svært lave i Molde kommune grunnet betydelig bruk av premiefond for å finansiere premieinnbetalingene. Endringen er anslått til å øke utgiftene til Molde kommune med om lag 4,7 mill. kroner i 2016. I tillegg kommer trekket på 1,7 mill. kroner samt effekten av full likeverdig behandling.

Det er videre lagt inn tre korreksjoner knyttet til endringer i prisen for en barnehageplass. Dette er endringer fra 2015 som vil gi helårsvirkning i 2016. Maksprisen ble reelt sett økt med kr. 100,- per måned fra 1. mai 2015. Dette gir helårseffekt i 2016. Ny makspris foreldrebetaling i 2016 er kr. 2.655,- per måned. Molde kommune får et trekk i rammetilskuddet på knappe 0,7 mill. kroner som følge av dette. Dette trekket vil dekkes av økt foreldrebetaling i både kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Videre ble det innført to endringer i 2015 som gir redusert foreldrebetaling basert på familiers samlede inntekt. Foreldrebetaling per år skal maksimalt utgjøre 7,0 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt. Det betyr at familier med lav inntekt skal få redusert foreldrebetaling etter søknad til kommunen. Molde kommune får økt rammetilskudd på knappe 0,8 mill. kroner som følge av dette i 2016. Også 4-5 åringer skal ha gratis kjernetid. Inntektsgrensen blir fastsatt av Stortinget, og er foreslått til kr. 417.000,- per familie. Dette gir Molde kommune økt rammetilskudd på knappe 0,3 mill. kroner i 2016. Effekten av disse ordningene for Molde kommune er vanskelig å anslå, men basert på kommunens indeks på lavinntektskriteriet, kan det være grunn til å tro at økningen i rammetilskuddet blir større enn redusert foreldrebetaling.

I 2015 fikk også kommunen økt rammetilskudd som følge av økt administrasjon rundt ordningene med redusert foreldrebetaling. Det legges nå til grunn at kommunene har etablert rutiner og ordninger og denne styrkingen blir trukket ut igjen i 2016. For Molde kommune utgjør dette et trekk på drøye 0,2 mill. kroner.

Samlet er kommunenes ramme redusert med 121,3 mill. kroner knyttet til korreksjoner på barnehageområdet. Molde kommunes andel av trekket i rammetilskudd er 0,6 mill. kroner.

Skoleområdet

Det er foreslått to korreksjoner innenfor skoleområdet. Det er foreslått å innføre én uketime ekstra i naturfag fra høsten 2016. Dette som en del av regjeringens satsing på realfagene. Rammetilskuddet til kommunene vil øke med 77,6 mill. kroner i 2016 med tilhørende helårseffekt i 2017. For Molde kommunes del utgjør dette knappe 0,4 mill. kroner i økt rammetilskudd i 2016

Årlig blir rammetilskuddet til kommunene korrigert for endring i antall elever i private eller statlige skoler. Først får alle kommuner et likt trekk i innbyggertilskuddet. Dette trekket vises i tabellen for korreksjoner. Molde kommune får her et trekk på drøye 0,5 mill. kroner. Deretter blir rammetrekket for 2016 og foregående år for elever i statlige og private skoler lagt inn igjen i rammetilskuddet gjennom korreksjonsordningen. Dette er vist i tabellen for beregning av rammetilskudd. Her får den enkelte kommune tilbakeført sin andel av samlet trekk for så å få et trekk for antall elever i egen kommune som ikke går i den kommunale grunnskolen. For Molde kommune har antall elever i private skoler økt med 6. Det betyr at samlet effekt for 2016 også blir et trekk på 0,5 mill. kroner for Molde kommune.

Telledato for elever i statlige og private skoler er 1. oktober 2014. Per 1. oktober 2015 er tallet økt til 51 elever i Molde kommune. Det betyr at trekket i 2017 vil øke med om lag 0,8 mill. kroner.

Samlet er kommunenes ramme redusert med 31,4 mill. kroner knyttet til korrigeringer på skoleområdet. Molde kommunes andel av trekket i rammetilskudd er knappe 0,2 mill. kroner.

Pleie- og omsorgsområdet

Det er foreslått én innlemming og én korreksjon innenfor pleie- og omsorgsområdet. Kommunene har fra 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp, gjennom tilbud om døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Kommuner som allerede har etablert dette tilbudet, har frem til nå fått et øremerket tilskudd. Dette blir nå innlemmet i rammetilskuddet når oppgaven er pliktig for alle kommuner. Molde kommune får økt rammetilskudd med 6,1 mill. kroner. Dette er en liten nedgang i forhold til det øremerkede tilskuddet i 2015. I Molde kommune er det helsetjenesten som har ansvar for dette tjenestetilbudet. Det kan legges til at kommunene fikk et trekk i rammetilskuddet fra 2012 - 2015 som skulle delfinansiere det øremerkede tilskuddet frem mot 2016. For Molde kommune utgjorde dette et samlet trekk på rundt 3,7 mill. kroner.

I 2015 kom det endringer i bruker- og pasientrettighetsloven som innebar rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgsloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Helårseffekten av endringer er beregnet til 205,4 mill. kroner i 2016. Av dette får Molde kommune drøye 1,0 mill. kroner. Dette er tjenester som både pleie og omsorg og tiltak funksjonshemmede har ansvar for i Molde kommune.

Samlet er kommunenes ramme økt med 1.412,0 mill. kroner innenfor pleie- og omsorgsområdet. Molde kommunes andel er 7,2 mill. kroner.

Administrasjon

Her er det foreslått to korreksjoner. Til tross for at Stortinget avviste forslaget om statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen sommeren 2015, ligger dette inne i forslaget til statsbudsjett med virkning fra 1. juni 2016. Kommunesektorens rammetilskudd er trukket med 630,0 mill. kroner i 2016. Dette vil gi Molde kommune et trekk på 3,0 mill. kroner i 2016. Helårseffekten fra 2017 er da anslått til et trekk på nye 450,0 mill. kroner med ytterligere trekk for Molde kommune på 2,1 mill. kroner. Samlet trekk for Molde kommune blir da 5,1 mill. kroner fra 2017. Dette er anslagsvis 1,3 mill. kroner mer enn Molde kommune bruker på skatteoppkreverfunksjonen i dag.

Den andre korreksjonen er knyttet til produksjon av valgkort. Denne oppgaven er nå permanent flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kommunene ble trukket 18,0 mill. kroner i rammetilskudd i fjor. Istedenfor å gi dette tilbake i år, for så å trekke det ut igjen året etter når det igjen er valg, får kommunene tilbake halvparten på permanent basis. Det gir en permanent økning på 9,2 mill. kroner fra 2016. Molde kommunes andel er kr. 43.000,-.

Samlet blir kommunenes ramme redusert med 620,8 mill. kroner. Molde kommune får et trekk på 2,9 mill. kroner.

Barneverntjenesten

Det er én korreksjon knyttet til barneverntjenesten. Kommunens ansvar for utredning ved adopsjonssøkere ble flyttet fra kommunene til Bufetat 1. februar 2015. Kommunene får et trekk på 0,5 mill. kroner der Molde kommunes andel er et marginalt trekk.

Sosialtjenesten

Kommunene får et trekk på 11,2 mill. kroner som følge av innføring av eSøknad for startlån i Husbanken med tilhørende saksbehandlingssystem for kommunene. Dette forventes å gi redusert saksbehandling i kommunene og rammetilskuddet blir dermed korrigert. Molde kommunes andel av trekket er kr. 54.000,-. Det er sosialtjenesten NAV som vil bli påvirket av endringen i Molde kommune.

Representantforslag om økt norsk innsats – krisen i Syria

I 2015 vedtok Stortinget en engangsreduksjon i rammetilskuddet til kommunene på 7,1 mill. kroner for å kunne øke den norske innsatsen i den humanitære krisen i Syria. Kommunene får dette tilbakeført i 2016, med et beløp på 7,3 mill. kroner. Molde kommune får en marginal styrking av rammetilskuddet som følge av dette.

Regjeringen har lagt tre føringer for veksten i kommunesektorens frie inntekter. Det er lagt en føring på at 200,0 mill. kroner av veksten i de frie inntektene skal gå til å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenester. Denne føringen blir gitt gjennom en særskilt fordeling og følger opp tilsvarende føring i 2014 og 2015. Molde kommune har fulgt denne føringen med 0,9 mill. kroner i 2014 og 1,0 mill. kroner i 2015. For 2016 utgjør økt tildeling til Molde kommune 1,0 mill. kroner. Styrkingen som ble gitt gjennom forliket til statsbudsjett i 2015, på drøye 0,3 mill. kroner, ble brukt til å dekke opp for sviktende skatteinntekter i budsjettrevisjon 1 for 2015.

Videre er det lagt inn en føring knyttet til opptrappingsplanen på rusfeltet på 400,0 mill. kroner i 2016. Denne veksten i frie inntekter blir fordelt etter sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet og Molde kommune får knappe 1,5 mill. kroner.

Til slutt er det lagt inn en føring på 400,0 mill. kroner knyttet til ønsket om et mer fleksibelt barnehageopptak. Dette er tenkt å legge til rette for redusert ventetid for barnehageplass, spesielt for familier med barn født 1. september eller senere. Dette blir fordelt etter kostnadsnøkkelen for barnehage og gir Molde kommune en økning på knappe 2,0 mill. kroner.

Toppfinansieringsordning for ressurskrevende tjenester

Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet for refusjon til kr. 1.081.000,- for 2016. Dette er en økning på kr. 10.000,- ut over anslått lønnsvekst. Det betyr at kommunene reelt sett får redusert sin refusjon med kr. 10.000,- per ressurskrevende tjenestemottaker i 2016. Kompensasjon for kommunenes utgifter utover innslagspunktet er uendret på 80,0 pst. KS har anslått at dette reelt sett vil føre til at kommunene får økte utgifter på 75,0 mill. kroner i 2016. Kommunene med flest ressurskrevende tjenestemottakere vil få den største utgiftsøkningen. For Molde kommune utgjør dette anslagsvis 0,5 mill. kroner.

Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering

I forslag til statsbudsjett skulle kommunene få 500,0 mill. kroner ekstra som en del av regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. Dette skulle komme i tillegg til veksten i de frie inntektene. I tilleggsproposisjonen er nå beløpet redusert til 200,0 mill. kroner grunnet at økt mottak av asylsøkere vil gi bidra til økt sysselsetting. Videre er det nå foreslått at tilskuddet kun skal gis til kommunene i de fylkene med høyest vekst i arbeidsledigheten. Det vil si kommunene langs kysten fra Aust- Agder til Møre og Romsdal. Pengene skal gå til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i 2016. Molde kommune får 3,2 mill. kroner som må benyttes i 2016. Penger som ikke blir benyttet i tråd med formålet, må tilbakebetales. Dette ekstraordinære tilskuddet er tenkt benyttet til rehabilitering skolebygg i Molde kommune jf. investeringsbudsjettet.

Kompetanseheving i barnehagen

Regjeringen foreslo å øke bevilgningen til kvalitets- og kompetansetiltak i barnehagesektoren med om lag 160,0 mill. kroner i sitt forslag til statsbudsjett. Samlet vil da om lag 440,0 mill. kroner blir benyttet til å fremme kvaliteten i barnehagene i 2016. I tilleggsproposisjonen er økningen foreslått redusert med 30,3 mill. kroner til 129,7 mill. kroner i 2016.

Informasjons- og rekrutteringsarbeid på barnehagefeltet

Rammetilskuddet foreslås økt med 10,0 mill. kroner for at kommunene skal kunne styrke sitt arbeid med å informere foreldre om innholdet i barnehagetilbudet og de ulike ordningene for redusert pris og gratis kjernetid. Formålet er å øke barnehagedekningen blant barn fra familier med lav inntekt og barn med minoritetsspråklig bakgrunn.

Kommunereformen

Regjeringen foreslår å bevilge 100,0 mill. kroner til dekning av engangsutgifter til kommuner hvor det fattes nasjonale vedtak om kommunesammenslåing i 2016.

Rentekompensasjonsordning

Ordningen for skole- og svømmeanlegg videreføres innenfor de rammer som ble satt ved innføringen av ordningen i 2009.

Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser

For 2016 foreslås det en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner. Dette skal gi rom for om lag 2.500 nye heldøgns omsorgsplasser.

Dagaktivitetstilbud til personer med demens

Regjeringen vil fremme et lovforslag slik at kommunene fra 2020 får plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges opp til en utbygging av tilbudet frem mot 2020 med en oppstart med 1.200 nye plasser i 2016. Det er lagt inn en bevilgning på 71,3 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Alle kommuner kan søke om tilskudd som utgjør om lag 30,0 pst. av utgiftene.

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenester

Kommunene er invitert til å delta i forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket vil etter planene settes i gang 1. mai 2016, og kommunene må søke om å delta innen 1. desember 2015. I forsøksperioden vil finansieringen av tjenestene gjennom frie inntekter bortfalle i forsøkskommunene, og tildeles etter én av to mulig modeller.

Flere psykologer i kommunene

Regjeringen varslet i 2015 innføring av lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering frem mot lovkravet om psykologer trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 0,3 mill. kroner per psykologiårsverk som rekrutteres fra 2016. Det er forslått 145,0 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, tilsvarende 150 nye psykologårsverk.

Økt pensjon til gifte og samboende pensjonister

Regjeringen foreslår å øke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 85,0 til 90,0 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. september 2016. Mottakere av offentlig tjenestepensjon får en tilsvarende økning av pensjonen. Dette vil anslagsvis gi kommunesektoren økte utgifter på 15,0 mill. kroner og rammetilskuddet er foreslått økt tilsvarende.

Boligsosialt arbeid

Regjeringen la opp til å styrke det sosiale sikkerhetsnettet blant annet gjennom en tilsagnsramme på 1.400 utleieboliger i 2016 i sitt opprinnelige forslag til statsbudsjett. I tilleggsproposisjonen er denne posten økt, slik at kommunene skal kunne ta imot og bosette flere flyktninger i 2016. Dette kan bidra til å frigjøre plasser i asylmottakene. Det legges nå opp til en tilsagnsramme på 1.750 utleieboliger i 2016. Flyktninger skal være en prioritert gruppe for tilskuddet. Videre er det foreslått å øke bevilgningen til bostøtte med 60,0 mill. kroner. Dette er spesielt rettet mot barnefamilier med lave inntekter.

Integrering av flyktninger

Satsene for integreringstilskudd blir i gjennomsnitt videreført på samme reelle nivå som i 2015. Men det er ulike justeringer i satsene for de ulike årene i den femårige integreringsperioden. Det er spesielt tilskudd for år 2 og 3 som øker, mens økningen i tilskudd for år 1, 4 og 5 økes mindre enn deflator. Integreringstilskuddet skal dekke alle utgifter til kommunen knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Dette gjelder utgifter til et bredt spekter av kommunale tjenester som flyktningene har behov for, inkludert kommunes administrative utgifter knyttet til arbeidet.

Utover det ordinære integreringstilskuddet, økes det særskilte tilskuddet til enslige, mindreårige flyktninger. I opprinnelig forslag til statsbudsjett var det nye tilskuddet satt til kr. 207.000,- per person. Dette er en økning på kr. 15.700,-. I tilleggsproposisjonen er det foreslått at tilskuddet i 2016 skal økes med kr. 100.000,- per enslig, mindreårig flyktning som kommunene bosetter i 2016. Dette ekstratilskuddet vil kommunene få fullt ut uavhengig av bosettingsdato i 2016.

Det er også lagt inn et ekstra tilskudd til kommuner som bosetter flere flyktninger i 2016 enn det som kommunen ble anmodet til å ta imot. Ekstratilskuddet er kr. 50.000,- per flyktning utover det IMDi allerede har anmodet kommunene om å ta imot i 2016.

I tilleggsproposisjonen varsler regjeringen at de vil legge frem en stortingsmelding våren 2016 der de vil gå gjennom og fornye integreringspolitikken. Regjeringen vil her vurdere tiltak for å få startet integreringsarbeidet så tidlig som mulig. Ventetid i mottak er en utfordring for integreringen og vilkår for midlertidig arbeidstillatelse og innretning av introduksjonsordningen skal derfor vurderes. Videre skal det vurderes ulike tiltak for en effektiv integrering av barn og unge. Blant annet skal det vurderes hvordan flere flyktningebarn kan få barnehagetilbud slik at det kan gis en mer effektiv norskopplæring. Det skal også vurderes særskilte tilrettelagte skoletilbud for enslige, mindreårige flyktninger.

Det vil være et sterkt fokus på språkopplæring og utdanningstiltak. Regjeringen vil vurdere modeller for kommunene, der for eksempel full introduksjonsstønad først utbetales når skriftlig norskprøve er bestått. Det skal også hentes inn innspill til et tettere samarbeid med frivillig sektor. Det kan også bli aktuelt med kompetansekartlegging av flyktninger, slik at det kan gis et tilpasset opplegg for å få enkelte raskere ut i arbeid der de får brukt sin kompetanse. Regjeringen vil også utrede en modell der kommuner som bosetter enslige, mindreårige flyktninger skal kunne velge mellom dagens ordning med 80,0 pst. refusjon ut over kommunal egenandel, eller en stykkpris.

Demografi

Det er anslått at økte utgifter som følge av demografiske endringer vil utgjøre 2,1 mrd. kroner i 2016. Av dette vil 1,7 mrd. kroner dekkes av veksten i de frie inntektene. Det resterende beløpet forutsettes dekt av økte gebyrer og øremerkede tilskudd. Dette er et grovt anslag på hvor mye forventet befolkningsøkning vil medføre i økte utgifter for kommunene, gitt tilsvarende tjenestenivå og kvalitet.

Molde kommunes demografi har de siste årene vist en relativt stor andel eldre og relativt få i de yngste aldersgrupper sammenlignet med landsgjennomsnittet. Diagrammet under viser Molde kommunes relative andel av de tre eldste aldersgruppene i forhold til landsgjennomsnittet per 1. juli det enkelte år. Diagrammet viser at Molde kommune har flere innbyggere enn gjennomsnittskommunen innenfor alle de tre aldersintervallene. For de siste to årene viser utviklingen at Molde kommune har hatt en relativt stor økning i antall innbyggere mellom 80 - 89 år og en relativ og absolutt nedgang i antall over 90 år.

Som tabellen viser har Molde kommune hatt en prosentvis større vekst enn landsgjennomsnittet det siste året. Dette gjelder for alle aldersgrupper foruten 90 år og over hvor det har vært en nedgang i Molde kommune. Størst vekst har kommunen hatt i aldergruppen 67 - 79 år og 0 - 1 år. Det har også vært en god vekst i aldersgruppene 23 - 66 år og 80 - 89 år.

Endringen det siste året følger opp den utviklingen Molde kommune har hatt over de seneste årene. Kommunen har relativt mange innbyggere i de eldre aldersgruppene og det blir stadig flere barn i barnehagealder. Det siste året har det også, for første gang på flere år, vært en vekst i antall innbyggere i grunnskolealder.

Økning i pensjonsutgiftene

Det er anslått at kommunesektorens pensjonsutgifter vil øke i 2016. Anslagene er beheftet med usikkerhet, men det er anslått at 0,9 mrd. kroner av veksten i de frie inntektene vil gå til å dekke økte pensjonsutgifter i 2016. Av dette vil 0,8 mrd. kroner komme i primærkommunene.

Det er anslått at premieavviket for 2015 vil gi økte amortiseringskostnad i 2016 på 650,0 mill. kroner for kommunesektoren. Dette anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har de siste årene strammet inn på de økonomiske forutsetningene for beregning av de regnskapsmessige pensjonskostnadene for på lang sikt å få redusert akkumulert premieavvik. Også i 2016 vil departementet stramme inn på forutsetningene. Departementets vurdering er at parameteren for avkastning på pensjonsmidler bør reduseres ytterligere med 0,05 pst. Dette vil gi anslagsvis 250,0 mill. kroner i økte pensjonskostnader i 2016 for kommunesektoren.