Kommunestyret vedtok i sak 113/15 i møte 17. desember å øke investeringsrammen til Sjøfronten prosjekt 1122 (morselskap) med 10,0 mill. kroner i 2016 og 25,0 mill. kroner både i 2017 og 2018. Inndekningen skjer ved tilsvarende reduksjon av investeringsrammen til Molde idrettspark prosjekt 5537 (Molde Eiendom KF). Investeringstabellen er ikke oppdatert med vedtaket.

Tabellen over viser samlede investeringer og finansiering av disse for økonomiplanperioden 2016 - 2019 for Molde kommune og kommunale foretak. De forskjellige investeringene og finansiering av disse er nærmere omtalt under de respektive enheter eller foretak.

Samlet er det for perioden lagt opp til å investere for knappe 1,4 mrd. kroner. Av dette skal om lag 1,2 mrd. kroner finansieres med lån. I 2016 er det lagt opp til investeringer på 516,3 mill. kroner og av dette skal 442,8 mill. kroner finansieres med lån. Noe av investeringene vil bli finansiert med tilskudd fra andre, salgsinntekter og brukerbetalinger. Det vil si at noe av låneopptaket ikke blir finansiert gjennom kommunens driftsbudsjett via renter og avdrag.

For det første vil investeringer i Molde Vann og Avløp KF dekkes av brukerne, da dette er et selvkostområde. Det er lagt opp til en samlet investering på 122,7 mill. kroner i perioden og 50,2 mill. kroner i 2016. Videre er 300,0 mill. kroner startlån fra Husbanken der kommunen i utgangspunktet bare er en videreformidler av lån og dermed ikke vil få utgifter til dette låneopptaket med mindre tap på utlån oppstår. Også låneopptak til utleieboliger i Molde Eiendom KF skal finansieres av brukerne, gjennom husleie. Dette låneopptaket vil heller ikke medføre driftsbelastning for Molde kommune. Korrigert for dette blir lånefinansieringen samlet i perioden 606,7 mill. kroner og 256,6 mill. kroner i 2016.

Molde idrettspark og ny kulturskole er samarbeidsprosjekt med Møre og Romsdal fylkeskommune, hvor fylkeskommunen skal finansiere deler av prosjektene. Videre vil krisesenteret bli finansiert av alle deltagerkommunene. Finansieringsbidrag fra disse summerer seg til 83,7 mill. kroner i perioden og 43,7 mill. kroner i 2016. Korrigert for den delen av prosjektene som fylkeskommunen og andre kommuner skal dekke blir samlet lånefinansiering i perioden 523,0 mill. kroner og 212,9 mill. kroner i 2016.

Kjøp av tomtefelt til bolig og næring forutsettes finansiert gjennom fremtidig salg av tomter. Dette skal da være selvfinansierende. Korrigeres det for dette blir samlet lånefinansiering i perioden 442,0 mill. kroner og 191,9 mill. kroner i 2016.

Noen investeringer er forutsatt finansiert helt eller delvis gjennom trekk i driftsrammene til berørte enheter. Dette skyldes at enhetene vil få klare driftsmessige besparelser enten gjennom reduserte utgifter eller økte inntekter. ENØK-tiltak er eksempel på dette. Dette beløper seg til 40,8 mill. kroner i perioden og 10,7 mill. kroner i 2016. Det er også lagt inn at Moldebadet KF selv skal finansiere investering til sluttføring av møterom. Korrigeres det for dette blir ny lånefinansiering som belaster driften i Molde kommune 401,1 mill. kroner i perioden og 181,1 mill. kroner i 2016. Se tabell i vedlegget for en oversikt over hvilke investeringsprosjekt som vil belaste driftsbudsjettet gjennom økte finansutgifter.

Forsinkelser i pågående investeringsprosjekt er noe av grunnen til det høye investeringsnivået i 2016. Flere prosjekt har hatt tregere fremdrift i 2015 enn forutsatt. Dette betyr at disse prosjektene må få bevilget beløp, tilsvarende forsinkelsen, på nytt i 2016 for å kunne fullføres. Dette er anslått til å summere seg til 81,7 mill. kroner.

Forutsetninger for arbeidet med investeringsbudsjettet for 2016 - 2019

I utarbeidelsen av investeringsbudsjettet har fokusert vært på summen av de investeringsprosjekt som må dekkes gjennom kommunen eget budsjett. Dette gjelder de fleste investeringer i morselskapet, formålsdelen av Molde Eiendom KF og kirkelig fellesråd.

Forutsetningene for arbeidet med investeringsbudsjettet for kommende fireårsperiode har vært at kommunens lånegjeld ikke skal øke ut fra gjeldende økonomiplan eller at kommunens netto lånegjeld ikke skal øke. Bakgrunnen for denne forutsetningen er at finansutgifter som belaster kommunes driftsbudsjett, ikke skal øke. Når det gjelder renteutgiftene vil jo driftsbelastningen den enkelte år bli sterkt påvirket av rentenivået. Når det gjelder avdrag blir dette en forenkling som er korrekt på lang sikt. På kort sikt vil nivået på avdragene være bestemt av reglene for minimumsavdrag og at kommune skal betale like årlige avdrag på sine lån. Dersom avdragene i 2016 skal være på nivå med 2015, må låneopptak være lik investeringer som blir ferdig avskrevet i 2015.

Avdragene i 2016 er budsjettert til 72,2 mill. kroner og for hele perioden 314,7 mill. kroner (ikke deflatert). Skal disse tallene sammenlignes med nytt låneopptak, blir det mest korrekt å se på låneopptak uten korrigering for finansiering gjennom trekk i rammene til enhetene. Dette beløper seg til 191,9 mill. kroner i 2016 og 442,0 mill. kroner i perioden. Dette vil da si at lånebelastningen vil øke med 119,7 mill. kroner i 2016 og 127,3 mill. kroner i perioden. Økningen i 2016 skyldes blant annet fullføring av ny kulturskole og nybygg Vågsetra barne- og ungdomsskole. Men det er også planlagt tre nye, store investeringsprosjekt. Molde idrettspark og Sellanrå skole har byggestart i 2016 og vil være ferdig i 2018. Økt behov for nye barnehageplasser er forventet å oppstå noe seinere enn tidligere antatt, og er flyttet ut til 2018-2019.

Dersom Molde kommune skal unngå å få økte finansutgifter i driftsbudsjettet i denne økonomiplanperioden, må de store, nye investeringene utsettes til etter 2019. Det vil si Molde idrettspark og Sellanrå skole.

Når det gjelder de mange små investeringsprosjektene er disse i utgangspunkt begrunnet med at de er nødvendig for å ivareta tjenesteproduksjonen. Her er det snakk om å oppfylle krav og regler gitt i lov og forskrift og inngåtte avtaler, samt nødvendige tiltak for å ivareta en forsvarlig drift, herunder erstatte utslitte anleggsmidler. Noen av investeringer vil medføre reduserte driftsutgifter som vil finansiere økte finansutgifter. Dette betyr at en reduksjon i disse investeringene i utgangspunktet vil medføre at Molde kommune ikke greier å fylle alle krav og avtaler eller at reduksjonene ikke vil gi noen reell økonomisk effekt på driftsbudsjettet.

Videre tilsier erfaring at det er vanskelig å fange opp alle investeringsbehov utover i økonomiplanperioden for disse små, men nødvendige investeringene. Det vil som regel dukke opp nye behov inn mot budsjettåret som ikke var kjent to til tre år tidligere. Det kan derfor være rimelig å anta at investeringsbudsjettet for årene 2017-2019 vil bli større enn det som ligger inne i denne økonomiplanen.

Det har vært en streng vurdering av hvilke investeringsprosjekter som har blitt vurdert som absolutt nødvendig i perioden. I vedlegget er det en tabell som viser hvilke investeringsprosjekt som ikke har blitt prioritert. Dette med bakgrunn i kommunes økonomiske situasjon og at prosjektene ikke er vurdert som nødvendig med hensyn til et forsvarlig tjenestetilbud.

Investeringsbudsjettets bevilgninger

Kommunen skal budsjettere med de faktiske utgiftene investeringsprosjektene regner med å få for det enkelte år. Det er kun beløp ført opp i budsjettåret som er å anse som en bevilgning fra kommunestyret. Ubrukte midler fra tidligere år og beløp ført opp i de siste tre årene av økonomiplanen er ikke en bevilgning. Administrasjonen har kun lov til å benytte de beløp som er bevilget i budsjettåret. Det innebærer at eventuelle ubrukte lånemidler ved årsskiftet på enkeltprosjekt, må inndras. Dersom disse pengene skal benyttes i 2016, må de bevilges på nytt av kommunestyret for budsjettåret.

Momskompensasjon

Momskompensasjonen fra investeringer skal fra 2014 i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet. Tidligere ble hele eller deler av denne momskompensasjonen inntektsført i driftsregnskapet. Som følge av at all momskompensasjon fra investeringsprosjekt skal inntektsføres i investeringsregnskapet har kommuneloven blitt endret. Kommunene kan ikke ta opp lån som inkluderer momskompensasjonen. Det betyr at momskompensasjonen må gå til å finansiere deler av investeringene.

De beløp som er ført opp for de enkelte investeringsprosjekt i kommende tabeller er kommunestyrets bevilgning for budsjettåret. Dette er da den totale ramme til rådighet for administrasjon jf. punktet over. Deler av denne bevilgningen vil bli finansiert gjennom momskompensasjonen. Dette kommer klart frem i samletabellene over investeringer for morselskapet og de kommunale foretakene.

Kommunale foretak

Kommunale foretak skal ta opp lån til sine investeringer i morselskapet som her vil fungere som bank. Morselskapet som utlåner bærer i utgangspunktet risiko ved svingninger i rentenivået. Unntaket er Molde Havnevesen KF som selv foretar låneopptak. De er ikke inkludert i tallene her.

Driftsutgifter nye investeringer

Det er i det vesentlige ikke foreslått endringer i driftsutgifter som følge av nye investeringer. Driftskonsekvenser som følger utover rente- og avdragsutgifter, skal dekkes av enheten selv. I enkelte tilfeller dekker også enheten selv rente- og avdragsutgiftene ved investeringen. Nye rente- og avdragsutgifter kommer i all hovedsak som økte driftsutgifter og må dekkes av økning i kommunens totale driftsinntekter eller reduksjon i totale driftsutgifter.

Igangsetting av investeringsprosjekt, bestilling

Igangsetting av nye investeringsprosjekt, eller utvidelser av allerede igangsatte prosjekt, skal ikke skje før nødvendige avklaringer og utredninger er foretatt og nødvendige politiske vedtak er fattet. Igangsetting skal så skje på bakgrunn av skriftlig bestilling fra rådmannen ved kommunalsjef for plan og utvikling. Dette gjelder også for kommunens foretak.