Finansiering av innføringsklassene
Per 1. oktober 2015 er det 155 elever i grunnskolen som har enkeltvedtak om grunnleggende norsk. Dette er en liten nedgang fra forrige år. Hovedårsaken til nedgangen er nok nedlegging av asylmottaket i kommunen.
Gjennom vedtak i kommunestyret 13. november 2014, ble innføringsklassetilbudet utvidet. Elever ved 1. og 2. trinn er nå i målgruppen, og medfører at samlet elevtall i innføringsklassene har økt. Den økonomiske rammen ble ikke justert i samsvar med utvidelsen av antall elever i tilbudet. Økningen utgjør ca. 0,8 mill. kroner i inneværende år, og belaster fellesområdets midler til oppfølging av andre tiltak. Vedtak om økt bosetting av flyktninger i 2016 kan medføre flere elever i innføringsklassene neste år. Videre har skoleområdet registrerer spørsmål om utviding av dagens tilbud, mot mer vekt på morsmålsopplæring og to-språklig fagopplæring. De siste årene har Molde kommune vektlagt grunnleggende norsk gjennom etablering av tre innføringsklasser. Viser i denne sammenheng til St. meld.nr.16 (2006 - 2007) side 84:
«Særskilt norskopplæring skal være det fremste virkemidlet for elever som ikke kan følge undervisningen gitt på norsk. Morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring skal være sekundære hjelpemidler i norskopplæringen.»
Ved økt bosetting kan det bli nødvendig med en strengere vurdering og prioritering av hvem som skal få tilbud i innføringsklassene. Spørsmål rundt tilbud om morsmål og to-språklig fagopplæring må også vurderes. Trolig må flyktninger med kulturbakgrunn utenfor Europa prioriteres i innføringstilbudet. Dette vil utfordre kapasiteten for grunnleggende norskundervisning i den ordinære opplæringen.
Nye kompetansekrav for undervisning i basisfag
15. juni 2015 vedtok Stortinget endring av opplæringsloven § 10.2. med virkning fra 1. august samme år. For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må undervisningspersonell ha 30 studiepoeng, som er relevante for det aktuelle fag. På ungdomstrinnet er tilsvarende krav 60 studiepoeng. Kravet kommer i tillegg til tilsettingskravene. Det er skoleeier som har ansvaret for at kompetansekravene er oppfylt.
Skoleeier har ansvaret for å vurdere hva slags utdanning som kan sies å være relevant for å undervise i det aktuelle faget på det aktuelle trinnet. Det er mulig å fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag, dersom skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget.
Spesialundervisning i grunnskole
Kommunen har de siste årene hatt spesielt store utfordringer med oppfølging av spesialundervisningsfeltet. Høsten 2013 hadde 9,3 pst. av kommunens elever vedtak om spesialundervisning. I 2014 var tallet 9,0 pst. og 8,6 pst. når elever fra andre kommuner ved Tøndergård skole og ressurssenter var tatt ut. Foreløpige GSI-tall for 2015 viser at 8,0 pst. av kommunes elever har vedtak om spesialundervisning. Det synes som om antall elever med slikt vedtak er i ferd med å stabilisere seg. På ungdomstrinnet er det fortsatt en høg andel vedtak, men det er en nedgang fra 2014 til 2015. Målet er videreutvikling av pedagogisk praksis, med kvalitativt bedre opplæring for elevene som resultat.
Læremidler/IKT
Pedagogisk bruk av IKT er det sentrale målet med IKT i opplæringen. IKT er en av de grunnleggende ferdighetene som inngår i alle fag. Det er et stort behov for å skifte ut og oppdatere antall PC-er og nettbrett til elevene. Strategiplanen setter et klart mål for PC-tetthet i grunnskolen. Dette utløser et betydelig finansieringsbehov. Nytt skoleadministrativt system implementeres i løpet av høsten 2015. Systemet åpner for en bedre oppfølging og tettere integrasjon mellom ulike fagsystem. Det blir viktig å få gjennomført en målrettet opplæring for aktuelle målgrupper slik at systemets kapasitet kan utnyttes.
De senere årene har det kommet reviderte læreplaner i fagene engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Dette er sentrale, gjennomgående fag, hvor det er spesielt viktig at skolene har oppdaterte læremidler. Stramme driftsrammer på skoleområdet har vanskeliggjort nødvending innkjøp, og skolene får ikke fornyet nødvendige læremidler.
Skolesvømming, ny modell for hele kommunen
Høsten 2014 ble det iverksatt en ny modell med periodeundervisning høst og vår. Første skoleår med ny modell er nå gjennomført, med en kostnad på ca. 0,45 mill. kroner. Dette er noe mer enn stipulert. Revidert læreplan i kroppsøving, med økte krav til måloppnåelse, er iverksatt fra høsten 2015. Avsatt ramme gir ikke mulighet for utviding av tilbudet, og nye målkrav i læreplanen blir utfordrende å arbeide mot.
Leirskole
Bortfall av leirskoletilbudet var ett av innsparingstiltakene i økonomiplanperioden 2013 - 2016. Tiltaket utgjorde totalt 0,6 mill. kroner, fordelt med 0,2 mill. kroner per år fra 2014. I kommunestyrets budsjettvedtak i desember 2013 ble leirskole styrket i budsjettåret 2014 med 0,2 mill. kroner, men styrkingen ble ikke videreført ut økonomiplanperioden. Skoleområdet viderefører leirskoletilbudet, noe som fordrer omdisponeringer i skoleområdets samlede ramme.
Læringsmiljø
Skolene registrer at flere elever har psykiske utfordringer, noe som påvirker både læringsresultat, læringsmiljø og den enkelte elevs helse. Dette er en utvikling som har blitt forsterket de senere årene. Flere mener at økende prestasjonspress og kropp- og utseendepress er et resultat av verdier og forventninger, som elevene opplever både i og utenfor skolen. Langt flere jenter enn gutter opplever dette som vanskelig. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom prestasjonspress og mental helse.
Molde kommune ønsker å fremme en læringsorientert kultur ved sine skoler, hvor det vektlegges innsats og fremgang for den enkelte. Dette gir også større mulighet for forståelse og mening i læringsarbeidet. Skolen skal motivere til innsats, elevene må få oppleve fremgang, mestring og selvrespekt. Slik vil skolene være med på å forebygge psykiske plager.