Barneverntjenesten i Molde kommune er en interkommunal barneverntjeneste som ivaretar oppgaver innen barnevern for Molde, Midsund, Aukra og Eide kommuner. Molde kommune er samarbeidets vertskommune. Det foreligger også en rammeavtale for samarbeid i barneverntjenestene i de øvrige ROR-kommunene. Målet for samarbeid innen barnevern er å sikre en robust barneverntjeneste med høy kvalitet. Enhetens oppgave er å yte hjelp til barn, ungdom og deres familier, samt å gi råd og veiledning til samarbeidspartnere.
Målet for tjenesten er at brukerne skal få rett hjelp til rett tid og å bistå brukergruppen gjennom tverrfaglig samarbeid og utvikling.
Tjenesten skal sikre at barn og unge, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre skal tjenesten bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barnevernet gir råd og veiledning til foreldre, unge og samarbeidspartnere. Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å forhindre at barn får varige problemer ved å avdekke situasjoner som etter barnevernloven gir grunnlag for tiltak.
Det registreres en økning i antallet bekymringsmeldinger til barneverntjenesten. Alvorlighetsgraden i meldingene er økende. Det er blant annet en økning i meldinger som går på vold mot barn og vold i nære relasjoner. Det er også totalt sett en økning i antallet barn og unge som mottar hjelp utenfor hjemmet, enten som hjelpetiltak eller ved varige omsorgsplasseringer.
Institusjonsplasseringer
Den største økonomiske utfordringen for tjenesten er en økning i nye vedtak om institusjonsplassering. Sju av totalt ni plasseringer i institusjon er vedtatt i siste halvår 2015. Kommunens egenandel per institusjonsplass er per oktober 2015 kr. 780.000,- per år. Helårseffekten av ni institusjonsplassering vil i 2016 kunne bli på 6,2 mill. kroner. Nåværende institusjonsplasseringer trenger ikke å få en varighet ut 2016. Dette evalueres jevnlig for det enkelte barn, men det må for disse barna påregnes videre utgiftskrevende tiltak, da barna har særlig krevende omsorgsbehov. Blant institusjonsplasseringene er det både frivillige plasseringer (samtykke fra foreldre/ungdom) og tvangsvedtak.
Enheten har nærmiljøtiltaket U9K som har som et mål å forhindre institusjonsplasseringer. Tiltaket bidrar til at antallet institusjonsplasseringer ikke er enda høyre, men kapasiteten er begrenset og de samme ungdommene følges opp over flere år, også inn i et ettervern etter fylte 18 år. Dette er marginalisert ungdom med et særlig behov for tett oppfølging.
Fosterhjemsplasseringer
Netto antall fosterhjemsplasseringer (under 18 år) har ikke gått opp siden årsskiftet. Iberegnet de over 18 år er det imidlertid en økning i antallet barn som mottar fosterhjemstiltak. Det har i 2015 vært nye plasseringer, men noen er også gått ut og noen omgjort til ettervernstiltak (over 18 år). Nye plasseringer har større utgifter, dette kommer av etableringstilskudd og behov for frikjøp av fosterhjem i oppstartsfase. De fosterhjem som avsluttes er de fosterhjem som i utgangspunktet har lavest kostnad. Årprognose 2015 for fosterhjemsutgifter er 3,8 mill. kroner høyere enn regnskap 2013.
Hjelpetiltak
Enheten har i 2015 hatt et stort fokus på reduksjon i rene kompenserende tiltak. Dette har gitt en nedgang i antallet barn som mottar hjelpetiltak og reduserer utgiftene til kompenserende tiltak. Overføringsverdien for 2016 er svært usikker. Noen familier har et klart behov for kompenserende tiltak for å mestre omsorgsoppgaven. Terskelen er satt høyt for å innvilge dette, noe som kan bidra til at det kommer ny bekymringsmeldinger på barna som barnverntjenesten er pliktig til å undersøke på nytt.
Ettervern
Ungdom fra 18-23 som har hatt tiltak fra barnevernet før fylte 18 år har rett på videre bistand som ettervernstiltak. En stor andel av fosterbarna velger å motta denne hjelpen i form av fortsatt fosterhjemsoppfølging eller andre typer botiltak med oppfølging. Disse tiltakene anses som hjelpetiltak. Tiltakene er tilnærmet like kostnadskrevende som før barna fylte 18 år. Det har totalt sett vært en økning i 2015 på ungdom som mottar hjelpetiltak etter fylte 18, til tross for at flere også er avsluttet. Utgiftene overføres da fra fosterhjemsplasserte til ettervern. Dette betyr at reduksjonen i antallet barn i fosterhjem ikke gir en tilsvarende reduksjon i utgiftene.
Enslige mindreårige
Barneverntjenesten fatter plasseringsvedtak på enslige mindreårige. Direktekostnadene knyttet til enslige mindreårige belastes ikke barneverntjenestens budsjett. Enheten har imidlertid et betydelig merarbeid knyttet også til denne gruppen. Med en eventuell økning i mottak av enslige mindreårige vil det få konsekvenser for barneverntjenesten saksbehandlingskapasitet.
Administrasjonsutgifter
I 2015 måtte tjenesten for en periode leie inn ekstraressurser til utredning av barnevernssaker med en totalkostnad på 0,5 mill. kroner. Tiltaket reduserte antall fristbrudd på barnevernundersøkelser. Det ble i 2015 gjennomført reduksjon i reiseutgifter og utgifter til kurs og kompetansestyrking av ansatte som ga en økonomisk effekt. Reduksjon av driftsutgiftene i 2016 vil bli krevende og utfordres spesielt av et behov for kompetanseheving hos de ansatte. En økning av tolkeutgifter er også en økonomisk utfordring.
Det økende behovet for kostnadskrevende tiltak medfører også et større press på saksbehandlingskapasiteten og utfordrer barneverntjenesten på å komme tidlig nok inn med tiltak som kan forhindre at tiltak utenfor hjemmet er nødvendig. Barneverntjenesten iverksetter derfor nå kostnadskrevende tiltak opp mot hjemmet i flere familier som i større grad vil forbygge nye plasseringer, enn mindre omfattende tiltak. I en slik situasjon vil det være svært uheldig å redusere bemanningen i tjenesten.Av denne grunn og for å forhindre ytterligere fristoversittelser i tjenesteytingen er det i 2015 gitt dispensasjon fra tilsettingsstoppen. Av samme årsak anbefales det ikke at enheten går med vakanser i stillinger ved eventuelt sykefravær eller permisjoner.